Kutt i refusjonssatsene gir økt press på laboratorie- og radiologitjenestene

Underreguleringen av refusjoner med 79 millioner kroner for offentlige laboratorier og radiologiske undersøkelser i statsbudsjettet for 2026 betyr i praksis at disse tjenestene får mindre penger enn det som trengs for å dekke kostnadsveksten. Dette skjer til tross for at regjeringen har mål om økt aktivitet i helsesektoren og videreføring av ventetidsløftet.

Hva betyr underregulering?

Underregulering innebærer at refusjonssatsene – altså det beløpet staten betaler for hver utført tjeneste – ikke justeres fullt ut i tråd med pris- og kostnadsveksten. I stedet reduseres den totale rammen med 79 millioner kroner. Dette kan føre til:

• Lavere inntekter for laboratorier og radiologiske avdelinger.
• Økt press på effektivisering, da tjenestene må gjøre mer med mindre.
• Fare for redusert kvalitet eller kapasitet, hvis kuttene ikke kompenseres med andre tiltak.

Hvordan rimer dette med mål om økt aktivitet?

Regjeringen har signalisert at helsesektoren skal håndtere økt etterspørsel, blant annet som følge av en aldrende befolkning og behov for mer diagnostikk. Samtidig ser vi at arbeidshverdagen for radiografer og stråleterapeuter kommer til å bli travlere i det flere vil behøve helsehjelp som konsekvens av demografiske endringer i befolkningen.

Dermed oppstår et paradoks:

• Mål om økt aktivitet krever mer ressurser.
• Underregulering av refusjoner gir mindre økonomisk handlingsrom.

Dette kan tolkes som at regjeringen forventer at sektoren skal effektivisere ytterligere, eller at økt aktivitet skal skje gjennom omprioriteringer – noe som kan være krevende uten nye investeringer.