Gå videre til innhold
Jakten på "superluse-spisere"

Nyhet -

Jakten på "superluse-spisere"

I det som trolig er den første studien av genetisk variasjon for adferdstrekk hos oppdrettsfisk, fant forskere ved Akvaplan-niva og Gildeskål Forskningsstasjon at tilbøyeligheten til å spise lakselus hos rognkjeks i større grad arves fra mor. Man fant den samme maternale arveligheten i tilbøyelighet for spising av krepsdyr, blåskjell og maneter.

I studien ble ni familier av rognkjeks fordelt på ni oppdrettsmerder. Merdene målte 5 x 5 x 5 meter og ble fylt med 400 laks. To og to familier av rognkjeks med 20 fisk per familie ble testet per merd. Det var signifikante forskjeller i atferd, fôringsvalg og dødelighet blant familiene. Familie 2 hadde høyere inntak av organismer fra merdmiljøet og høyere lakselusbeiting sammenlignet med de andre familiene, dette til tross for begrodde nøter. Den familien som spiste minst av levende fôr (inklusivt lus), hadde lavest vekst og høyest dødelighet. Denne var også mest aggressiv mot laksen, mens familien med størst appetitt for lakselus var den med høyest vekst og roligst adferd i merdene.

I forsøket spiste kun mellom 5-15 % av rognkjeksen fra familie 2 lus, men til tross for dette klarte disse å holde lusenivået på laksen opptil 80 % lavere enn de andre familiene. Per i dag vet vi for lite om hvorfor rognkjeks spiser lakselus, men vi antar at det er å anse som relativt lett tilgjengelig ekstra mat dvs. en slags "fastfood" eller "snacks". Lusa bidrar ikke særlig til rognkjeksens ernæring men spises mest for variasjon i kosten. Vi antar at rognkjeks og laks lever i en slags symbiose med laksen som står helt i ro for at rognkjeksen lettere skal kunne spist lusa. Det er også interessant at rognkjeksen har størst preferanse for ho-lakselusa. Dette er fordelaktig fordi det jo er denne som formerer seg og bidrar til spredning av lus.

At lusespising hos rognkjeks er et arvelig trekk, bidrar til at det sannsynligvis kan avles frem rognkjeks med større preferanse for lusespising enn det vi ser i dag. Akvaplan-niva vil jobbe målrettet for å avle frem fremtidens "superlusespisere" i samarbeid med oppdrettsnæringen. 

Kontakt Albert Imsland for mer informasjon om prosjektet. 

Foto: Fra tidigere forsøk hos Nordlaks. Fotograf: Ane V. Nytrø

Emner

Kategorier

Kontakter

Albert Kjartan Dagbjartarson Imsland

FoU sjef – akvakultur og sjømat +354 562 58 00

Fra forskning til verdiskaping

Akvaplan-niva AS er et forsknings- og rådgivingsselskap i NIVA-gruppen (Norsk institutt for vannforskning). NIVA-gruppen består av stiftelsen NIVA, og de heleide datterselskapene Akvaplan-niva AS, NIVA Chile og NIVA China Ltd med over 400 ansatte og sterke fagmiljø. Akvaplan-niva har hovedkontor i Framsenteret i Tromsø og kontorer i Alta, Bodø, Trondheim, Oslo, Bergen og Reykjavik. Vi har pr i dag 130 ansatte. Vår forskningsstasjon FISK ligger på Kvaløya, ca 2 mil fra Tromsø sentrum.

Vi tilbyr rådgivningstjenester og FoU-bistand innen akvakultur for alle vann-tilknyttede miljøutfordringer. Forskning er en meget viktig del av vår virksomhet og våre forskere har kompetanse innen biologi, økologi, økotoksikologi, kjemi og oseanografi. Våre viktigste kundegrupper er havbruksnæringen, energi-sektoren og ulike forskningsfond. Akvaplan-niva er ISO 9001 sertifisert og har egne kjemiske og biologiske laboratorier som er akkreditert i henhold til anerkjente standarder.

Akvaplan-niva
Hjalmar Johansens gate 14
9007 Tromsø
Norway