Importerte varer på gifttoppen!

Endelig kan vi lansere oppdatert liste over sprøytegift i mat, basert på norske tall. Økologisk er fortsatt best i test. Får du ikke tak i økologisk? Velg norsk!

Økologisk Norge lanserer nå sin oppdaterte liste over sprøytegift i mat. Vårt mål er at forbrukerne kan få mer kunnskap, og kan være med og påvirke slik at vi får mer økologisk og mer norskprodusert mat i butikkene. Mattilsynets nyeste tall for rester av sprøytegifter viser lite tegn til bedring når det gjelder sprøytegiftrester i konvensjonell mat. Importerte varer tar de fleste av topplasseringene i årets liste. De verste kommer øverst.

– Vi bør spise mer frukt og grønt. Ved å velge mest mulig økologisk, kan vi samtidig minske mengden skadelige miljøgifter vi får i oss. Vi i Økologisk Norge ønsker å hjelpe forbrukerne. Derfor har vi oppdatert vår liste, og kommer til å fortsette med dette i årene fremover, sier Markus Lohne Hustad, daglig leder i Økologisk Norge.

Rips, rosiner og sitrus på topp

Importert rips tar førsteplassen blant varene med høyest innhold av sprøytegifter. Alle de ti ripsprøvene som ble tatt, inneholdt to eller flere sprøytemiddelrester, opptil ni ulike i en og samme prøve.

Rosiner, sitrus og druer fyller opp de neste topp-plasseringene. På den positive siden kan vi melde at alle prøver av barnemat, spirer, bygg og havre, samt hodekål og rødbete var uten funn av giftrester.

– 48 prosent av grønnsakene og hele 96 prosent av frukten vi får kjøpt i Norge, er importert, ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt. Og mengden av de farligste sprøytegiftene i mat fra EU øker kraftig, særlig hormonforstyrrende stoffer og gifter som kan påvirke nervesystemet og skjoldbruskkjertelen, noe som gjør fostre og barn spesielt utsatt, sier Markus Lohne Hustad.

Cocktaileffekten, en undervurdert risikofaktor

Økologisk Norge er bekymret for cocktaileffekten og at det er på tide med nye, norske risikovurderinger basert på ny forskning.

– I eldre rapporter (publisert i 2008 og 2012) mente Vitenskapskomitéen for mattrygghet, VKM, at helserisiko på grunn av cocktaileffekten i praksis var et lite problem i Norge. Men de har ikke undersøkt dette siden 2012, utover å bekrefte at deres egen rapport fra 2008 fremdeles var gyldig. Men det har tilkommet ny forskning siden dette, som gjør deres metoder utdaterte. Vi mener cocktaileffekten er en undervurdert risikofaktor for folkehelsa.

Fra Skitten Nitten til Sprøytegift i mat

Vi har valgt å endre navn på listen vår, fra Skitten Nitten til Sprøytegift i mat. Vi har fått tilbakemeldinger og bekymringer fra bransjen om at de mener at vi påvirker forbrukere til å spise mindre frukt og grønt, og at vi ved å bruke ordet «Skitten» undergraver produkter fra konvensjonelt norsk landbruk. Ingen av disse tingene er noe vi ønsker, og vi er lydhøre overfor kritikk. Derfor velger vi å endre navn på listen.

– I årets liste har vi ikke skilt mellom frukt og grønnsaker. Én samlet liste gjør det lettere å vise hvordan importerte varer troner på toppen, og at det er der vi finner de mest problematiske antall og typer av sprøytegifter, sier Hustad.

Vi står stødig i ønsket om å opplyse folket om hvordan de kan velge best mulig mat for sin egen helse og for sine nærmeste. Derfor fortsetter vi å publisere resultatene fra Mattilsynets rapporter og fortsetter å opplyse om at folk må utvise forsiktighet i omgang med sprøytegifter fra maten de spiser.

Kilder:

• Mattilsynets rapport for 2021, utgitt oktober 2022: Overvåkingsresultater for plantevernmiddelrester i næringsmidler 2021
• VKM: Rosiner fra Tyrkia utgjør helserisiko for barn: Kombinasjonseffekter av plantevernmiddelrester i mat | Mattilsynet
• VKM: Siste vurdering av kombinasjonseffekter.

Nyere forskning på kombinasjonseffekter, etter 2013:

• Metabolic Effects of a Chronic Dietary Exposure to a Low-Dose Pesticide Cocktail in Mice: Sexual Dimorphism and Role of the Constitutive Androstane Receptor
• Reduced sperm counts in rats exposed to human relevant mixtures of endocrine disrupters
• Combined exposure to low doses of pesticides causes decreased birth weights in rats
• Combined exposures to bisphenols, polychlorinated dioxins, paracetamol, and phthalates as drivers of deteriorating semen quality