Maliere tar opp lån for å brødfø flyktninger

Av Edwige Depagne-Sorgho, Plans kommunikasjonsmedarbeider i Mali

Nå som den maliske konflikten er på sin tredje uke, sliter den rammede befolkningen. I Ségou-området er det tøft for mange av de internt fordrevne. Hver dag kjemper de for å overleve.

I utkanten av Ségou, sitter to nesten usynlige skikkelser i skyggen av et mangotre. Aissata Maiga ligger på bakken med den lille sønnen sin, Bouba, ved sin side. Hun prøver å finne en komfortabel stilling, men uten en madrass, matte eller et pledd å ligge på, er det vanskelig. Hun ser svak og blek ut. Sønnen ser ikke noe bedre ut.

- Hun har vært uvel i lengre tid, og reisen fra Diabaly til Ségou har gjort henne enda verre, sier mannen hennes Ali Cissé, med en skjelvende stemme.

Solgt alt
Aissata og familien hennes på fem flyktet fra uroen i hjembyen Diabaly til Ségou i midten av januar. Turen tok 10 timer. Halve veien satt de bakpå en gammel tilhenger.

- Ettersom timene gikk, og veien ble mer og mer humpete, kunne jeg se at Assaitas tilstand ble verre. Jeg var livredd for at hun ikke skulle overleve reisen, sier Ali.

Da familien kom frem fikk moren en helsesjekk av leder for Plans katastrofearbeid, Dr Unni Krishnan, som er utdannet lege. Han konstaterte at Aissata og Bouba var svært dehydrerte og underernærte. Mannen hennes, Ali, er bekymret fordi han ikke har noen penger igjen til å skaffe mat og medisinsk hjelp. - Jeg har solgt alt jeg eier - sauene mine, og TV’en, sier han.

Etter at de ankom Ségou pengelens, måtte familien dele seg. Kona hans, Aissata og Bouba, bor nå hos en fetter mens de tre andre barna bor hos en annen slektning.

Nødhjelp til 50 000
Internt fordrevne fortsetter å reise fra krigsherjede byer og landsbyer i det nordlige Mali, til Ségou.

- Livet er ikke lett for de internt fordrevne her. Mange sliter med å få endene til å møtes. På mine hjemmebesøk møter jeg mange mennesker i vanskelige situasjoner. Jeg tror mange utenfor Ségou ikke forstår omfanget av situasjonen som nå utvikler seg, fordi livet i Ségou virker tilsynelatende normalt, sier Sadou Maiga, leder av Coren, en nord-malisk NGO som opererer i Ségou.

Dr Krishnan som har jobbet med nødhjelp i mer enn 60 land forklarer at situasjonen for internt fordrevne er veldig annerledes enn i andre konfliktområder.

- I Mali er det ingen leirer for internt fordrevne. Dette gjør det vanskelig å gi bistand fordi 31 000 internt fordrevne er spredt i tusenvis av hjem i flere forskjellige byer i den sentrale sør-provinsen, sier Krishnan.

Plan forbereder seg nå på å gi nødvendig hjelp til 50 000 mennesker - både internt fordrevne og deres vertsfamilier - i syv byer i Ségou-regionen.

Tatt opp lån til mat
Ali, Aissata og Bouba bor nå hos Abah Cissé som er slakter. Selv om familien hans ikke har nok mat i utgangspunktet, åpnet han villig hjemmet sitt for fetteren Ali og hans familie. De bor alle på ett rom. Til sammen har han 20 slektninger boende i huset sitt.

- Hjemmet mitt er alltid åpent for familiemedlemmer, spesielt i situasjoner som dette. Det er jo derfor man har familie, sier han. Men han innrømmer at det til tider er svært vanskelig.

- Mine utgifter har doblet seg til $10 om dagen. Jeg har måttet ta opp flere lån fra venner for å ha råd til å kjøpe mat til alle som bor her. Jeg er ikke sikker på om jeg noen gang klarer å tilbakebetale lånene, sier Cissé.

Selv har han og kona måttet kutte ned på antall måltider de spiser daglig. -Noen ganger klager barna over at de er sultne, men det er ingen ting jeg eller kona kan gjøre med det, forteller han.

Men Cissé er ikke bitter og mener at noe godt vil komme ut av det – ikke minst vil han gå foran som et godt eksempel for barna sine.

- Når det kommer til familien har man aldri for lite til å dele med andre.