Manglende vilje til regulering fra forvaltningen og et lite gjennomtenkt politisk forslag

Finansdepartementet har sendt ut en høring hvor regjeringen foreslår at momsfritaket for terapiformene som kommer inn under Lov om alternativ behandling skal opphøre fra 1.1.2021. Samtidig har 8 stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet fremmet sitt eget forslag om moms. Ifølge begge forslagene vil også autorisert helsepersonell som gjør alternativ behandling bli momspliktig.

Se kildehenvisninger nederst.

Disse forslagene er av natur ulike, men ingen av disse vil bidra til annet enn å vanskeliggjøre situasjonen for de som mangler gode behandlingstilbud fra helsevesenet for sine helseutfordringer. Dagens regelverk er ikke perfekt, men før det fremmes et forslag om innføring av moms trenges det en grundig evaluering av hvordan dagens lovgivning fungerer samt utredning av hvilke konsekvenser innføring av moms vil få for pasientene og for sektoren generelt.

ET ØNSKE OM EN LETTERE HVERDAG FRA FORVALTNINGEN?
Det er forståelig at Finansdepartementet kan ønske å fjerne et unntak som skaper byråkratiske utfordringer hvis det ikke finnes gode grunner for ekstraarbeidet. Et sentralt spørsmål i deres høringsnotat, er om unntaket er til nytte som reguleringsverktøy innen sektorer som kommer inn under andre departementer. Dersom helsemyndighetene hadde gitt innspill til Finansdepartementet om at de ønsker et fortsatt unntak for alternativ behandling for å påvirke eller styre utviklingen av bransjen, så hadde trolig ikke alternativ behandling blitt tatt med i høringen som også omfatter forslag om fjerning av momsfritaket for kosmetisk kirurgi og behandling.

Ifølge høringsnotatet er helsemyndighetenes innspill at de har «et ønske om å iverksette tiltak for å unngå at formålet med registerordningen svekkes» ved å fjerne koblingen mellom registrering og avgiftsunntaket. Videre, sier de:

«Formålet med registeret for utøvere av alternativ behandling er et ønske om økt profesjonalisering, bedre ivaretakelse av forbrukerhensyn og pasientsikkerhet»

«Ordningen innebærer ingen offentlig godkjenning eller kvalitetsvurdering verken av behandlingsformer eller den enkelte utøver.»

Tilsammen blir dette en selvmotsigende argumentasjon. Fjerning av avgiftsunntaket vil direkte svekke registerordningen siden dette fjerner den viktigste motiverende faktor for at organisasjoner og terapeuter ønsker ordningen. Så lenge helsemyndighetene ikke ønsker at ordningen skal utvikle seg i retning av å bli en instans med kvalitetsvurdering, så kan det heller ikke fungere slik at det vil øke profesjonalisering og bedre pasientsikkerhet.

FORVIRRENDE REPRESENTANTFORSLAG
Det er mye uklart i forslaget fra 8 av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter med tittelen «Tiltak mot kvakksalveri og bedre prioritering av helseressurser». Dette forslaget kan tolkes på flere måter. Er det et ønske om å ramme alle terapeuter som gjør terapiformer som kommer inn under Lov om alternativ behandling, selve loven, eller er det ment bare å ramme et lite mindretall som i sitt virke ikke tar hensyn til lovverket?

Fra forslagets innledning:

«I verste fall er dette kvakksalveri, der sårbare menneskers håp om hjelp misbrukes for profitt. I de øvrige tilfeller er det etter forslagsstillernes syn ikke snakk om helsetjenester, men velværetjenester»

Senere i forslaget står det:

«I tillegg ser forslagsstillerne at det kan være yrkesgrupper som i dag er oppført i det frivillige registeret for alternativ behandling, som kan anses å drive helsetjenester.»

Bastante meninger i første sitat som de selv motsier i det andre.

I sitt forslag viser de selv at den nødvendige lovgivningen for å håndtere denne bransjen allerede er på plass. Burde det ikke da være mer relevant å søke kunnskap for å finne ut om dette er et problem, enn å be om en stortingsmelding om kvakksalveri?

Når det gjelder moms er forslagsstillerne stort sett på linje med høringen fra Finansdepartementet, de ønsker moms også for autoriserte terapeuter som bruker alternative behandlingsformer, men de åpner for at enkelte behandlingsformer skal kunne anses som helsehjelp. Hvis dette går igjennom vil vi være tilbake til situasjonen rett før momsfritaket ble knyttet til registerordningen i 2009. Da vil forvaltningen måtte bruke ressurser for å håndtere en strøm av søknader fra ulike terapiformer om å komme med i «helsehjelp»-gruppen.

Dersom det er velværebehandlinger og religiøs helbredelse forslagsstillerne anser som et store problem, kan dette lett bli håndtert ved å innføre krav om medisinske fag for momsfritak. Det vil si, ta i bruk merverdiavgiftsunntaket som et regulerende virkemiddel!

Kildehenvisninger:

• Finansdepartementets saksnr. 19 / 2280 av 22.06.20:
  Høringsnotat. Forslag om merverdiavgiftsplikt ved omsetning av alternativ behandling,kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling.
• Representantforslag 153 S (2019-2020):
  Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, Lene Vågslid, Tore Hagebakken, Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Hege Haukeland Liadal, Maria Aasen-Svensrud og Jan Bøhler om tiltak mot kvakksalveri og bedre prioritering av helseressurser.