Gå videre til innhold
Kunstnerorganisasjonenes statsbudsjettsinnspill for 2023:  -  Vi forventer den samme ambisiøse satsingsviljen overfor dem som skaper innholdet

Nyhet -

Kunstnerorganisasjonenes statsbudsjettsinnspill for 2023: - Vi forventer den samme ambisiøse satsingsviljen overfor dem som skaper innholdet

Etter år med blå kulturbudsjetter, store investeringer i museumsbygg og moderate forventninger fra kunstnerne, håper mange at tiden nå er kommet for et vesentlig løft av kunstnerøkonomien. Her er kunstnerorganisasjonenes liste over de mest tiltrengte tiltakene.

Norske Billedkunstnere (NBK), Norske Kunsthåndverkere (NK), Forbundet Frie Fotografer (FFF) og Samisk Kunstnerforbund – Sámi Dáiddačehpiid Searvi (SDS) har, som tidligere, sendt inn et felles innspill til statsbudsjettet for 2023.

Forrige uke var regjeringen samlet til budsjettkonferanse, og de første planene for statsbudsjettet 2023 ble lagt. Dette blir det første budsjettet regjeringen virkelig har hatt tid til å planlegge, og det er knyttet stor spenning til om Anette Trettebergstuens kulturdepartement kan leve opp til de mange valgløftene.

– Regjeringens kulturpolitiske vilje og ambisjoner vil i stor grad defineres av dette budsjettet, sier Ruben Steinum, styreleder i Norske Billedkunstnere.

Fire nødvendige punkter

Regjeringen slår fast i Hurdalsplattformen at den vil «styrke kunstnerøkonomien og legge til rette for at kunstnere og kulturarbeidere får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter». For å nå dette målet mener kunstnerorganisasjonene at det er spesielt fire punkter som må på plass:

  1. Utstillingsøkonomireform: Øremerkede midler til utstillingshonorar, revidere vederlagsavtalen og gi institusjonene mulighet til å gi produksjonsstøtte til kuntnere. Behovet for en omfattende reform er prekært, og har vært det lenge.
  2. Statens kunstnerstipend: 140 nye hjemler til visuelle kunstnere, innføre fast lønnsvekst for stipendene og et satt mål om tilsvarende opptrapping de tre kommende årene.
  3. Regional satsing: Øke regionale prosjektmidler visuell kunst, sikre statlig finansiering av kunstsentrene og innkjøp av norsk og samisk samtidskunst. Dette er nødvendige tiltak for å styrke infrastruktur og stimulere til aktivitet i hele landet.
  4. Det frie feltet – Produksjon og formidling: Styrking av Norsk Kulturråds midler til visuell kunst, og økt driftstilskudd til visningssteder.

Disse fire er rangert etter hvordan kunstnerorganisasjonene anser viktigheten av tiltakene.

Norske Kunsthåndverkere (NK) og NBK har over flere år dokumentert nødvendigheten av et betydelig økonomisk løft for å kunne etablere en bærekraftig utstillingsøkonomi som vil gjøre utstillingsvirksomhet inntektsgivende. Dette er med andre ord av svært stor viktighetsgrad.

Må levere

Det har tidligere kommet positive signaler fra regjeringen, men ord uten handling er lite verdt, mener Steinum.

– De må vise at de faktisk har noe å komme med. Om de ennå ikke makter å levere vesentlige tiltak mot en kunstnerøkonomireform, vil det gå på tilliten løs.

Disse forventningene er delt av alle kunstnerorganisasjonene som er med i dokumentet. I introduksjonen til dokumentet skriver de:

«Vi nærmer oss åpningen av det nye Nasjonalmuseet sommeren 2022, som vil markere en historisk satsing på formidling av visuell kunst. Vi forventer at regjeringen viser den samme ambisiøse satsingsviljen overfor de mange kunstnerne i det visuelle feltet – de som skaper innholdet.»

Les hele innspillet her!



Emner

Kategorier

Pressekontakt

Håvard Holmefjord

Håvard Holmefjord

Pressekontakt Kommunikasjonsrådgiver (vikar) Presse og kommunikasjon +47 41 00 34 75

Rett til fri kunst. Rett til ytringsfrihet. Rett til beskyttelse av åndsverk.

Norske Billedkunstnere (NBK) er fagorganisasjonen for profesjonelle billedkunstnere i Norge.

Norske Billedkunstnere
Akersgata 7
0158 Oslo
Norge