Gå videre til innhold

Siste nytt

  • Over 27 000 har besøkt Høstutstillingen – avsluttes i helgen med performancefestival

    Høstutstillingen trekker rekordmange besøkende – over 27 000 har allerede vært innom, noe som gjør dette til den mest besøkte utgaven av utstillingen på over et tiår. Norske Billedkunstnere (NBK) venter også stor pågang til helgen, når flere performanceverk står på programmet og Kunstnernes Hus feirer jubileum med fest.
    Lørdag 11. oktober kan besøkende oppleve en rekke performanceverk gjennom

  • Høstferiens høydepunkt – se Høstutstillingens program for den kommende uken

    Se utstillingen alle snakker om!Tilbringer du høstferien i Oslo? Da bør du ta turen til Kunstnernes Hus og det årets anmeldere blant annet kaller en usedvanlig engasjert høstutstilling som slår som en knyttneve.
    Lørdag 27. september13.00–13.20Sulekhasulekhasulekha | PerformanceSulekhasulekhasulekha er en danseperformance som kroppsliggjør erfaringer knyttet til det å eksistere mellom to ulik

  • Tore Magne Gundersen ble tildelt minnestipend på Høstutstillingen: «En tydelig, potetisk og unik stemme»

    Hvert år teller vi dem. De blir færre. Fuglene. Her sitter de og vagler på hodelignende, hule former i leire – hodene er snudd opp ned, 20 stykker på rekke og rad. Alle like langt fra hverandre, en repetisjon med variasjon.Tore Magne Gundersens bidrag til Høstutstillingen – Hodenes ensomhet – er 20 skulpturer i leire, som «bærer et mørke, som fuglene utnytter som reir, eller kanskje de vokter. En

  • Høstutstillingens grafikkpris går til Milton Mondal for verket «When the Root is Abandoned»: «Både lekent og tankevekkende»

    Milton Mondal deltar på Høstutstillingen for første gang. Under åpningsseremonien fredag 5. september fikk han Høstutstillingens grafikkpris for verket When the Root is Abandoned.
    – Mondals kunstverk fungerer som et komplekst «memento mori» som både er lekent og tankevekkende, uttaler juryen for prisen.
    Kunstneren benytter seg av cyanotypi – en gammel alternativ fotografisk trykkeprosess fr

  • Eline Benjaminsen mottok Den franske pris på Høstutstillingen

    Eline Benjaminsen tildeles Den franske pris på Høstutstillingen for Footprints in the Valley – et videoessay som avslører hvordan klimakvotemarkeder skaper illusjoner om grønn vekst mens urfolk fordrives fra sine landområder.
    «Med sensitivitet, presisjon og dyp politisk innsikt løfter denne kunstneren frem stemmene til dem som rammes hardest av meningsløse investerings­prosjekter, som lover oss

  • Årets debutant på Høstutstillingen: – Overbeviste juryen med poetisk, estetisk og aktuell dokumentar

    Under åpningen av Høstutstillingen på Kunstnernes Hus i Oslo ble det kunngjort at Astrid Ardagh tildeles Norske Kunstforeningers debutantpris 2025 for dokumentarfilmen On Air. Filmen tar publikum med til Norges arktiske øyer, der vi møter et miljø av radioamatører – skildret gjennom et poetisk samspill mellom bilde og lyd.
    «Billedspråket veksler mellom store tablåer, med kalde, isbelagte landsk

  • Stortingsvalget 2025: – Kunst er ikke noe vi kan vente med til «bedre tider»

    – Alle partiene sier at kunst og kultur er viktig, men i praksis ser vi gang på gang at kulturen er det første som kuttes når budsjettene skal strammes inn. Det er et paradoks, sier styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK), Geir Egil Bergjord.
    – Kunst er ikke et overskuddsfenomen, men en nødvendighet for et levende demokrati og et samfunn med kritiske stemmer. Når vi svekker kunstnernes mulig

Sosiale medier

«Hastemonteringen av Nassars verk er svært bekymringsverdig, da det kan antyde at direktørene for Norges mest synlige museum er tilbøyelige til å instrumentalisere kunsten de forvalter, for å forsøke å bedre sitt eget omdømme i møte med kritikk. I et intervju med Morgenbladet 18. september fortalte også Røynesdal at det var «naturlig» å kuratere Nassars verk «som et motstykke til Eshkols teppe». Følgelig skal det mye til at ikke de to verkene blir lest inn i en tid der verden er vitne til ødeleggelsen av livsgrunnlaget og kulturarven til palestinere på Gaza og Vestbredden, som del av pågående okkupasjon og folkemord.

Hvis Nasjonalmuseets kuratering av disse to kunstverkene siden mai i år er et resultat av de «lange linjene» museet arbeider med, slik direktørene hevder, ville det vært velkomment om museets ledelse tilrettela for formidlingen av disse linjene, samt at de ga kritiske stemmer svar på spørsmålene de har. Dette bør kunne forventes av ledelsen ved Norges største kunstinstitusjon.

Direktørenes uttalelser speiler ikke det faglige nivået, verdiene eller fellesskapet vi opplever å være en del av i vår arbeidshverdag. Slik risikerer de museets faglige legitimitet og tillit, både i kunst- og museumsverdenen og hos sitt publikum», skriver ansatte ved Nasjonalmuseet i Morgenbladet.

«Hastemonteringen av Nassars verk er svært bekymringsverdig, da det kan antyde at direktørene for Norges mest synlige museum er tilbøyelige til å instrumentalisere kunsten de forvalter, for å forsøke å bedre sitt eget omdømme i møte med kritikk. I et intervju med Morgenbladet 18. september fortalte også Røynesdal at det var «naturlig» å kuratere Nassars verk «som et motstykke til Eshkols teppe». Følgelig skal det mye til at ikke de to verkene blir lest inn i en tid der verden er vitne til ødeleggelsen av livsgrunnlaget og kulturarven til palestinere på Gaza og Vestbredden, som del av pågående okkupasjon og folkemord. Hvis Nasjonalmuseets kuratering av disse to kunstverkene siden mai i år er et resultat av de «lange linjene» museet arbeider med, slik direktørene hevder, ville det vært velkomment om museets ledelse tilrettela for formidlingen av disse linjene, samt at de ga kritiske stemmer svar på spørsmålene de har. Dette bør kunne forventes av ledelsen ved Norges største kunstinstitusjon. Direktørenes uttalelser speiler ikke det faglige nivået, verdiene eller fellesskapet vi opplever å være en del av i vår arbeidshverdag. Slik risikerer de museets faglige legitimitet og tillit, både i kunst- og museumsverdenen og hos sitt publikum», skriver ansatte ved Nasjonalmuseet i Morgenbladet.

I rom 76, med tittelen «På barrikadene», var det frå før verk av norske kunstnarar med stort politisk engasjement, som Per Kleiva og Kjartan Slettemark, saman med kunstverk som viser samisk rettighetskamp. På Nasjonalmuseets heimeside kan me lese: «I ‘På barrikadene’ (rom 76) rettes søkelyset mot den politiske og aktivistiske kunsten som vokste fram i 1960- og 70-årene. Dette er protestenes og frigjøringskampenes æra.»

– Denne debatten føregjekk lenge i vårt eige fagmiljø. Den direkte kritikken frå Victor Lind skapte ei forventning om ei klargjering frå Nasjonalmuseet, men museet har møtt Linds kritikk med ulne flosklar rundt ytringsfridomen. Det er som om museet gøymer seg bak det at kunstnarar skal ha ytringsfridom. Som om dette automatisk gjer deira eigen rygg fri. Denne saka angår fleire enn oss kunstnarar, sier styreleder Geir Egil Bergjord til DAG OG TID.

– Eshkols verk fortel berre éi side av historia. Dagen etter det palestinske terroråtaket på skulen gjennomførte israelske fly eit hemnåtak, ifølgje BBC, og bomba sju palestinske flyktningleirar, der fleire titals sivile palestinarar vart drepne og langt over 100 vart skadde. For ordens skuld: Eg kritiserer ikkje Eshkols verk. Eg kritiserer at Nasjonalmuseet, i dagens geopolitiske klima, gjer denne kurateringa utan nokon reell diskurs. Det er difor lett å forstå at Victor Lind reagerer og brukar sterke ord.

I rom 76, med tittelen «På barrikadene», var det frå før verk av norske kunstnarar med stort politisk engasjement, som Per Kleiva og Kjartan Slettemark, saman med kunstverk som viser samisk rettighetskamp. På Nasjonalmuseets heimeside kan me lese: «I ‘På barrikadene’ (rom 76) rettes søkelyset mot den politiske og aktivistiske kunsten som vokste fram i 1960- og 70-årene. Dette er protestenes og frigjøringskampenes æra.» – Denne debatten føregjekk lenge i vårt eige fagmiljø. Den direkte kritikken frå Victor Lind skapte ei forventning om ei klargjering frå Nasjonalmuseet, men museet har møtt Linds kritikk med ulne flosklar rundt ytringsfridomen. Det er som om museet gøymer seg bak det at kunstnarar skal ha ytringsfridom. Som om dette automatisk gjer deira eigen rygg fri. Denne saka angår fleire enn oss kunstnarar, sier styreleder Geir Egil Bergjord til DAG OG TID. – Eshkols verk fortel berre éi side av historia. Dagen etter det palestinske terroråtaket på skulen gjennomførte israelske fly eit hemnåtak, ifølgje BBC, og bomba sju palestinske flyktningleirar, der fleire titals sivile palestinarar vart drepne og langt over 100 vart skadde. For ordens skuld: Eg kritiserer ikkje Eshkols verk. Eg kritiserer at Nasjonalmuseet, i dagens geopolitiske klima, gjer denne kurateringa utan nokon reell diskurs. Det er difor lett å forstå at Victor Lind reagerer og brukar sterke ord.

«Det er grunn til å stille spørsmål ved Ingrid Røynesdals faglige integritet. Et nasjonalmuseum kan ikke være nøytralt i alle sammenhenger – det må balansere kunstens frihet med konteksten den settes i. Det må Røynesdal erkjenne», skriver styreleder Geir Egil Bergjord i Aftenposten i dag. 

Nasjonalmuseet fjerner kjente politiske verker av norske kunstnere for å gi plass til et verk som bygger opp under okkupasjonsmakten Israels narrativ. Det er ikke nøytralt, som Røynesdal hevder. Og denne kurateringen krever en forklaring utover floskler fra Røynesdal om «kunstens ytringsrom».

«Det er grunn til å stille spørsmål ved Ingrid Røynesdals faglige integritet. Et nasjonalmuseum kan ikke være nøytralt i alle sammenhenger – det må balansere kunstens frihet med konteksten den settes i. Det må Røynesdal erkjenne», skriver styreleder Geir Egil Bergjord i Aftenposten i dag. Nasjonalmuseet fjerner kjente politiske verker av norske kunstnere for å gi plass til et verk som bygger opp under okkupasjonsmakten Israels narrativ. Det er ikke nøytralt, som Røynesdal hevder. Og denne kurateringen krever en forklaring utover floskler fra Røynesdal om «kunstens ytringsrom».

Kontakter