Den 24. oktober 2025 arrangeres Nasjonal skolehagekonferanse for aller første gang. Dette er første gangen en nasjonal skolehagekonferanse avholdes i Norge. Her møtes lærere, skoleledere, forskere,beslutningstakere og andre fagfolk for å dele erfaringer, forskning og inspirasjon om hvordan skolehager kan bli en viktig del av framtidens skole.
Konferansen finner sted på Sentralen i Oslo
Styret i Økologisk Norge har ansatt Kari Marte Sjøvik som ny daglig leder. Sjøvik har hatt rollen som fungerende daglig leder det siste halvåret, og har i denne perioden vist seg som en svært kompetent og engasjert leder med dyp forståelse for organisasjonens arbeid og mål.
Denne uken leverte Økologisk Norge sine innspill til jordbruksoppgjøret. Beskjeden er tydelig - den økologiske produksjonen må økes skal vi nå det tallfestede målet om 10 prosent økologisk produksjon innen 2032.Et tallfestet mål for norsk økologisk produksjon er endelig på plass, og det må synes i årets jordbruksoppgjør.
Etter mange års iherdig arbeid fra Økologisk Norge, faglaga og andre engasjerte aktører har et flertall i Stortinget kommet til enighet om et økomål: 10 % av landets landbruksareal skal være økologisk innen 2032. Dette er en seier for bønder, forbrukere, miljøet og ikke minst fremtidige generasjoner!
Kari Marte Sjøvik tiltrer som fungerende daglig leder i Økologisk Norge mens Markus Lohne Hustad er i permisjon.
Er mer skolehage på timeplanen en løsning på skolens mange utfordringer? I 2020 ble den nye læreplanen for grunnskolen lansert, med oppfordringer om mer konkret, praktisk og tverrfaglig undervisning. Skolehagen er en ypperlig arena for å utforske disse verdiene på en praktisk og håndgripelig måte.
Jordbrukets forhandlingsutvalg påpeker at økologisk produksjon har en sentral funksjon som pådriver innen miljø og bærekraft i norsk landbruk, en spydspissfunksjon i sitt krav til staten.
Hva sier kravet om økologisk landbruk
Jordbrukets forhandlingsutvalg påpeker at økologisk produksjon har en sentral funksjon som pådriver innen miljø og bærekraft i norsk landbruk, en spydspissfunksjon. <
Hvordan kan vi stimulere til økt etterspørsel etter norskproduserte økologiske varer? Dette spørsmålet stiller landbruksminister Geir Pollestad til landsmøtet i Økologisk Norge. Et betimelig spørsmål som åpner for mange muligheter.
Ambisiøse mål for økologisk produksjon og offentlige innkjøp av norsk økologisk mat er nødvendig for å bidra til et mer bærekraftig landbruk. Å satse på mi
Den nasjonale etterspørselen etter økologisk melk øker, og Tine trenger mer økologisk melk. Samtidig har Tine sagt opp avtaler med åtte økologiske melkeprodusenter i Nord-Norge, og tappelinjen for økologisk melk er lagt ned. Dette er også i ferd med å skje i Rogaland. Produsenter i sentrale strøk på Østlandet og i Trøndelag prioriteres, der det er lett og tilgjengelig frakt.
Men mar
Et enstemmig landsmøte gjenvalgte Stina Mehus som styreleder for Økologisk Norge for den neste landsmøteperioden 2024-2025 søndag 14. april.
Jeg takker landsmøte for tilliten, og jeg gleder meg til å ta fatt på jobben vi skal gjøre sammen for å løfte økologisk produksjon i den neste landsstyreperioden, sier Mehus.
Selvforsyning og beredskap står på dagsorden for de som engasjerer se
Prisen går til en person eller gruppe av personer som fremmer meitemarkens trivsel og utbredelse i Kongeriket Norge. Den eller de som tildeles “Årets Meitemark” har rett til å kalle seg “Hedersmeitemark” og kan tiltales som det samme. Hedersprisen "Årets Meitemark” deles ut en gang i året av Økologisk Norge
En verdig vinner
Nina Berge er en verdig mottaker av Økologisk Norge
Økologisk Norge erfarer at flere, både mindre og større aktører i dagligvaremarkedet, oppgir betydelig vekst i omsetningen av økologiske varer, og mer enn det som fremkommer i årets rapport fra Landbruksdirektoratet.
Klarer vi å ta vare på matjorda vår uten at nye generasjoner tilegner seg kunnskap om hva matproduksjon faktisk er?
Å dyrke etter økologiske prinsipper er rimeligere, morsommere og bedre både for deg og naturen. Det går ut på å dyrke på lag med naturen, og ikke imot den. Her er 7 dyrketips til deg fra Økologisk Norge.
Hva kan gi mer lykke, mer dyrking og spising av lokale, bærekraftige grønnsaker og attpåtil tryggere økonomi for bonden? Det høres ut som en drøm. Men det er altså andelslandbruk. Når du er med i et andelslandbruk, får du være med på å planlegge hva som skal dyrkes, bestemme hvor mange dugnadstimer hvert medlem må bidra med og prisen for en andel dette året. De som vil ha andeler, avgjør dette i
Begrepet regenerativt landbruk har vokst massivt i bruk de siste årene, og det er bra at jordhelse får mer oppmerksomhet. Men hva er egentlig forskjellene mellom økologisk og regenerativt landbruk? Og kan begrepet misbrukes?
Pressemelding ØKOUKA
Økouka er tilbake, og vi feirer mangfoldet innen norsk økologisk mat og landbruk i hele landet. Gjennom formidling av råvarer, kunnskap og inspirasjon retter uka seg mot alle som ønsker å lære mer om bærekraftig matproduksjon. Økouka er en nasjonal begivenhet som samler forbrukere, bønder, matprodusenter, restauranter, og barn og unge for å feire økologisk mat og fremme e
Nå er det skolestart, og mange barn møter en digitalisert skole, med eksponering for skjermer og stillesitting. Barna våre trenger å koble seg til naturen og lære viktige ferdigheter for å bedre deres fremtidige helse og velvære. Tiden er inne for å satse på skolehagen!
Barn og unge tilbringer uforholdsmessig mye tid foran skjermer. Dette kan føre til en rekke problemer, inkludert s
-Vi er ambisiøse og jobber for at alle barn i Norge etter hvert får mulighet til å lære om matproduksjon gjennom å dyrke i egen skolehage. Derfor er vi nå så utrolig fornøyde med at ytterligere 15 000 elever nå får skolehage gjennom vårt prosjekt sier Markus Lohne Hustad, daglig leder i Økologisk Norge.
- Skolehagen har et enormt potensial til å bidra til barnas kunnskap og forståelse av
De som nå jobber hardest for å innføre et forenklet regelverk rundt dyrking av mat basert på GMO-er er hverken bønder eller forbrukere.
Nye genteknologier
blir fremmet som løsninger på sult, klima og miljø. I Norge har vi så langt vært heldige, og hverken hatt genmodifiserte organismer (GMO) eller de nyere genredigerte organismene på jordet, eller på bordet. Dette takket være stren
