Konkurstallene for februar viser at pilene peker i riktig retning, med en betydelig nedgang sammenlignet med fjoråret. Det skyldes i stor grad at det er færre konkurser innen bygg og anlegg, men gir disse tallene et riktig bilde av situasjonen i bransjen?
Etter en oppløftende avslutning på fjoråret, ble det bråstopp for den positive konkurstrenden i serveringsbransjen i januar.
Aldri før har så mange svenske selskaper gått konkurs som i 2024. På den andre siden av Kattegat er konkurstallene derimot på vei ned.
Bygg- og anleggsbransjen sto for over en fjerdedel av fjorårets konkurser, men nå lyser også for alvor varsellampene i eiendomsbransjen, bilbransjen og for arkitekter.
Etter en generell konkursnedgang i oktober peker pilene nok engang oppover i november – og også denne gang er det bygg- og anleggsbransjen som tar den verste støyten.
Oktober ble et hvileskjær på konkursfronten for en bygg- og anleggsbransje under kraftig press. Det ga også utslag på konkurstallene totalt sett, med en markant nedgang i årets tiende måned.
Konkursutviklingen stabiliserte seg i Q3, men øker fortsatt jevnt og trutt. Bygg og anlegg må ta mye av skylden for at pilene fremdeles peker oppover i konkursstatistikkene.
Konkursutviklingen holder seg i det store og det hele stabil, men i bygg- og anleggsbransjen løp konkursene fremdeles løpsk i august.
Juli er tradisjonelt sett en relativt rolig måned på konkursfronten, og er også i år måneden med færrest konkurser så langt. Samtidig ser vi at utviklingen fra mai og juni fortsetter, med en moderat konkursøkning sammenlignet med fjoråret.
Konkursnedgangen fra første kvartal ble effektivt korrigert i Q2. Halvveis i 2024 ser vi nå en tydelig økning i antall konkurser sammenlignet med fjoråret.
Konkursutviklingen ser ut til å ha stabilisert seg på en svakt økende kurve i mai – men innen bygg og anlegg ser vi fremdeles en foruroligende høy økning i antall konkurser.
Trenden for betalingsanmerkninger fra 2023 – en tilnærmet lik flat kurve i nær alle relevante kategorier – fortsetter også i første kvartal av 2024.
En kraftig nedgang i mars sørget for en positiv konkursutvikling totalt sett for årets første kvartal. Etter et år med tidvis kraftig økning i antall konkurser ser trenden ut til å ha snudd – eller i det minste flatet ut – i første kvartal av 2024. I mars gikk 263 norske selskaper konkurs, en nedgang på hele 35% sammenlignet med samme måned i fjor.
Februar ble avsluttet med rekordhøye konkurstall, og det er særlig byggebransjen som er driveren bak den stigende konkurstrenden.
352 konkurser norske aksjeselskaper gikk konkurs i februar. Det gir en økning på 7% sammenlignet med 328 konkurser i samme måned i fjor, og vi ser nå at konkurstallene ser ut til å stabilisere seg på et noe høyere nivå enn det vi så før pandemien.
– Konkursutv
Det var en betydelig økning i antallet konkurser i hele Skandinavia i løpet av 2023. Sverige opplevde den tøffeste utviklingen med en økning på 31 prosent, etterfulgt av Norge med 25 prosent og Danmark med 8 prosent. Dette gir en tydelig indikasjon på utfordringene næringslivet står overfor.
Overlevelsesgrad Sverige Norge Danmark Konkurser
Til tross for bedre økonomiske utsikter, forventer Per Fjærestad i Creditsafe at konkursutviklingen vi så i fjor vil fortsette også i 2024.
Den generelle konkursøkningen i november var den laveste så langt i 2023, men konkurstoget i bygg- og anleggsbransjen tøffer fremdeles videre i full fart.
Oktober ble nok en måned med kraftig konkursøkning for norske aksjeselskaper. Blant månedens største konkurser finner vi blant annet bemanningsselskaper og arkitektbyråer – som nå rammes av en bekymringsfull konkursutvikling innen bygg- og anleggsbransjen.
Gjennom årets tredje kvartal har det kommet flere rapporter som viser at det blir stadig tøffere for norske husholdninger og norsk næringsliv. I en rapport fra SIFO publisert 26. september, sier over halvparten (53 prosent) av husholdningene at de har måttet stramme inn på forbruket de siste seks månedene for å få endene til å møtes.
Nok en gang er bygg og anlegg den største driveren til at antallet konkursene øker. Samtidig ser vi tendenser til at langvarig slitasje begynner å sette spor blant prosesstunge industri- og produksjonsbedrifter.