– Å være adoptert kan være en styrke

Det sier stipendiat Kristin Gärtner. Hun forsker blant annet på adoptertes resiliens, det vil si de faktorene som gjør at de aller fleste klarer seg bra her i livet.

Tekst: Stig Flesland
Illustrasjonsfoto

– En av hypotesene vi jobber med, som er foreslått i tidligere forskning, er at adopterte har en høy resiliens. Det vil si at de har flere beskyttende faktorer som gjør at de klarer seg bedre enn man i utgangspunktet skulle trodd, sier Gärtner til Adopsjonsforum.

– I vårt prosjekt er det særlig tre faktorer vi vil se på. Den ene er de adoptertes personlige kompetanse, altså hvilke egenskaper de har og for eksempel hvordan de løser problemer i hverdagen. Den andre er sosial støtte, og den tredje er familieforhold. Felles for disse to siste er at vi ser på om de adopterte har noen de kan snakke med eller som kan stille opp for dem ved behov. Både venner og familiemedlemmer, sier Gärtner.

– Klarer seg bra
– Det jeg, og sikkert mange andre, har fått høre opp gjennom årene er at det er så stor risiko for at noe skal gå galt fordi adopterte har «bagasje» som gjør det vanskelig. Stemmer ikke dette?

– For de aller, aller fleste adopterte vil det stort sett gå bra. Det er et mindretall som det ikke går så bra med. Og i disse tilfellene er det verdt å bemerke at adopsjonen i seg selv ikke er noe negativt. Det er større grunn til å peke på det som har skjedd før adopsjonen. Samtidig kommer disse barna til gode og ressurssterke hjem. Blant annet vet vi at adoptivfamilier er ekstra motiverte til å ta seg av barn, de bruker mer tid på for eksempel lekselesing og de har en høyere sosioøkonomisk status. Det virker beskyttende. Dersom de ikke hadde hatt gode og støttende familier ville det antakeligvis gått dårligere.

Adopsjon – et pluss
– For å si det enkelt: Har adopsjon vært til det beste for barna?

– Helt klart. Alle studier viser det samme bildet: adopsjon fungerer. I Sverige har man gjennomført lignende undersøkelser som den vi nå gjennomfører, men der har man ikke et adopsjonsregister som her i Norge. Det er en stor fordel for oss at vi kan vite sikkert hvem i undersøkelsene som er adoptert. En undersøkelse som har brukt data fra det svenske militæret viste at unge, adopterte menn gjorde det bedre enn forventet på skolen. Undersøkelser viser også at det å være adoptert i noen sammenhenger er en styrke – et pluss. Vi vil prøve å finne ut hvorfor det er slik.

Støtte fra Norsk forskningsråd
Gärtner bruker allerede innsamlede data og sjekke disse opp mot Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufdir) register over adopterte barn fra utlandet. Hun og flere andre forskere ved Folkehelseinstituttet og Uni Research Helse har fått støtte fra Norsk forskningsråd til å utføre denne studien der de altså skal se nærmere på hvordan adopterte fra utlandet klarer seg. De skal benytte data fra to undersøkelser som er gjennomført allerede, en om ungdom og en om voksne.

– Når er dere ferdige med denne studien?

– Den delen jeg jobber med er et treårig doktorgradsprosjekt, og jeg er ferdig med det første året. Hele prosjektet har en noe lengre varighet.

Gärtner har selv ingen relasjon til adopterte, og er i så måte et unntak når det gjelder adopsjonsforskning. Hun fikk mer eller mindre oppgaven i hendene da Bufdir ga Folkehelseinstituttet i oppdrag å se på hvordan det går med adopterte i Norge. Deretter har hun bare blitt mer interessert i temaet.

Rapport om adopterte
I 2013 ga Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Bufdir, ut rapporten «Adopterte barn, ungdom og voksne: En kunnskapsoppsummering om kognitiv kompetanse, psykisk helse og bruk av hjelpetjenester». Rapporten oppsummerer nordisk forskning på nasjonalt og internasjonalt adopterte barn, ungdom og voksnes psykiske helse, og man har blant annet funnet ut at:

– I gjennomsnitt skårer nasjonalt og internasjonalt adopterte lavere på kognitiv kompetanse og har dårligere skoleprestasjoner enn normalbefolkningen. Adopterte fra Sør-Korea er et unntak, de skårer gjennomsnittlig litt høyere enn normalbefolkningen.

Psykiske lidelser
– Internasjonalt adopterte som gruppe har høyere forekomst av psykiske lidelser og blant annet atferdsvansker sammenlignet med normalbefolkningen. Det er få studier som har undersøkt nasjonalt adopterte. Både nasjonalt og internasjonalt adopterte har hyppigere kontakt med psykisk helsevern enn normalbefolkningen.

– Alkohol- og rusmisbruk er mer utbredt, både blant internasjonalt og nasjonalt adopterte sammenlignet med normalbefolkningen. Det gjelder også selvmord og selvmordsforsøk. I forbindelse med selvmord og alkoholrelaterte dødsårsaker finner man at både nasjonalt og internasjonalt adopterte har forhøyet dødelighet.

Positiv utvikling
Samtidig betyr adopsjon, for de aller fleste, en overgang fra fattigdom og omsorgssvikt til stimulerende og ressurssterke hjem. I studier der man har undersøkt hvordan det går med adopterte barn finner man at de har en positiv utvikling når det gjelder fysisk vekst, tilknytning, kognitiv utvikling, skoleprestasjoner, selvtillit og atferdsproblemer.

Derfor sees også adopsjon som den beste måten å gi støtte og omsorg på, når barnas biologiske foreldre ikke kan bidra med dette selv.

Last ned rapporten fra 2013: «Adopterte barn, ungdom og voksne: En kunnskapsoppsummering om kognitiv kompetanse, psykisk helse og bruk av hjelpetjenester».

Artikkelen sto første gang på trykk i magasinet Adopsjonsforum, nr. 1 2015.