Hilde Tørdal: Alt kan konkretiseres!

Kulturdebatt var for en gangs skyld prioritert under årets utgave av Arendalsuka. Med opptil flere debatter hver dag, la Kulturrådet og store deler av organisasjonslivet seg i selen for å belyse kultur som politikkområde – og partiene ble utfordret på kulturpolitikk.

Kunstnerøkonomien har ikke vært et prioritert område i kulturpolitikken, noe både Engerutvalget slo fast i sin evaluering av åtte års kulturløft, og rapporten Kunstens autonomi og kunstens økonomi fra 2015 bekreftet. Det er på tide med en solid og treffsikker kunstnerpolitikk, som tar utgangspunkt i hva feltet selv mener er de beste løsningene.

Kunstnerundersøkelsen 2013 fra Telemarksforsking, viste at befolkningen generelt nøt godt av en lønnsoppgang på nesten 23 prosent mellom 2006–2013, mens kunstnerne i samme periode hadde en nedgang på 15 prosent i kunstneriske inntekter. Kunstnergruppene hadde altså opplevd en negativ lønnvekst på nesten 40 prosent, en nedgang som har ført kunstnere ut av øvingslokalene og atelierene, og inn i ikke-kunstnerisk arbeid.

At partiene nå ønsker å satse på kunst og kunstnere tar vi som en selvfølge, og vet at publikum kan forstå dette spesielle politikkområdet dersom vi ordlegger oss forståelig.

Norske Billedkunstnere (NBK) og resten av de 18 kunstnerorganisasjonene som representerer Kunstnernettverket, gikk sammen om debatten «Alt kan konkretiseres» – om kunstnerpolitikken spesielt. Målet var å få politikerne til å konkretisere hvilke tiltak de tror vil bedre kunstnernes inntekter og arbeidsvilkår. Vi utfordret dem på seks punkter:

1. Enkel tilgang til kunst og betaling for bruken

Vi tok opp noen av hovedproblemene ved endringsforslaget i den foreslåtte revisjonen av åndsverkloven. Behandlingen er utsatt og trukket tilbake til ny behandling etter at Stortinget avviste de forslagene kunstnerorganisasjonene høylytt protesterte mot i våres. Politikerne viste stor forståelse for kunstnernes poenger og lovet å ta innspillene med seg i behandlingen. Det gjelder følgende punkter:

Kunstnernes rettmessige andel av inntektene når noen tjener penger på våre verk

Ufravikelig rett til rimelig vederlag

Mulighet til å tilsidesette urimelige kontraktsvilkår

Styrking av de nordiske systemene for kollektiv forvaltning og avtalelisens

2. God kunst til alle barn

Da tidligere kulturminister Thorhild Widvey (H) opprettet Kulturtanken var det et premiss at man skulle få i stand en tariffavtale med alle kunstnere, slik at samtlige som jobber for Den kulturelle skolesekken (DKS) får like betingelser. I etterkant har departementet oppdaget at dette ikke lar seg gjøre: Kulturtanken er ikke oppdragsgiver for DKS-produksjoner – det er det KS (tidligere Kommunenes Sentralforbund) som er, og nå til sammen 428 primærkommuner og 19 fylkeskommuner. De har ikke vært villig til å forhandle med Kunstnernettverket om en helhetlig tariffavtale for alle landets fylker og kommuner. Premisset for reformen og for en sentral del av det som skulle være Kulturtankens mandat, faller dermed bort. Vi spurte hvordan Stortinget nå vil forholde seg til dette? Til svar fikk vi gode signaler om at KS må forhandle og at Stortinget vil ta grep for å sikre dette.

Vi tok også opp spørsmålet om kompetansekrav for lærere i estetiske fag i skolen og ba om en styrking av disse fagenes posisjon. Vi ønsker gjeninnføring av obligatorisk opplæring i estetiske fag i lærerutdanningen. Timeantallet må opp, og kunst må bli prioritert.

3. Bedre stipendordninger

Vår treårige lønnsreform (initiert i forslag til statsbudsjett fra de visuelle organisasjonene) er inne i sitt siste og avgjørende år for å nå et nivå på 50 prosent av norsk gjennomsnittlig heltidslønn, både for arbeidsstipendene og for kunstnere som har Garantiinntekt (GI) / 10-årig arbeidsstipend. Reformen innebærer dermed en forskriftsendring som tillater dette høyrere nivået også for GI og de 10-årige arbeidsstipendene. I tillegg vil vi knytte stipendene til statlig lønnsvekst. Geir Jørgen Bekkevold (KrF) mente at vi da burde se på om arbeidsstipendene kunne gi mulighet for å være medlem i Statens pensjonskasse (SPK), noe også vi har ønsket.

4. Norsk kunst ut i verden

Vi etterspurte en helhetlig strategi for kulturens plass i utenrikspolitikken med tilbakeføring av kutt, styrking av Utenriksdepartementets (UD) midler til kulturfremme samt finansieringen av Norwegian Arts Abroad, slik at forvalterorganisasjoner som Office for Contemporary Art Norway (OCA), Music Norway med flere kan gjøre mer for å fremme norske kunstnere utenlands. De frie søkbare midlene (Stikk-midlene) for kunstnere må økes for å gi flere kunstnere mulighet til å nå sitt internasjonale potensial. Vi kritiserte også halveringen av budsjettet de siste fire årene og ba politikerne gjenopprette og styrke utestasjonene, blant annet ved å gjeninnsette kulturattachéene som har mistet jobben som følge av regjeringens kutt.

5.Like sosiale rettigheter

Kunstnerne trenger å få på plass i det sosiale sikkerhetsnettet som andre yrkesaktive i landet har tilgang på. Vi ønsker lik opptjening av trygderettigheter og pensjon, uavhengig av om man er arbeidstaker, frilanser og/eller selvstendig næringsdrivende. Vi ba om rett til 100 prosent sykelønn etter 17. dag for selvstendig næringsdrivende (fra høsten av blir det innført 75 prosent) og full uttelling for innbetalte avgifter for frilansere selv om man har tilleggsinntekt som næringsdrivende.

Dette er kompliserte spørsmål, og vi ba derfor også om en utredning av pensjonsløsninger for kunstnere som blant annet vurderer hvorvidt oppdragsgivere (ikke kun arbeidsgivere) også skal betale inn pensjon for oppdragstakere, samt ideen om personlig pensjonskonto.

6. Bedre lønnsomhet og mindre byråkrati

Foruten å forenkle regelverk og rapportering, slik at mer tid kan gå til å skape og utøve kunsten, ba vi konkret om at kunstnere skal få betaling og rettigheter som lønnstagere når arbeidssituasjonen tilsier det, og om innføring av minstefradrag for selvstendig næringsdrivende.

Debatten viste at det er helt klart at vi har med oss flertallet på Stortinget for alle disse sakene, men vi ser også at det mangler en del kunnskap om de konkrete tiltakene som faktisk vil bidra til å bedre kunstnernes inntekter og muligheter for å jobbe og vise kunsten både nasjonalt og internasjonalt. Viljen er der, så det er derfor svært viktig for alle kunstnerorganisasjonene å fortsette det lobbyarbeidet vi gjør, holde åpne debatter og få våre poenger ut i media – uansett hvordan sammensetningen blir på Stortinget og hvilken regjering vi får.

NBK vil også fortsette forhandlingene om en ny og bedre innrettet utstillingsvederlagsavtale mellom Staten og kunstnerorganisasjonene, følge opp den statlige piloten for utstillingshonorar, arbeide for innretningen av den nye kunstnerassistentordningen og forskriftsendringen som må på plass, for å nevne noe.

Ny kulturmelding

I høst vil Norske Billedkunstnere i tillegg følge den nye kulturmeldingen og gjennom gode innspill få fokus på skreddersydde og smarte løsninger for fremtiden, slik at kunstnerne kan løftes opp og frem og brukes overalt i samfunnet. Kunstnerne og kunsten representerer en kraft som skal være en helt sentral del av løsningene fremover.

I den sammenheng anbefales Unge Kunstneres Samfunds (UKS) nyutgitte pamflett Å leve av kunsten på det varmeste. Den ble klokt nok delt ut til alle politikerne etter at debatten var over.

Jeg håper alle har fått et godt innblikk i partienes kunstnerpolitikk og benytter stemmeretten den 11. september.

Godt valg!