«Å nei! Enda flere papirer?»

Dette er kanskje noe mange tenker når de kommer hjem med barn, og det fremdeles gjenstår en del papirarbeid. Men ikke fortvil, her får dere en oversikt over hvilke papirer dere skal sende hvor – og helst når dere skal gjøre det!

Tekst: Stig Flesland, adoptivfar
Foto: nhighberg

Å samle inn, fylle ut og sende fra seg dokumenter, attester og andre typer papirer, er noe alle adopsjonssøkere går igjennom. Mange rekker nok å bli ganske lei av papirmølla, når det eneste de egentlig ønsker er å bli foreldre. Men papirarbeidet er en del av prosessen, sågar en svært viktig del, også etter at dere kommer hjem. Får man oversikten over hva som skal gjøres og når, er det imidlertid ikke så ille. Det får dere hjelp til her:

Det viktige nummeret
Jeg starter med dette punktet, fordi noen risikerer å bruke en del tid på det: De fleste barna som kommer til Norge gjennom utenlandsadopsjon, har allerede fått norsk pass, og er dermed norske statsborgere før de ankommer landet. Unntaket er barn fra Filippinene som ikke er norske statsborgere ved ankomst. Det blir de først når filippinske myndigheter har mottatt alle rapporter om dem, og adopsjonen er gjennomført i Norge. Barn fra Kina reiser til Norge med sitt kinesiske pass, men er norske statsborgere fra det øyeblikket adopsjonen er rettskraftig. Uansett: Det er fortsatt et lite stykke frem før barnet er fullt ut registrert. Barnet trenger nemlig et personnummer, for mye av den videre registreringen og oppfølgingen av barna i Norge avhenger av dette nummeret.

For å anskaffe «den nye sjefen i familien» et personnummer, må dere først melde barnets flytting til Norge. Og i likhet med alle som skal melde flytting til Norge, må man møte opp på ett av 41 utvalgte skattekontor for ID-kontroll. En ID-kontroll innebærer rett og slett at Skatteetaten vil vite at den som skal registreres faktisk eksisterer, og at identiteten stemmer. I rettledningen fra Skatteetaten heter det at: «Flytter du til Norge sammen med familien din, må alle familiemedlemmene møte opp.» Husk at alle må ha med gyldig legitimasjon, og for å være på den sikre siden: Ta med passet.

De 41 kontorene ligger spredt rundt i Norge (se egen faktaramme). Enkelte vil kunne forholde seg til sitt lokale skattekontor, mens andre dessverre risikerer å bruke en dag på å reise til og fra kontoret som må besøkes. Dere får et brev i posten når Skatteetaten har registrert innflyttingen til Norge. Brevet sendes til deres folkeregistrerte adresse. (NB: Husk å merke postkassen med navnet til det nye familiemedlemmet!) Et godt råd er å komme i gang med å få tildelt et personnummer så raskt som mulig. Blant annet for å få en helseundersøkelse på den lokale helsestasjonen (se nedenfor).

Navn? Hvilket navn?
En ting som kan virke overraskende når man kommer hjem, er navneforvirring – i hvert fall i det offentlige. De fleste barna har fått norsk pass med nytt navn (om ikke annet, så i hvert fall nytt etternavn). Men det er ikke dette navnet som blir registrert i Norge med det samme. I folkeregisteret benyttes følgende prosedyre:Barn som er adoptert i utlandet, må først registreres som «innflyttet fra utlandet». Adopsjonen kan imidlertid ikke registreres i folkeregisteret før det har mottatt «Melding om adopsjon gjennomført i utlandet». Denne meldingen er det Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Budir) som sender til folkeregisteret. Men først må dere oversende Budir en søknad om å registrere adopsjonen. Dessuten må direktoratet ha mottatt oversatte dokumenter fra adopsjonsforeningen som viser at adopsjonen har blitt gjennomført i utlandet.

Denne prosedyren innebærer også at:

Når barnet registreres som «innflyttet fra utlandet», registreres det med navnet det hadde før adopsjonen, selv om det nye navnet er innført i barnets pass.

Først når folkeregisteret har fått melding om «adopsjon gjennomført i utlandet», vil det nye norske navnet registreres.

Legebesøk
Barnet får automatisk samme fastlege som mor, noe som normalt sett er uproblematisk. Men det kan være problematisk å foreta nødvendige helseundersøkelser av barnet uten personnummer. Adopsjonsforum har hørt om mindre og større komplikasjoner i så måte. Mindre komplikasjoner kan for eksempel være at man må betale litt ekstra for undersøkelsen. En litt større komplikasjon er at man ikke får nødvendige undersøkelser, medisiner eller prøver til gitt tid.

Som adoptivfar har jeg for eksempel opplevd at det var vanskelig å få nødvendige medisiner til barnet mitt da vi kom hjem, grunnet manglende personnummer. Et velvillig apotek gjorde at vi slapp å legge ut store summer for disse medisinene som vanligvis gis på blå resept. Andre har møtt leger eller helsestasjoner som ikke har villet henvise barnet videre til spesialisthelsetjenesten, til tross for en alvorlig diagnose. Til slutt er det viktig å huske at ikke alle kommuner har tilrettelagte hjemkomstundersøkelser.

Det meste som gjøres i helsevesenet baserer seg på personnummeret, så det er lurt å være forberedt på at her kan ting ta tid. Adopsjonsforum, både sentralt og i de forskjellige lokalavdelingene, prøver med jevne mellomrom å legge press på myndighetene for å bedre rutinene på dette området. Det meste vil nok ordne seg, men dere vil sannsynligvis kunne havne i situasjoner der dere selv må be om å få det dere har krav på – noe som kan være irriterende.

Nødvendige rapporter
Foralle foreldre er det også nødvendig å sende oppfølgingsrapporter til opprinnelseslandet etter at adopsjonen er gjennomført og de har kommet hjem. Dette er et svært viktig arbeid, men det varierer veldig hvem som skal skrive rapportene. Colombia forventer for eksempel at enten helsesøster, barnevernet eller lege skriver disse rapportene. I praksis blir rapportene gjerne et samarbeid mellom foreldre og offentlige instanser, der hver part bidrar med det de vet mest om. Det er for eksempel ikke lett for helsesøster å vite hvordan barnets søvnrutiner er. Det er uansett viktig at rapportskrivingen blir gjort. Flere land følger dette opp nøye, blant annet Peru, Etiopia og Colombia. Dersom rapportskrivingen ikke blir fulgt opp tilfredsstillende, kan det i verste fall få konsekvenser både for deres mulighet til å adoptere flere barn fra samme land, og for Adopsjonsforums formidlingstillatelse. Dere skriver altså ikke bare for deres egen del.

Adopsjonsstøtte
Adopsjonsstøtten er en økonomisk ytelse som gis til adoptivforeldre etter at barnet har kommet til Norge. Ordningen administreres av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Man får automatisk tilsendt informasjon om ordningen og et eget søknadsskjema, når barnet har kommet til Norge. Det ferdig utfylte skjemaet skal returneres til Bufdir, som står for utbetalingen. Barnet behøver ikke å ha fått norsk personnummer før søknaden sendes inn. Beløpet fastsettes årlig av Stortinget, og er per mai 2013 på kr 45 330 45 330 per barn.Her kan du få gjennomført ID-kontroll:

Skatt øst: Oslo, Sandvika (Bærum kommune), Lillestrøm (Skedsmo), Gjøvik, Fredrikstad, Hamar og Tynset

Skatt sør: Drammen, Kristiansand, Skien, Tønsberg, Gol, Lyngdal og Arendal

Skatt vest: Førde, Sogndal, Bergen, Haugesund, Egersund (Eigersund), Stavanger, Nordfjordeid (Eid) og Odda

Skatt Midt-Norge: Trondheim, Ålesund, Kristiansund, Namsos, Steinkjer, Molde og Hitra

Skatt nord: Kirkenes (Sør-Varanger), Hammerfest, Alta, Tromsø, Harstad, Bodø, Mo i Rana (Rana), Brønnøysund (Brønnøy), Svolvær (Vågan), Vadsø, Sortland og Narvik.