Giftalgens inntog i nord

Av Lars-Henrik Larsen, Akvaplan-niva (Artikkelen har tidligere vært publisert i Fiskeribladet/Fiskaren)

Vi har nå lagt en hissig algeoppblomstring bak oss i deler av Troms og Nordland, og det ser heldigvis ut til at tilfellene med massedød av laks i merdene langs kysten over. Men det har smertet, og det vel ingen som har den fulle oversikt over hvilke skader oppblomstringen av Chrysochromulina leadbeateri totalt sett har medført. Og ingen vet vel heller hva som helt presist skjedde og hvorfor.

Liten organisme

Planteplankton, som algene også kalles, finnes naturlig i både sjø- og ferskvann. Det er bittesmå planter som svever fritt i vannet, og er å sammenligne med landjordens gress. De er grunnlaget for næringskjedene og maten som både folk og fisk er avhengig av. Algene er avhengig av sollys og uorganiske næringssalter, hovedsakelig inneholdende fosfor, nitrogen og silisium, for å kunne vokse, produsere organisk materiale og dele seg. I løpet av den solfattige vinteren bygger det seg opp høyere konsentrasjoner av næringssalter i vannet, som ingen planter har kunnet nyttiggjøre seg på grunn av fraværet av sollys. Når sollyset kommer tilbake er det lagt til rette for en oppblomstring av planktonalger, og de små cellene kan faktisk dele seg flere ganger for dagen når oppblomstringen er på sitt mest intense. Dette skjer hver vår.

I våre havområder er det kun de øvre ca. 20 meter av vannsøylen som har tilstrekkelig sollys til at algene kan gro – derfor er det viktig for algene ikke å synke ned på dypere vann. Planktonalgene er små av størrelse for å kunne holde seg svævende i de øvre vannlagene. De fleste vokser ved å dele seg, frem for å øke i individuell størrelse da dette ville øke risikoen for å synke ned i glemselens mørke.

Planktonalger påvirker vannets surhet ved å produsere oksygen og absorbere karbondioksyd, de reduserer klarheten og noen kan utskille giftige stoffer. Chrysochromulina leadbeateri er et eksempel på sistnevnte.

Mange ulike arter

Det finnes mange forskjellige arter i planteplanktonet – og det er en hårfin balanse mellom hvilke grupper som kommer best fra start om våren og blir å dominere under oppblomstringen. Men jevnt over er de harmløse organismer som ikke har hverken interesse eller nytte av å bruke energi på å produsere stoffer som dreper f.eks. fisk.

Men når det da oppstår en blomstring av en art som utskiller giftige stoffer er det både skremmende og alvorlig for de områdene som rammes. Anslag over tap på grunn av algeoppblomstringen i mai i år er i media angitt å være ca. 13 000 tonn laks, som tilsvarer ca. 1 % av den samlede norske produksjonen – ille nok for den som rammes, men en isolert oppblomstring er neppe noe som truer hele næringen – med mindre det skjer igjen.

Kilder til næringssalter

Næringssalter generelt er en naturlig og helt sentral del av økosystemet, og kommer fra utvasking fra landjorden, via elver eller fra mikrobiell omdanning av organisk materiale i havet, de kommer fra kloakk, jordbruk og utslipp fra oppdrett bidra med næringssalter. Det er store geografiske variasjoner i betydningen av de ulike kildene. Det er derfor lite sannsynlig at pågående overvåkingsprogram, som f.eks. Miljødirektoratets Økokyst program eller Ferrybox –systemet som samler prøver og foretar målinger ombord på hurtigruten vil kunne ha et tilstrekkelig tett nettverk av prøvepunkt til å fange opp økende algekonsentrasjoner, spesielt i den intense vårperioden.

Under en algeoppblomstring er laksen fanget i merden og kan ikke rømme til dypere vann, slik som villfisk i de fleste tilfeller er i stand til. Det er meget sannsynlig at oppblomstringer av toksiske planktonalger kanskje skjer oftere enn vi tidligere har trodd, men at vi ikke har registrert disse i områder uten lakseoppdrett. Ved årets oppblomstring ble det rapportert høye algetettheter i bl.a. Balsfjorden i Troms, men siden det ikke er oppdrett i denne fjorden var det ingen laks som gikk tapt – og ingen visste egentlig at årets oppblomstring omfattet en giftig type alger før de slo til i nabofjordene.

Enden på visa er at det er både forstemmende og fortvilende at vi ennå ikke på en effektiv og presis måte kan registrere, varsle og respondere på en truende oppblomstring av giftige alger. Så langt synes dermed de små algene å ha overtaket.