Mali: Timbuktu er full av frykt og overgrep

Av Fadimata Alainchar, Timbuktu i Mali

Fadimata Alainchar jobber og bor i Guinea-Bissau, hvor hun er landdirektør for Plan Guinea-Bissau. Hun var nylig på besøk i den krigsherjede byen Timbuktu for å besøke venner og familie. Dette er hennes øyenvitneskildring etter at islamistene har inntatt byen.

Hjembyen min har endret seg fra å være et sted fylt med fred, glede og kjærlighet til å bli et sted med preget av beskyldninger, frykt og overgrep. Når du kommer inn til byen så møtes man av et skilt. Her stod det tidligere: "Velkommen til Timbuktu - byen med de 333 helgener". Nå står det "Velkommen til Timbuktu - porten til sharia". Når jeg leser dette, innser jeg hva jeg kan forvente meg. 

Mennene er traumatisert
Nå er kvinnene forpliktet til å skjule seg inne i husene sine, eller dekke til kroppen helt dersom de går ut. Hvis ikke blir de tatt til fange, og risikerer å bli voldtatt uten at det får noen konsekvenser. Mennene er traumatisert. De ønsker ikke skam i familien, så de har bestemt seg for å godta det uakseptable ved sharialovgivningen for å unngå en konfrontasjon med islamistene, da det gjør dem utsatt for straffesanksjoner som amputasjoner eller døden. Hver dag under mitt besøk hører jeg skuddveksling. Hvis det ikke er for å spre folkemengder, er det for å drepe hunder som bjeffer og forstyrrer nattesøvnen til opprørerne.

Stenger skolene
Mens jeg var i Timbuktu innkalte opprørerne til et møte med byens kriseråd for å diskutere utdanning, implementeringen av sharialovgivningen. I dag har islamistene stengt alle skoler. De sa at en forutsetning for å gjenåpne skolene var at det ble opprettet egne klasser for gutter og jenter. Jenter vil i framtiden kun få undervisning av kvinnelige lærere, noe som er en utopi for Timbuktu, da vi ikke har nok lærer i utgangspunktet – og spesielt ikke kvinnelige lærere. Dermed mister barn og spesielt jenter automatisk retten til utdanning, dersom de ikke har foreldre som har råd til å sende dem til skoler sør i Mali.

For å sikre rennende vann og fire timer strøm i døgnet, krever opprørerne et økonomisk bidrag per familie, men de kunne ikke komme til enighet om hvor mye det skulle dreie seg om. Opprørerne sier de forstår at innbyggerne opplever ubehageligheter som følge av innføringen av sharialoven, men de insisterer på at det ikke er noen annen måte å gjøre det på. Sharia er kjernen i deres kamp mot myndighetene.

Videre har opprørerne foreslått å gi ungdom opplæring i sharialoven slik at de kan gå fra hus til hus og opplyse om loven, men dette var ikke innbyggerne enige i. De frykter at de unge skal fortsette å håndheve Sharialoven etter at opprørerne har forlatt byen.

Opprørerne er bare barna
Islamistene jeg så var unge gutter, som snakket språkene bambara, soninke, fullah, tamasheq, arabisk og fransk. Jeg antar de er maliere som oss, mange fra Timbuktu, og at flere tidligere har jobbet for MNLA (National Movement for the Liberation of Azawad). Spørsmålet som jeg ikke finner et klart svar på er; hvorfor maliere i en av våre eldste islamske byer, forulemper sine mødre, voldtar sine søstre, og traumatiserer sine brødre - i Guds navn?

Men folk fortsetter å være optimistiske og tror Gud beskytter dem. De mener at han har løsningen - og at han vil stoppe opprørene. For meg er det grunnleggende spørsmålet: Når kommer dette til å ende?Kanskje er svaret «aldri».