Arktisk Råd som "science broker": Minamata konvensjonen om kvikksølv

Kvikksølv har vært identifisert som et miljøproblem i lang tid. Man ble også tidlig bevisst at håndteringen av kvikksølvproblemet måtte finne sted via internasjonal regulering. Minamata konvensjonen om kvikksølv, som ble signert i 2013 og trådte i kraft i 2017, er nå det internasjonale lovverktøyet som skal regulere handel, bruk og avfallshåndtering av kvikksølvprodukter. I en nylig publisert artikkel i Arctic Review on Law and Politics, presenteres prosessen fram mot konvensjonens signering og da med et spesielt fokus på Arktisk Råds rolle. Av de 8 arbeidsgruppene i Arktisk Råd har AMAP vært den mest betydningsfull i prosessen rundt Minamata konvensjonen. I artikkelen beskrives hvordan AMAP har fungert som en "science broker" og vært helt sentral i det å initiere, sammenstille, oversette og med det "tilgjengeliggjøre" vitenskapelig kunnskap om kvikksølv og dets negative effekter til sentrale aktører i Minamata-forhandlingene. Studien som publikasjonen er en del av, er finansiert av Framsenteret (Flaggskip for miljøgifter) og forfatterne er Froukje M. Platjouw og Eirik H. Steindal fra Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) i Oslo og Trude Borch fra Akvaplan-niva i Tromsø.