Gå videre til innhold
Ruben Steinum. Foto: Jannik Abel.
Ruben Steinum. Foto: Jannik Abel.

Pressemelding -

– Ingen tegn til bedring av kunstnerøkonomien i statsbudsjettet

Idet den sittende regjeringen takker for seg, blir forhåpentligvis fraværet av en reell satsning på kunstnerpolitikk også historie.

– Etter åtte år med regjeringskonstellasjonene under Erna Solberg står kunstnerne så å si på samme sted, sier styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK) Ruben Steinum.

Et tydelig uttrykk for den den manglende prioriteringen av kunstnerøkonomien, er den stadig utsatte kunstnermeldingen.

Det foreslåtte kulturbudsjettet for 2022 viser nemlig ingen tegn til en vilje til å bedre kunstnerøkonomien eller styrke finansieringen av kunstfeltet til tross for at behovet har vært velkjent i en årrekke.

Et underfinansiert kunstfelt

I kunstnerøkonomiutredningen Kunstnerens autonomi og kunstens økonomi fra 2015 var den tydelige nedgangen i inntektsutviklingen til kunstnere dokumentert. Spesielt dårlig stilt var de visuelle kunstnerne. I Kulturutredningen 2014 het det blant annet at: «Området for billedkunst, kunsthåndverk og offentlige rom er et av områdene på det statlige kulturbudsjettet med svakest økonomisk vekst etter innføringen av Kulturløftet. Området preges av å være et felt hvor det ikke har skjedd så mye nytt i politikken etter 2005 – med unntak av planene for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design».

Siden 2014 har de statlige driftsbevilgningene til institusjonene på det visuelle kunstfeltet mer enn doblet seg. Bevilgningene har økt med over 700 millioner i perioden, hvorav Nasjonalmuseet alene har hatt en økning på over 600 millioner.

– Dette kan etterlatt inntrykk at kunstfeltet har blitt overøst med penger deler av perioden, men det gjelder riktignok nesten bare Nasjonalmuseet. Realiteten er at kunstfeltet er underfinansiert, og at mangelen på finansiering rammer kunstnere hardest ettersom de ender med å jobbe for nesten ingenting. Nå må kunstnere og resten av det visuelle kunstfeltet vises samme ambisiøse satsningsviljen.

Betryggende med programfestet kunstnerøkonomireform

Arbeiderpartiets hovedprioritet er en kunstnerøkonomireform, har partiets kulturpolitiske talsperson Annette Trettebergstuen tidligere uttalt.

– Det er betryggende at dette er programfestet, ikke minst fordi dette behovet også har blitt uttrykt flere ganger av partiene som nå utgjør flertallet på Stortinget. Denne reformen bør fungere som et skikkelig oppgjør med den manglende betalingen av kunstnere. Kunstnere må sikres utstillingshonorar for jobben de gjør, utstillingsvederlag for visningen av kunsten samt produksjonsmidler til å skape kunstverkene. Vi trenger en kunstnerøkonomireform for å kunne en mulighet til å velge kunstneryrket på bakgrunn av egnethet, vilje og innsats fremfor sosioøkonomisk bakgrunn.

Statsbudsjettet 22: Noen relevante tall om kunstnerøkonomien

    Kunstnerstipendene.  Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 6,6 millioner kroner til etablering av 20 nye arbeidsstipendhjemler.

    Arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 283 210 kroner til 290 570 kroner. Det innebærer at stipendsatsen vil øke med 7 360 kroner fra 2021 til 2022, som tilsvarer en økning på om lag 2,6 pst. Antallet hjemler foreslås økt fra 536 til 556.

    NBK har bedt om etablering av 140 stipendhjemler til det visuelle feltet. Den årlige tildelingsprosenten for statlige arbeidsstipender bør være på minimum 35 prosent. Stipendene må til enhver tid tilsvare minst 50 prosent av gjennomsnittsinntekten i Norge, og sikre pensjonssparing. De årlige tildelingene til de visuelle kunstnere ligger gjennomgående langt under snittet for alle kunstnere. Rundt 10 % av kunstnere innen alle kunstfelt som søkte statlige arbeidsstipend i 2021 fikk tilslag på søknaden. For de visuelle kunstnerne ligger snittet for tildelingene i løpet av de siste årene på omtrent 6,5 prosent.

    Utstillingshonorar. Bevilgningene til utstillingshonorarordningen blir på 6 millioner kroner. Det er en betydelig nedgang siden i fjor, da beløpet lå på 9 millioner. Pilotordningen med utstillingshonorar ble innført for å sikre at kunstnere får rimelig betaling for arbeid med utstillinger.

    I våre undersøkelser kom det frem at på de 53 visningsstedene med statlig finansiering vises det om lag 100 000 kvadratmeter samtidskunstsutstillinger, med verk av omlag 2000 kunstnere. For å finansiere betaling av honorar til kunstnere for alle disse utstillingene er det behov for 74,5 millioner kroner.

    Se også NBKs kunstpolitiske krav

    Emner


    Norske Billedkunstnere (NBK) er fagorganisasjonen for profesjonelle billedkunstnere i Norge. NBK arbeider for å ivareta billedkunstnernes faglige, ideelle, økonomiske og sosiale rettigheter og interesser. NBK arrangerer Høstutstillingen – Norges største arena for presentasjon av norsk samtidskunst, og fungerer videre som innstillingsorgan for statlige og andre stipend- og støtteordninger for billedkunstnere. Norske Billedkunstnere eier og utgir fagbladet Billedkunst.

    Pressekontakt

    Katrine Sviland

    Katrine Sviland

    Pressekontakt Kommunikasjonsleder Pressekontakt / nettredaktør 938 83 600

    Rett til fri kunst. Rett til ytringsfrihet. Rett til beskyttelse av åndsverk.

    Norske Billedkunstnere (NBK) er fagorganisasjonen for profesjonelle billedkunstnere i Norge.

    Norske Billedkunstnere
    Akersgata 7
    0158 Oslo
    Norge