1-åringens risikolek skiller seg fra 2- og 3-åringens

Studie om de yngste barnas evne og vilje til å ta fysisk risiko i lek
Barnehagestiftelsen Kanvas’ doktorgradsstipendiat, Rasmus Kleppe, hadde torsdag 5. november midtveisevaluering av sitt forskningsarbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studien tar utgangspunkt i at risiko i livet er uunngåelig, og at barns risikotaking i lek derfor er en passende lærings- eller mestringsstrategi. Doktorgradsstipendiaten forsker på de yngste barnas evne og vilje til å ta fysisk risiko i lek.

Det finnes per i dag ingen studier rundt dette temaet av barn under 3 år. Tidligere forskning på eldre barn viser at evnen til å forstå, kjenne og mestre fysisk risiko i tidlig alder kan ha stor betydning på mange områder senere i livet. I tillegg har leken verdi i seg selv, blant annet med tanke på den begeistring, engasjement og konsentrasjon som skapes hos barnet. Derfor har Kleppe i første del av studien undersøkt hvordan barn i denne aldersgruppen generelt nærmer seg risiko. Kleppe har observert 53 barn og 21 ansatte i fem forskjellige barnehager. Barnehagene er blant annet valgt ut fra det store forskningsprosjektet GoBaNs database for å få barnehager med forskjellig type kvaliteter og organiseringsformer representert.

1-åringenes risikolek skiller seg fra 2- og 3-åringenes risikolek
Kleppes funn tyder på at 2- og 3-åringer leker risikolek slik vi kjenner det fra eksisterende forståelse. De oppsøker farer som de fleste av oss kan kjenne seg igjen i, som høyde eller fart. De har et ganske lett gjenkjennelig kroppsspråk og møter risikolek med skrekkblandet fryd. 1-åringene skiller seg derimot ut. De leker med risiko sjeldnere enn eldre barn, og når de leker har de et mer subtilt kroppsspråk, og oppsøker farer som, objektivt sett, er vanskeligere å identifisere. Funnene tyder også på at 1-åringene leker risikolek mer alene og mer kortvarig enn eldre barn.

Videre studier
I det videre doktorgradsarbeidet vil Kleppe undersøke hvordan barnehageansatte samspiller med barn i risikolek og hvordan barnehagen fysisk er tilrettelagt for risikolek i denne aldersgruppen. Dette gjør vi på bakgrunn av en antagelse om at risikolek, for eksempel klatring i trær eller aking på vinteren, er en naturlig del av en norsk barndom. Samtidig vet vi ikke så mye om hvordan dette faktisk arter seg for 1-3 åringene i barnehagen. 

Forskning til barns beste
Barnehagestiftelsen Kanvas ser frem til resultatene av Kleppes forskning. – Resultater fra prosjektet skal benyttes til å styrke forståelsen av de yngste barnas behov for fysisk utfoldelse og utvikling. Målet er at vi på sikt bidrar til bedre tilrettelegging av barnehagehverdagen for de yngste barna, forteller Robert Ullmann, daglig leder i Kanvas.

For Kanvas vil studien også relateres til en samfunnsmessig utvikling hvor krav til barnas sikkerhet i enkelte tilfeller står i motsetning til barnas behov for fysisk utfoldelse. I barnehagen kan denne motsetningen oppleves som en ubalanse der kravet om sikkerhet trumfer behovet for fysisk aktivitet.

Om stipendiaten og studien:
Rasmus Kleppe er den aller første nærings-Ph.D. ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Som nærings-Ph.D. er Kleppe ansatt i barnehagestiftelsen Kanvas. Forskningsprosjektet finansieres i samarbeid med Forskningsrådet. Kleppe er tatt opp på doktorgradsprogrammet Utdanningsvitenskap for lærerutdanningen ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, og har sin daglige tilknytning til Institutt for barnehagelærerutdanning. Han er utdannet barnehagelærer og har en master i pedagogikk fra Universitet i Oslo. Tidligere har Kleppe jobbet ni år i Kanvas, som assistent, pedagogisk leder og daglig leder.
Studien vil bli gjennomført i samarbeidet med forskningsprosjektet GoBaN (“Gode barnehager for barn i Norge”) som vil undersøke hvordan norske barnehager påvirker barnehagebarn, hva som karakteriserer en god barnehage og hvilke faktorer som påvirker barnas trivsel, måloppnåelse og utvikling. GoBaN er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Vestfold, Universitetet i Nordland, m.fl., og er finansiert av Forskningsrådet gjennom Utdanning2020. Prosjektet vil følge 1600 barns liv i barnehagen over fire år, med en mulig forlengelse videre fremover i utdanningsforløpet.