Kunstig intelligens (KI) har potensial til å revolusjonere helsetjenester ved å forbedre diagnostikk, behandling og pasientomsorg. Men er KI til å stole på, og hvordan sikrer man seg mot feil? Dette spørsmålet er avgjørende for radiografer og andre helsepersonell som vurderer å ta i bruk KI-baserte verktøy.
Kreftforeningen har etablert Nasjonal ekspertgruppe i stråleterapiforskning (NEER). Myndighetene har bestemt at 75 prosent av pasientene i protonsentrene i Oslo og Bergen skal delta i kliniske studier. Hensikten med etableringen av gruppen er å bidra til at dette gjøres i praksis, opplyser Kreftforeningen i en pressemelding.
Myndighetene må legge bedre til rette og skape det dansegulvet som kan gjøre det enklere for helsepersonell og virksomhetene å utvikle kompetansen som er nødvendig for framtidens radiografer og stråleterapeuter. Utsiktene til faglig og personlig vekst er viktig når dagens ungdom skal velge sin yrkeskarriere – der livslang læring vil være regelen.
Det var mye glede å spore da Ahus Nordbyhagen 1. april markerte at de er i gang med KI-basert beslutningsstøtte på skjelettrøntgen.
17. mars ble det skrevet protonterapihistorie ved OUS Radiumhospitalet.
- Om Vestre skal lykkes må han faktisk sørge for at sykehusene og helsetjenestene prioriteres tungt i budsjettene i kommende år. Om ikke, blir det ikke det taktskiftet det legges opp til i denne planen, sier forbundsleder Bent Ronny Mikalsen.
– Det er svært positivt at vi nå får på plass en IA-avtale. Dette har Unio vært en pådriver for fra dag én i forhandlingene. Derfor har vi også lagt press på regjeringen for å finne løsninger, sier Unio-leder Steffen Handal.
Rapporten om lungekreftscreening har ikke utredet behovet for radiografer; det blir viktig fremover. Det er en voksende knapphet på radiografer og uten denne kompetansen vil det bli vanskelig å innføre en slik screening i Norge.
Når «alt» har fått en prioritet – er man da tilbake til der man var før pakkeforløpene; alles kamp mot alle og der det uansett må gjøres tunge prioriteringer?
Etter gårsdagens møte mellom partene i arbeidslivet og statsråd Tonje Brenna i Arbeidslivs- og Pensjonspolitisk råd (ALPR), ble det klart at det ikke blir noen IA-avtale.
Til tross for mye støy rundt håndteringen av det høye sykefraværet og den mye omtalte IA-avtalen ønsker Unio å få avtalepartene tilbake til forhandlingsbordet for å sikre en videreføring av avtalen.
En energisk helseminister Jan Christian Vestre hadde klare mål i sin tale til helsetjenestene.
2. oktober var det invitert til pressetreff på Rikshospitalet, hvor temaet var Ventetidsløftet og hvordan regjeringen skal få ned ventetider til behandlinger i sykehusene våre. Det kom som ventet en del lekkasjer fra statsbudsjettet som legges frem 7. oktober, blant annet at Regjeringen vil bevilge 5.5 Milliarder mer til sektoren enn hva man foreslo i saldert budsjett for 2024.
Direktør for helsefag i Helse Midt-Norge, Trude Basso, fikk kraftig kritikk etter uttalelse under Arendalsuka. Nå legger hun seg langflat.
Det er viktig med tverrfaglig samarbeid, kompetanseheving med formelle utdanningsløp og kunnskap om de enkelte profesjonene for at vi skal få til mer oppgavedeling i helsesektoren. KI blir også et viktig verktøy for raskere behandling spesielt innen bildediagnostikken.
Siden 2016 har Akademikerne hatt en egen hovedtariffavtale i staten. I 2022 sluttet Unio seg til Akademikernes avtale etter at de gikk ut av samarbeidet med LO og YS. Staten har i likhet med LO og YS ytret et ønske om å samle alle foreningene under én avtale, mens Unio og Akademikerne har insistert på å opprettholde dagens modell.
Norsk Radiografforbund (NRF) og to andre Unio-forbund ønsker velkommen til debatt om oppgavedeling under Arendalsuka. Torsdag 15. august fra 10.30–11.30 er forbundsleder Bent Ronny Mikalsen i NRF med som en av arrangørene. Tema for debatten er oppgavedeling.
2 milliarder ekstra til sykehusene skal redusere køene allerede i 2024. For spesialisert personell som radiografer og stråleterapeuter finnes det ikke en stående reservestyrke med vikarer man kan leie inn som midlertidig tiltak. Våre medlemmer er i kraft av å arbeide innen høyt spesialiserte støttefunksjoner i større grad sine egne vikarer.
Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 ble i dag presentert av Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Planen tar sikte på å forbedre helsetjenesten og samhandlingen mellom de ulike nivåene helsetjenestene. Målet er å redusere ventetidene for pasienter og brukere. Dette inkluderer tiltak som rekruttering av kvalifisert personell og endring av finansieringsordninger for sykehusene.
- Vi synes alltid det er stas å få besøk i podkasten, men litt ekstra stas er det jo å få besøk av hovedstadens helsebyråd. Det ble en fin prat, synes jeg, en forsøksvis interessant samtale våre medlemmer forhåpentligvis finner det verdt å lytte til, sier forbundets forhandlingssjef Carl Christian Grue Solberg.
