Høringsinnspill om mammografiscreeningen: Radiografforbundet støtter utvidelse
Radiografforbundet støtter i hovedsak en utvidelse av mammografiprogrammet, særlig nedover i alder, og mener Helsedirektoratets vurderinger har flere svakheter.
Radiografforbundet støtter i hovedsak en utvidelse av mammografiprogrammet, særlig nedover i alder, og mener Helsedirektoratets vurderinger har flere svakheter.
Regjeringen har høye ambisjoner for helsetjenesten: kortere ventetider og kreftbehandling i verdensklasse. Dette er mål vi i Norsk Radiografforbund støtter fullt ut. Men ambisjoner alene er ikke nok. For å nå dem trengs mennesker – og for radiografer og stråleterapeuter er realiteten at alle allerede står ved pumpene.
Helsevesenet står overfor store omstillingsbehov dersom Norge skal realisere ambisjonen om tjenester i verdensklasse. En aldrende befolkning og økende behandlingsbehov vil forsterke mangelen på kompetent helsepersonell, også blant radiografer og stråleterapeuter. Det er avgjørende at kompetanse utnyttes best mulig på tvers av nivåer i helsetjenesten, og at investeringer i teknologi prioriteres.
Underreguleringen av refusjoner med 79 millioner kroner for offentlige laboratorier og radiologiske undersøkelser i statsbudsjettet for 2026, gir mindre penger enn det som trengs for å dekke kostnadsveksten.
Denne uken leverte Norsk Radiografforbund (NRF) høringssvar til NOU 1: Felles ansvar, felles gevinst, som gjelder partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet.I sitt svar tar NRF blant annet opp behovet for en offentlig spesialistgodkjenning for noen av våre grupper.
Kunstig intelligens (KI) har potensial til å revolusjonere helsetjenester ved å forbedre diagnostikk, behandling og pasientomsorg. Men er KI til å stole på, og hvordan sikrer man seg mot feil? Dette spørsmålet er avgjørende for radiografer og andre helsepersonell som vurderer å ta i bruk KI-baserte verktøy.
Kreftforeningen har etablert Nasjonal ekspertgruppe i stråleterapiforskning (NEER). Myndighetene har bestemt at 75 prosent av pasientene i protonsentrene i Oslo og Bergen skal delta i kliniske studier. Hensikten med etableringen av gruppen er å bidra til at dette gjøres i praksis, opplyser Kreftforeningen i en pressemelding.
Myndighetene må legge bedre til rette og skape det dansegulvet som kan gjøre det enklere for helsepersonell og virksomhetene å utvikle kompetansen som er nødvendig for framtidens radiografer og stråleterapeuter. Utsiktene til faglig og personlig vekst er viktig når dagens ungdom skal velge sin yrkeskarriere – der livslang læring vil være regelen.
Det var mye glede å spore da Ahus Nordbyhagen 1. april markerte at de er i gang med KI-basert beslutningsstøtte på skjelettrøntgen.
17. mars ble det skrevet protonterapihistorie ved OUS Radiumhospitalet.
- Om Vestre skal lykkes må han faktisk sørge for at sykehusene og helsetjenestene prioriteres tungt i budsjettene i kommende år. Om ikke, blir det ikke det taktskiftet det legges opp til i denne planen, sier forbundsleder Bent Ronny Mikalsen.
– Det er svært positivt at vi nå får på plass en IA-avtale. Dette har Unio vært en pådriver for fra dag én i forhandlingene. Derfor har vi også lagt press på regjeringen for å finne løsninger, sier Unio-leder Steffen Handal.
Rapporten om lungekreftscreening har ikke utredet behovet for radiografer; det blir viktig fremover. Det er en voksende knapphet på radiografer og uten denne kompetansen vil det bli vanskelig å innføre en slik screening i Norge.
Når «alt» har fått en prioritet – er man da tilbake til der man var før pakkeforløpene; alles kamp mot alle og der det uansett må gjøres tunge prioriteringer?
Etter gårsdagens møte mellom partene i arbeidslivet og statsråd Tonje Brenna i Arbeidslivs- og Pensjonspolitisk råd (ALPR), ble det klart at det ikke blir noen IA-avtale.
Til tross for mye støy rundt håndteringen av det høye sykefraværet og den mye omtalte IA-avtalen ønsker Unio å få avtalepartene tilbake til forhandlingsbordet for å sikre en videreføring av avtalen.
En energisk helseminister Jan Christian Vestre hadde klare mål i sin tale til helsetjenestene.
2. oktober var det invitert til pressetreff på Rikshospitalet, hvor temaet var Ventetidsløftet og hvordan regjeringen skal få ned ventetider til behandlinger i sykehusene våre. Det kom som ventet en del lekkasjer fra statsbudsjettet som legges frem 7. oktober, blant annet at Regjeringen vil bevilge 5.5 Milliarder mer til sektoren enn hva man foreslo i saldert budsjett for 2024.
Direktør for helsefag i Helse Midt-Norge, Trude Basso, fikk kraftig kritikk etter uttalelse under Arendalsuka. Nå legger hun seg langflat.
Det er viktig med tverrfaglig samarbeid, kompetanseheving med formelle utdanningsløp og kunnskap om de enkelte profesjonene for at vi skal få til mer oppgavedeling i helsesektoren. KI blir også et viktig verktøy for raskere behandling spesielt innen bildediagnostikken.