Gå videre til innhold

Siste nytt

Sosiale medier

I dag deltok Norske Billedkunstnere på høring i Familie- og kulturkomiteen om endringer i åndsverkloven.⁠ ⁠ Forslaget som nå behandles på Stortinget, vil få stor betydning for hvordan opphavsretten fungerer i møte med kunstig intelligens. For billedkunstnere handler dette om retten til å bestemme over egne verk, retten til vederlag – og om å sikre at kunstneres arbeid ikke brukes som gratis råstoff for teknologi som senere konkurrerer med dem i markedet.⁠ ⁠ Under høringen løftet Norske Billedkunstnere fram behovet for et sterkere vern av kunstnernes rettigheter i møte med den raske KI-utviklingen:⁠ ⁠ – Dette er ikke et avklart rettsområde. Tvert imot er usikkerheten så stor at Europaparlamentet nylig har tatt til orde for å gjenåpne direktivet for å tilpasse regelverket til den teknologiske virkeligheten vi står i dag.⁠ ⁠ Hvis lovgiver ikke bruker det nasjonale handlingsrommet til å sette tydeligere grenser, frykter vi at disse unntakene vil svekke opphavsrettsvernet på en måte som rammer de skapende kunstnerne hardt.⁠ ⁠ Vi må også forholde oss til det faktum at kommersielle KI-selskaper allerede har hentet ut enorme mengder opphavsrettsbeskyttet bildemateriale – uten samtykke og uten vederlag til rettighetshaverne.⁠ Dette er en ulovlig eksemplarframstilling – her har det rett og slett foregått ran på høylys dag. ⁠ ⁠ Proposisjonen bygger på en reservasjonsrett. Problemet er at reservasjonsretten forutsetter at kunstneren har kontroll over hvor og hvordan egne verk publiseres og deles. Men bilder av kunstverk spres kontinuerlig gjennom sosiale medier, presseomtale og tredjeparts delinger.⁠ ⁠ I praksis er det umulig for billedkunstnere å reservere seg. ⁠ At nye KI-aktører kontinuerlig dukker opp, krever oppdatering av kildekoder som fordrer både tid og teknisk kompetanse til å håndtere.⁠ Så lenge KI-selskapene holder treningsdataene sine helt skjult, har kunstnerne i realiteten ingen mulighet til å sjekke om eventuell reservasjon i det hele tatt blir respektert. ⁠ ⁠ Vi kan ikke akseptere et regelverk som skyver hele byrden, kostnaden og det tekniske ansvaret over på den enkelte kunstner.

At det i 2026 må utformes egne verdiprinsipper for kunstnerisk arbeid, sier noe om hvor grunnleggende spørsmålet om betaling for kunstnerisk arbeid er.⁠ ⁠ For de fleste er det en selvfølge at arbeid honoreres. Likevel må dette fortsatt presiseres og forsvares i kunstfeltet.⁠ ⁠ I NBKs høringsinnspill og veiledende satser er dette konkretisert som et krav om at alt arbeid knyttet til utstillinger skal honoreres systematisk – fra produksjon og forberedelser til montering, formidling og andre oppgaver som følger utstillingsprosessen. Honorar skal ikke være symbolsk eller skjønnsmessig, men inngå som en reell del av økonomien i alle utstillingsoppdrag ved offentlig finansierte visningssteder.⁠ ⁠ ⁠ 🎥 Carsten Aniksdal

Azar Alsharif har snakket med Jumana Manna om Sebastia (2025), hennes verk for det nye Regjeringskvartalet. Det 800 kvadratmeter store bygulvet består utelukkende av gjenbrukt stein, donert fra kommuner over hele landet – fra kirker, kraftverk, festninger og rundkjøringer. I samtalen forteller Manna om antiekstraktivisme som bærende prinsipp, om tittelens forbindelse til Palestina, og om mottakelsen av verket.⁠ ⁠ Intervjuet, som først ble publisert i Billedkunst 1/2026, er nå tilgjengelig på nett.

I en kommentar i Klassekampen tar Sara Hegna Hammer til orde for at kunsthistorikere og andre fagpersoner fra kunstfeltet bør inn i komiteene som deler ut Statens kunstnerstipend. Det som i utgangspunktet kan høres ut som et rimelig forslag, blir problematisk om man ser på strukturene i kunstfeltet. Det Hegna Hammer overser, er at kunsthistorikere, kuratorer og museumsledere allerede har betydelig makt i kunstfeltet. «Konsekvensen vil ikke være et bredere kvalitetsbegrep, slik Hegna Hammer ser for seg, men vil i stedet bidra til å sementere kvalitetsbegrepet de store kunstinstitusjonene allerede praktiserer. Da risikerer man også at den kunsten som er eksperimentell, vanskelig eller framoverskuende, faller utenfor. Stipendordningen bør være en motvekt til markedet og institusjonene, og ikke en forlengelse av dem», skriver styreleder Geir Egil Bergjord i Klassekampen i dag.

Kontakter