Nyhet —
Kronikk: Svinenæringen trenger investeringsstøtte som reflekterer omstillingsbehovet
Svinebøndenes vilje til å investere i mer moderne produksjon er stor. Men det er ikke potten til investeringsstøtte. Skal vi få fart på omleggingen til SPF, som er en friskere og mer klimavennlig gris, må det mer prioriteres mer investeringsstøtte til gris for å møte svinebøndenes ambisjoner.
Det har vært en økning av potten til investeringsstøtte til landbruket de siste årene. Det er bra, men ettersom potten var tom allerede tidlig på året i flere fylker, sier det seg selv at støttenivået er for lavt.
Samfunnet har høye krav til både landbruket og svineproduksjon. Høy produksjon av god kvalitet. Lave klimagassutslipp. God dyrevelferd.
Svineprodusentene stiller også høye krav til seg selv. De vil drive bedre og på nye måter. For mange er SPF en naturlig vei til begge deler. SPF som driftsform kan dokumentere med både en friskere gris og bedre produksjonsresultater. Derfor er 30 prosent av all norsk svineproduksjon blitt lagt om til SPF på få år.
Hva er SPF? |
| SPF er betegnelsen på den høyeste helsestatusen en svinebesetning kan ha i Norge. SPF står for spesifikk patogenfri. Det innebærer at grisene kommer fra besetninger som er helt fri for spesielle smittestoff. Hvilke smittestoff det er snakk om kan variere fra land til land, men i Norge betyr SPF at besetningen skal være fri for:
Den norske svinepopulasjonen ble erklært fri for smittsom grisehoste for ca. ti år siden, og svinedysenteri, nysesjuke og skabb forekommer svært sjelden. I den norske svinepopulasjonen er det derfor APP som er den største utfordringen. |
Omleggingen har nærmest gått av seg selv. Viljen og interessen blant bøndene er der, men begrenses av tilgang på kapital. Mangel på investeringskapital rammer spesielt unge bønder som ønsker å ta over gården og modernisere svineproduksjonen. Målet om 100% SPF innen 2030 nås ikke når midler til investeringsstøtte er en brøkdel av behovet.
SPF-besetninger er det tiltaket som har størst effekt på dyrehelse og klimagassreduksjon. Sjukdomsfrie griser som vokser opp i et beskyttet miljø, forblir friske og trenger ikke å behandles med antibiotika. Dermed går fôrforbruket ned og grisen får et betydelig lavere klimaavtrykk.
Grisen er viktig, og dens betydning er undervurdert i det norske matsystemet. Den er viktig som næringskilde, trenger kun norske fôrråvarer, små besetninger er spredt over det meste av landet, og bidrar til sikker tilgang på kjøtt i kriser og krig. Uten grisen som inntektskilde for norske bønder ville vi ikke hatt dagens distriktslandbruk.
Store deler av norsk svineproduksjon er bygget for gårsdagens krav. Mye av bygningsmassen stammer fra forrige store investeringsbølge på 2000-tallet. Behovet for oppgradering passer med moderniseringsmulighetene SPF gir. Utfordringen ligger i en betydelig kostnadsvekst. Et smågris-hus som i 2015 hadde en kostnad på 12 millioner har i dag mer enn doblet seg! Da sier det seg selv at inngangsbilletten for nye produsenter og nybygg er for høy. Kostnaden vil trolig øke enda mer fremover på grunn av høyere priser og potensielt økte arealkrav.
Svineprodusenter henter 98 prosent av inntektene direkte fra markedet, og lener seg i liten grad på tilskudd. De planlegger med fornuftige driftsplaner, men trenger risikoavlastning ved større investeringer. Norsvin har sammen med markedsaktørene og fylkeskommunene sørget for støtte til å bygge opp regional kompetanse på SPF - det er veldig bra. Disse initiativene må følges opp med investeringsmidler til enkeltprodusenter slik at de kan legge om til SPF.
Investeringsbehovet ved SPF innebærer ofte samtidig ombygging eller investering til oppgraderte eller nye driftsbygg. Dette gjelder særlig for smågrisprodusentene der kostnadene ved sanering blir høye. For at flere produsenter av smågris skal ta seg råd til omlegging, er det avgjørende at svineprodusentene også får noe av tilskuddet gjennom jordbruksavtalen. Investeringsstøtte er særlig viktig for å sikre rekruttering. Unge bønder ønsker å satse på mer moderne driftsformer som SPF-drift.
I fjorårets jordbruksoppgjør ble midler til SPF-omlegging for første gang tatt med i de nasjonale føringene for investeringsmidler (IBU-midler). Det er bra. Men skal svineprodusentene levere på ambisjonene til både storsamfunnet og seg selv, trenger de at det prioriteres investeringsmidler som reflekterer ambisjonene. Vi frykter for konkurransekraften til svineprodusenter og landbruket hvis myndighetene ikke bidrar til en ønsket og påkrevd modernisering.
Vår oppfordring til myndighetene og partnerskapene er: Legg til rette for vekst og forbedringer i næringen. En investering for å løfte norsk svineproduksjon vil lønne seg for alle! For bonden, for klimareduksjon, for bedre dyrevelferd og for matproduksjon over hele landet.
