Er kunstig intelligens til å stole på i helsetjenester?

Kunstig intelligens (KI) har potensial til å revolusjonere helsetjenester ved å forbedre diagnostikk, behandling og pasientomsorg. Men er KI til å stole på, og hvordan sikrer man seg mot feil? Dette spørsmålet er avgjørende for radiografer og andre helsepersonell som vurderer å ta i bruk KI-baserte verktøy.

Nøyaktighet og pålitelighet

KI-systemer må gjennom grundig testing og validering for å sikre at de gir nøyaktige og pålitelige resultater. Testing på store og varierte datasett er essensielt for å minimere risikoen for feil. Det er også viktig at datasettene er relevante for det applikasjonen skal brukes til. Uten dette kan KI-verktøyene bli en trussel snarere enn en hjelp.

Datasikkerhet og personvern

Beskyttelse av pasientdata er kritisk. KI-systemer må overholde strenge retningslinjer for datasikkerhet og personvern for å forhindre uautorisert tilgang og misbruk av sensitive helseopplysninger. En lekkasje av pasientdata kan ha katastrofale konsekvenser.

Transparens og forklarbarhet

KI-systemer må være transparente, og helsepersonell må kunne forstå og forklare hvordan beslutninger tas. Dette bidrar til å bygge tillit og gjør det mulig å identifisere og korrigere eventuelle feil. Uten transparens kan KI-verktøyene miste sin troverdighet.

Regulatorisk godkjenning

KI-verktøy må oppfylle nasjonale og internasjonale regulatoriske krav før de kan tas i bruk i klinisk praksis. Dette sikrer at de er trygge og effektive. Uten regulatorisk godkjenning kan KI-verktøyene bli en juridisk hodepine.

Hvordan kan radiografer utnytte KI?

Opplæring og kompetanseheving

Radiografer og stråleterapeuter må få opplæring i bruk av KI-verktøy og forstå hvordan de kan integreres i klinisk praksis. Dette inkluderer å holde seg oppdatert på ny teknologi og beste praksis. Uten riktig opplæring kan KI-verktøyene bli ineffektive.

Samarbeid med utviklere

Et tett samarbeid mellom radiografer og «teknologer» essensielt for å utvikle og implementere KI-løsninger som er tilpasset kliniske behov. Uten samarbeid kan KI-verktøyene bli dårlig tilpasset og ineffektive.

Kritisk evaluering

Radiografer bør kontinuerlig evaluere KI-verktøyene de bruker for å sikre at de oppfyller høye standarder for kvalitet og sikkerhet. Dette inkluderer å være oppmerksom på eventuelle begrensninger og feil, og stiller krav til oppdatert kompetanse innen både teknologi og diagnostikk. Uten kritisk evaluering kan KI-verktøyene bli en risiko.

Pasientkommunikasjon

Det er viktig å kommunisere med pasienter om bruk av KI i deres behandling, inkludert fordelene og eventuelle risikoer. Pasienter har krav på informert samtykke i valg om deres diagnostikk og behandling. Dette bidrar til å bygge tillit og forståelse. Uten god kommunikasjon kan KI-verktøyene skape usikkerhet og mistillit hos pasientene.

Eksempler fra praksis

Doseplanlegging for kreftpasienter

Et KI-basert segmenteringsverktøy brukes i doseplanlegging for flere typer kreft innen stråleterapi. Dette verktøyet hjelper med å nøyaktig avgrense tumorområder, noe som forbedrer presisjonen i strålebehandlingen.

Beslutningsstøtte i bildediagnostikk

Vestre Viken HF med flere, har inngått kommersielle avtaler for å bruke KI i flere typer radiologiundersøkelser. Dette bidrar til å kvalitetssikre og effektivisere arbeidet med å gi svar på undersøkelser. I tillegg til kortere ventetider for pasienter og rekvirenter, frigjør KI som beslutningsstøtte for radiografene tid for radiologene.

Ved å fokusere på disse områdene og lære av praktiske eksempler, kan radiografer bidra til å sikre at KI-verktøy blir en pålitelig og verdifull del av helsetjenestene.

Viktige regler og initiativer i Norge

I Norge er det flere viktige reguleringer og initiativer for bruk av kunstig intelligens (KI) i helsetjenesten:

1. Felles KI-plan for helse og omsorgstjenesten 2024-2025: Helsedirektoratet har utarbeidet en plan som fokuserer på trygg og effektiv bruk av KI i helse- og omsorgstjenesten. Denne planen inkluderer tiltak for kvalitetssikring, kompetanseheving, og samarbeid på tvers av sektorer [1].
2. EUs KI-forordning (AI Act): Norge implementerer EUs KI-forordning, som legger til rette for trygg og etisk bruk av KI. Forordningen stiller krav til KI-systemer basert på risikonivå og forbyr systemer med uakseptabel risiko [2].
3. KI Norge: En nasjonal arena for innovativ og ansvarlig KI, etablert for å styrke nasjonal innsats og fungere som en veileder og samarbeidspartner mellom ulike aktører [2].

Internasjonale Standarder

Internasjonalt jobbes det med flere standarder for å sikre trygg og effektiv bruk av KI i helsetjenesten. Norsk Radiografforbund deltar i Standard Norge sin speilkomite som følger og gir innspill til både ISO/IEC JTC 42 og CEN sine pågående arbeider:

1. ISO/IEC JTC 1/SC 42: Denne komiteen utvikler internasjonale standarder for KI, inkludert etiske retningslinjer og tekniske spesifikasjoner for bruk i helsetjenester [3].
2. European Committee for Standardization (CEN): CEN arbeider med å utvikle standarder som støtter implementeringen av EUs KI-forordning, med fokus på helse, sikkerhet og grunnleggende rettigheter [3].

Disse initiativene og standardene bidrar til å sikre at KI brukes på en måte som er trygg, etisk og effektiv, både nasjonalt og internasjonalt.

[1]: Helsedirektoratet [2]: Regjeringen.no [3]: Helsedirektoratet

Referanser

[1] Felles KI-plan for trygg og effektiv bruk av KI i helse og ...

[2] Gjør Norge klar for trygg og innovativ KI-bruk - regjeringen.no

[3] Kunstig intelligens - Helsedirektoratet