– I «Urfolkshistorier» har jeg villet vise hva det er samene kjemper så hardt for å bevare. For ja, samisk kunst er aktivisme, men det er også mindre høylytte ting. Våre verdier, som nøysomhet og varsomhet, er verdt å ta vare på.
Intervju med kurator Irene Snarby i Klassekampen: https://klassekampen.no/utgave/2024-04-26/fortelling-om-kamp-og-liv
Snarby har kuratert seksjonen med historier fra Sápmi i «Urfolkshistorier». Den samiske seksjonen har derfor fått navnet «Várveš» som er et gammelt, nordsamisk ord som betegner evnen til å ane noe før andre gjør det, eller å vite når man skal være stille og skjule sin kunnskap.
– Det handler om å være forutseende, forteller Snarby.
Hun viser til et prosjekt av Raisa Porsanger og Märjá Karlsen, der tidligere tiders framstilling av samer har fått fargesterke rammer med skinn og pels fra rein og geit – et forsøk på å ta tilbake sin egen historie. Et av bildene er et fotografi av Elen Clemetsdatter og døtrene hennes, fotografert av Sophus Tromholt i 1883. Den ene dattera hviler en vottekledd hånd på skulderen til mora. Den tilsynelatende tilforlatelige rombeformen på votten er egentlig et soltegn.
– Da misjonærene kom til nord, ble samene fratatt alt som kunne minne om deres tradisjoner, det ble forbudt. Men de gamle duojárene omgikk dette ved å strikke symbolene inn i votter og veve de på belter, sier Snarby med henvisning til dem som utfører duodji, altså samisk håndverk. Les hele her: https://klassekampen.no/utgave/2024-04-26/fortelling-om-kamp-og-liv
