Gå videre til innhold

Siste nytt

Sosiale medier

At det i 2026 må utformes egne verdiprinsipper for kunstnerisk arbeid, sier noe om hvor grunnleggende spørsmålet om betaling for kunstnerisk arbeid er.⁠ ⁠ For de fleste er det en selvfølge at arbeid honoreres. Likevel må dette fortsatt presiseres og forsvares i kunstfeltet.⁠ ⁠ I NBKs høringsinnspill og veiledende satser er dette konkretisert som et krav om at alt arbeid knyttet til utstillinger skal honoreres systematisk – fra produksjon og forberedelser til montering, formidling og andre oppgaver som følger utstillingsprosessen. Honorar skal ikke være symbolsk eller skjønnsmessig, men inngå som en reell del av økonomien i alle utstillingsoppdrag ved offentlig finansierte visningssteder.⁠ ⁠ ⁠ 🎥 Carsten Aniksdal

Azar Alsharif har snakket med Jumana Manna om Sebastia (2025), hennes verk for det nye Regjeringskvartalet. Det 800 kvadratmeter store bygulvet består utelukkende av gjenbrukt stein, donert fra kommuner over hele landet – fra kirker, kraftverk, festninger og rundkjøringer. I samtalen forteller Manna om antiekstraktivisme som bærende prinsipp, om tittelens forbindelse til Palestina, og om mottakelsen av verket.⁠ ⁠ Intervjuet, som først ble publisert i Billedkunst 1/2026, er nå tilgjengelig på nett.

I en kommentar i Klassekampen tar Sara Hegna Hammer til orde for at kunsthistorikere og andre fagpersoner fra kunstfeltet bør inn i komiteene som deler ut Statens kunstnerstipend. Det som i utgangspunktet kan høres ut som et rimelig forslag, blir problematisk om man ser på strukturene i kunstfeltet. Det Hegna Hammer overser, er at kunsthistorikere, kuratorer og museumsledere allerede har betydelig makt i kunstfeltet. «Konsekvensen vil ikke være et bredere kvalitetsbegrep, slik Hegna Hammer ser for seg, men vil i stedet bidra til å sementere kvalitetsbegrepet de store kunstinstitusjonene allerede praktiserer. Da risikerer man også at den kunsten som er eksperimentell, vanskelig eller framoverskuende, faller utenfor. Stipendordningen bør være en motvekt til markedet og institusjonene, og ikke en forlengelse av dem», skriver styreleder Geir Egil Bergjord i Klassekampen i dag.

«Komiteen ønsker å anerkjenne en særegen performancekunstner som jobber på et høyt kunstnerisk nivå. Hafslund kan vise til en bunnsolid og interessant praksis med mye aktivitet, både nasjonalt og internasjonalt. Over tid har hun vist god forståelse for performance som en egen retning i billedkunstfeltet» Natalie Price Hafslund får Anne og Jakob Weidemanns stipend 2026, som med en utbetaling på 400 000 kroner er et av Norges største stipender for kunstnere. Stipendet tildeles en kunstner som er midt i sin karriere og som har utmerket seg ved et enestående kunstnerskap. Gratulerer! Lenke til intervju og komiteens begrunnelse i kommentarfelt. Foto: Michael Friedel.

Kontakter