Gå videre til innhold

Siste nytt

Sosiale medier

Hvordan gi grunnskoleelever et varig engasjement for samtidskunst?⁠ ⁠ Kunstkringkastingen er Norske Billedkunstneres (NBK) flerårige formidlingsprosjekt for grunnskoleelever. Hvert år tar vi imot rundt 1000 elever på Høstutstillingen 🙌⁠ ⁠ Erfaringen er at elevene får stort læringsutbytte av å besøke utstillingen over flere år, møte ulike kunstnere og utforske idéer, materialer og spørsmål som ikke nødvendigvis har ett riktig svar. For å åpne dørene for samtidskunsten til barn og unge, vil vi fortsette å styrke samarbeidet mellom skoleverket og kunstfeltet. ⁠ ⁠ ⁠ 🎥 Carsten Aniksdal

Billedkunst nr. 2 2026 er ankommet fra trykkeriet og er snart på vei til postkasser, Narvesen-kiosker og Tekstallmenningen. Med Alfred Jarrys Père Ubu som en løs tematisk ledetråd undersøker nummeret hvordan avantgardens groteske og institusjonskritiske impulser både smuldrer opp og lever videre i dag. Med er også et portrettintervju med Vebjørn Guttormsgaard Møllberg og Agnes Guttormsgaard om deres unike samarbeid, samt samtaler med både Tori Wrånes og Eline Benjaminsen. Vi byr også på rikelig med dekning av Veneziabiennalen, nyhetssaker og anmeldelser. Bidrag fra: Azar Alsharif Geir Egil Bergjord Paulina Tamara Cid Marius Engh Joachim Aagaard Friis Ingrid Smevåg Gundersen Halvor Haugen Hjorth & Kjølaas Silje Rønneberg Hogstad Branislav Jakovljević Karin Nygård Beate Petersen Henrik Sørlid Benjamin Yazdan Redaksjon Nicholas Norton Tine Semb Design Blank Blank Studio og Silje Nes

I dag deltok Norske Billedkunstnere på høring i Familie- og kulturkomiteen om endringer i åndsverkloven.⁠ ⁠ Forslaget som nå behandles på Stortinget, vil få stor betydning for hvordan opphavsretten fungerer i møte med kunstig intelligens. For billedkunstnere handler dette om retten til å bestemme over egne verk, retten til vederlag – og om å sikre at kunstneres arbeid ikke brukes som gratis råstoff for teknologi som senere konkurrerer med dem i markedet.⁠ ⁠ Under høringen løftet Norske Billedkunstnere fram behovet for et sterkere vern av kunstnernes rettigheter i møte med den raske KI-utviklingen:⁠ ⁠ – Dette er ikke et avklart rettsområde. Tvert imot er usikkerheten så stor at Europaparlamentet nylig har tatt til orde for å gjenåpne direktivet for å tilpasse regelverket til den teknologiske virkeligheten vi står i dag.⁠ ⁠ Hvis lovgiver ikke bruker det nasjonale handlingsrommet til å sette tydeligere grenser, frykter vi at disse unntakene vil svekke opphavsrettsvernet på en måte som rammer de skapende kunstnerne hardt.⁠ ⁠ Vi må også forholde oss til det faktum at kommersielle KI-selskaper allerede har hentet ut enorme mengder opphavsrettsbeskyttet bildemateriale – uten samtykke og uten vederlag til rettighetshaverne.⁠ Dette er en ulovlig eksemplarframstilling – her har det rett og slett foregått ran på høylys dag. ⁠ ⁠ Proposisjonen bygger på en reservasjonsrett. Problemet er at reservasjonsretten forutsetter at kunstneren har kontroll over hvor og hvordan egne verk publiseres og deles. Men bilder av kunstverk spres kontinuerlig gjennom sosiale medier, presseomtale og tredjeparts delinger.⁠ ⁠ I praksis er det umulig for billedkunstnere å reservere seg. ⁠ At nye KI-aktører kontinuerlig dukker opp, krever oppdatering av kildekoder som fordrer både tid og teknisk kompetanse til å håndtere.⁠ Så lenge KI-selskapene holder treningsdataene sine helt skjult, har kunstnerne i realiteten ingen mulighet til å sjekke om eventuell reservasjon i det hele tatt blir respektert. ⁠ ⁠ Vi kan ikke akseptere et regelverk som skyver hele byrden, kostnaden og det tekniske ansvaret over på den enkelte kunstner.

At det i 2026 må utformes egne verdiprinsipper for kunstnerisk arbeid, sier noe om hvor grunnleggende spørsmålet om betaling for kunstnerisk arbeid er.⁠ ⁠ For de fleste er det en selvfølge at arbeid honoreres. Likevel må dette fortsatt presiseres og forsvares i kunstfeltet.⁠ ⁠ I NBKs høringsinnspill og veiledende satser er dette konkretisert som et krav om at alt arbeid knyttet til utstillinger skal honoreres systematisk – fra produksjon og forberedelser til montering, formidling og andre oppgaver som følger utstillingsprosessen. Honorar skal ikke være symbolsk eller skjønnsmessig, men inngå som en reell del av økonomien i alle utstillingsoppdrag ved offentlig finansierte visningssteder.⁠ ⁠ ⁠ 🎥 Carsten Aniksdal

Azar Alsharif har snakket med Jumana Manna om Sebastia (2025), hennes verk for det nye Regjeringskvartalet. Det 800 kvadratmeter store bygulvet består utelukkende av gjenbrukt stein, donert fra kommuner over hele landet – fra kirker, kraftverk, festninger og rundkjøringer. I samtalen forteller Manna om antiekstraktivisme som bærende prinsipp, om tittelens forbindelse til Palestina, og om mottakelsen av verket.⁠ ⁠ Intervjuet, som først ble publisert i Billedkunst 1/2026, er nå tilgjengelig på nett.

Kontakter