«Vi trenger et tvisyn på kunstens ytringsfrihet hvor både provokasjonen og det solidariske rommet får plass»

Gjennom hele 2020 vil tidsskriftet Billedkunst utforske aspekter ved forholdet mellom kultur og ytringsfrihet. 

«Ytringsfriheten kan være myk og hard, romme fantasi, utopi og virkelighet; kunsthistorie og kunstvirkelighet; gift eller medisin (eller begge deler)», skriver redaktør Kjetil Røed sin første leder i år. 

«Billedkunst mener vi trenger et tvisyn på kunstens ytringsfrihet hvor både provokasjonen og det solidariske rommet får plass, som jeg forsøker å skissere noen linjer til i min artikkel i dette nummeret. Jon Benjamin Tallerås gir oss en annen – men like tvisynsk – inngang til i sin byvandrende artikkel «Subtil motstand». Her er det ikke polaritetene og brytningene som definerer teksten, men mellomrommet, nyansene som sirkulerer innen forskjellige posisjoner uten å identifiseres med noen av dem. Poesiens mykhet og motstandens tagg i ett. Halvor Haugen og Nina Schjønsby — skriver seg inn i dette mellomrommet fra en annen vinkel: Fantasiens. Skal vi tenke en tanke til ende eller se ting klart for oss, må vi noen ganger dikte opp virkeligheten, eller deler av den, i en slik form at rekkefølgen på tingene samsvarer med det vi vil finne ut av. Spekulativ fiksjon, kaller de det». 

Første utgave i 2020 – Opprør eller solidaritet? er ute nå. 

En av debattene som satte sinnene i kok på begynnelsen av 2020, var ordskiftet rundt Lars Eltons kommentar til Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling 2019. Teksten var opprinnelig publisert på Kunstavisen.no, men ble avpublisert av egen redaktør rett etter. Billedkunst trykker den på ny, uredigert, med kommentarer av Vilde H. Horvei og Anders Eiebakke.

– Temaet for årets Billedkunst er ytringsfrihet – og en viktig del av den frie ytring er at dokumentene som diskuteres er tilgjengelig for offentligheten. Å skjule eller holde unna slike dokumenter er kontraproduktivt. Billedkunst velger derfor å republisere Lars Eltons avpubliserte artikkel i kunstavisen.no på ny av den enkle grunn at den har skapt debatt og ethvert ordskifte i offentligheten trenger å ha tilgang til teksten som ansporet til samtalen, sier Røed.

– Vi, som redaksjon, mener altså at dette er et helt essensielt dokument for videre diskusjon. I denne sammenhengen er hensikten med andre ord, i første rekke, å gjøre dokumentet tilgjengelig.