Skolehagen er en nødvendig motvekt i en digital tidsalder

Nå er det skolestart, og mange barn møter en digitalisert skole, med eksponering for skjermer og stillesitting. Barna våre trenger å koble seg til naturen og lære viktige ferdigheter for å bedre deres fremtidige helse og velvære. Tiden er inne for å satse på skolehagen!

Barn og unge tilbringer uforholdsmessig mye tid foran skjermer. Dette kan føre til en rekke problemer, inkludert stillesittende livsstil, redusert konsentrasjonsevne og svekket sosial interaksjon. Utviklingen av skjermbruk i skolen skal nå evalueres og vurderes, og i revidert budsjett for 2023 ble det satt av 120 millioner ekstra til fysiske bøker. Det er bra! Men la oss ikke glemme skolehagene, kort fortalt et dyrkingsområde som brukes til undervisning om natur, Den som representerer en verdifull og nødvendig arena for å gi barn muligheten til å oppleve hvordan mat dyrkes, naturen fungerer, og vennskap formes i den virkelige verden, utenfor den virtuelle. 

Gjennom forrige århundre var skolehagen en naturlig del av skolehverdagen, og på 1960 tallet hadde hele 98 % av grunnskolene i Oslo en. Så sent som i 1984 hadde fortsatt 80 av 88 grunnskoler i Oslo 8 skolehage. I dag har ca. 60 % av de tidligere skolehagene blitt omdisponert til byggeformål. Skolehager og dyrking i skolen har forsvunnet sammen med mye annen praktisk læring. Men det er mange grunner til å revurdere og igjen satse på skolehager.

Elever som deltar i skolehageundervisning har bedre forståelse for miljøspørsmål og naturens systemer enn elever som ikke gjør det, viser forskning fra Wistoft ved Aarhus universitet i 2011. Studier har vist at barn som deltar i skolehageprogrammer, ofte viser forbedret faglig ytelse og økt motivasjon for læring.

I 2017 viste forskning utført av Nele Huys fra Belgia at å være ute i skolehagen fører til mer fysisk aktivitet, og et flertall av barn synes det er gøy å jobbe fysisk ute. I en kartlegging fra Norges idrettshøyskole og Folkehelseinstituttet fra 2018 er andelen barn som oppnår anbefalingen om 60 minutters aktivitet hver dag synkende. En undersøkelse fra Exeter medisinske universitet, som så på 40 forskningsartikler knyttet til helseaspektene av skolehager, viste at ved selvrapportering melder barn som har hatt skolehager at de spiser mer grønnsaker og frukt, og at de spiser mer av dette når de har dyrket maten selv.

Skolehager tilbyr også en sosial arena der barn kan samarbeide og kommunisere med hverandre. En studie fra Danmark viser at skolehageundervisning bidrar til økt fellesskapsfølelse, økt selvrespekt og forbedrede sosiale ferdigheter. Utendørs undervisning skaper en annen dynamikk i både elevgruppa og undervisningen enn inne i et klasserom. I tillegg har forskning vist at eksponering for naturmiljøer kan ha en positiv innvirkning på barns mentale helse. Tid brukt utendørs og i naturen har blitt knyttet til redusert stress, bedre konsentrasjonsevne og forbedret velvære. Skolehager gir barn en unik mulighet til å oppleve naturen på nært hold og dra nytte av dens terapeutiske virkning.

Skolehagen representerer overveldende fordeler for barnas utvikling og trivsel. Barn får en unik mulighet til å koble seg på naturen, fremme fysisk aktivitet, utvikle sosiale ferdigheter, styrke akademisk læring og bygge sunne spisevaner. Dette gjør skolehager til en verdifull ressurs i dagens digitale tidsalder, der barns skjermbruk kan være overveldende.

Foreldre over hele landet ønsker en mer praktisk skole. ,I lokalvalget i september bestemmes det hvem som skal legge føringene for skolen våre barn skal starte på de neste årene. Satser dine lokalpolitikere på skolehagen?

Referanser

Habib, D., & Doherty, K. (2007). Beyond the garden: Impacts of a school garden program on 3rd and 4th graders. Seeds of Solidarity: 2-14

Huys, N., De Cocker, K., De Craemer, M., Roesbeke, M., Cardon, G., & De Lepeleere, S. (2017). School Gardens: A Qualitative Study on Implementation Practices. International journal of environmental research and public health, 14(12), 1454.doi:10.3390/ijerph14121454

Huys, N., De Cocker, K., De Craemer, M., Roesbeke, M., Cardon, G., & De Lepeleere, S. (2017). School Gardens: A Qualitative Study on Implementation Practices. International journal of environmental research and public health, 14(12), 1454. doi:10.3390/ijerph14121454 .

Ohly, H.; Gentry, S.; Wigglesworth, R.; Bethel, A.; Lovell, R.; Garside, R. (2016). A systematic review of the health and well-being impacts of school gardening: Synthesis of quantitative and qualitative evidence. BMC Public Health 2016, 16, 36.

Wistoft, K., Roed Otte, C., Stovgaard, M. & Breiting, S. (2011). Haver til Maver-Et studie av engasjement, skolehaver og naturformidling. Århus Universitet: Institut for utdannelse og pedagogikk.