Gå videre til innhold

Siste nytt

Kommende events

Sosiale medier

– Alle disse byggene er våre, mens kommunen har en praksis som går på å selge, rive eller la dem stå tomme og forfalle. Det må vi gjøre noe med. Byvandringene handler derfor om at folk skal legge merke til dem, tenke over dem og være bevisst på at Oslo kommune eier dem og at vi heller kunne brukt dem heller enn å selge eller la være å bruke dem. 

Karina Sletten er del av Høstutstillingen med prosjektet «Vandring, Oslo (2025)». Her arrangerer hun byvandringer til seks av 163 forlatte bygg som eies av Oslo kommune.

– Alle disse byggene er våre, mens kommunen har en praksis som går på å selge, rive eller la dem stå tomme og forfalle. Det må vi gjøre noe med. Byvandringene handler derfor om at folk skal legge merke til dem, tenke over dem og være bevisst på at Oslo kommune eier dem og at vi heller kunne brukt dem heller enn å selge eller la være å bruke dem. Karina Sletten er del av Høstutstillingen med prosjektet «Vandring, Oslo (2025)». Her arrangerer hun byvandringer til seks av 163 forlatte bygg som eies av Oslo kommune.

Hva vil det si å vise omsorg for et bygg og ta vare på det? Det er fortsatt mulig å melde seg på Vandring, Oslo med Karina Sletten, førstkommende lørdag 12.00. Deltakerne tas med til steder der det tidligere har vært sykehjem, kommunale boliger, atelier, industrianlegg, skoler og barnehager. Disse husene bærer på historier og minner fra tidligere beboere og brukere, men fungerer også som tidsvitner som kan si noe om kommunens eiendomsforvaltning og endringer i boligpolitikken.

Hva er egentlig skillet mellom «ordentlig» billedkunst, og kunst som faller «på utsiden»? Det finnes jo uttrykk for slike skiller – for eksempel kalles outsider art. Men stilt overfor maleriene til Arnkjell Ruud lurer jeg på hvor mye hold det er i denne type distinksjoner. Trengs de i det hele tatt? 

Kjetil Røed skriver om Ragnhild Nøstem Bergems film «Portrett»  som er del av et samarbeidsprosjekt ved samme navn, og som hører sammen med malerier av Arnkjell Ruud – som også vises på Høstutstillingen.

Hva er egentlig skillet mellom «ordentlig» billedkunst, og kunst som faller «på utsiden»? Det finnes jo uttrykk for slike skiller – for eksempel kalles outsider art. Men stilt overfor maleriene til Arnkjell Ruud lurer jeg på hvor mye hold det er i denne type distinksjoner. Trengs de i det hele tatt? Kjetil Røed skriver om Ragnhild Nøstem Bergems film «Portrett» som er del av et samarbeidsprosjekt ved samme navn, og som hører sammen med malerier av Arnkjell Ruud – som også vises på Høstutstillingen.

«Folk fortviler over hva Israel gjør på Vestbredden og i Gaza. Norske biskoper kimer med kirkeklokkene. På Øyafestivalen ropte folk «death, death to the IDF». Den unge Mia Sol Stølen brant sitt israelske pass offentlig, i solidaritet med palestinerne. Og Oljefondet prøver etter fattig evne å stanse bidraget til Israels massedrap på palestinerne.

Hva gjør så Nasjonalmuseet under Israels folkemord i Gaza og på Vestbredden?

I mai dette året, 2025, stiller Nasjonalmuseet ut et israelsk kunstverk. Et abstrakt teppe av Noa Eshkol, Mourning Carpet (After the Ma’alot School Massacre), som skal minnes at tre palestinere angrep okkupanten Israel engang i 1974.»

Kunstavisen publiserer innlegget Victor Lind holdt under panelsamtalen «Kunst og makt» i regi av Høstutstillingen, Statens kunstutstilling på Kunstnernes Hus 7. september 2025. Øvrige deltakere i panelet: Gelawesh Waledkhani, Katrine Dirckinck-Holmfeldt og ordstyrer Ina Blom. Foto: Kristine Jakobsen. 

Lenke i kommentarfelt.

«Folk fortviler over hva Israel gjør på Vestbredden og i Gaza. Norske biskoper kimer med kirkeklokkene. På Øyafestivalen ropte folk «death, death to the IDF». Den unge Mia Sol Stølen brant sitt israelske pass offentlig, i solidaritet med palestinerne. Og Oljefondet prøver etter fattig evne å stanse bidraget til Israels massedrap på palestinerne. Hva gjør så Nasjonalmuseet under Israels folkemord i Gaza og på Vestbredden? I mai dette året, 2025, stiller Nasjonalmuseet ut et israelsk kunstverk. Et abstrakt teppe av Noa Eshkol, Mourning Carpet (After the Ma’alot School Massacre), som skal minnes at tre palestinere angrep okkupanten Israel engang i 1974.» Kunstavisen publiserer innlegget Victor Lind holdt under panelsamtalen «Kunst og makt» i regi av Høstutstillingen, Statens kunstutstilling på Kunstnernes Hus 7. september 2025. Øvrige deltakere i panelet: Gelawesh Waledkhani, Katrine Dirckinck-Holmfeldt og ordstyrer Ina Blom. Foto: Kristine Jakobsen. Lenke i kommentarfelt.

Kontakter