Ledelse i fremtidens skole handler om skoleledelse i det 21. århundre. Forskning på fagfeltet viser at skoleledelse i stadig større grad oppfattes som en samhandlende praksis, som inkluderer samhandling mellom ledere og samhandling mellom ledere og lærere.
Alle er enige om at uavhengige domstoler er avgjørende i en rettsstat. Men da blir det paradoksalt at domstolene praktiske rolle er så beskjeden både sammenlignet med andre land og i forhold til andre måter å løse tvister på. Utenfor straffesaker og i mange saker om barn er domstolene perifere. «Våre perifere domstoler» belyser og diskuterer denne problemstillingen.
I dag opplever skoler og andre tjenesteområder en stadig økende forventning til at de skal drive forsknings- og utviklingsarbeid for å forbedre sine virksomheter. Denne andre utgaven av «Å forske på egen praksis» gir en innføring i praktikerforskning og diskuterer kunnskapsgrunnlaget for slik forskning.
Denne reviderte utgaven av boken gir barnehagelærerstudenter og barnehagelærere en innføring i utvalgte samfunnsfaglige temaer knyttet til Kunnskapsdepartementets rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra 2017.
Hvert kapittel består av en fagdel som følges opp av didaktiske refleksjoner omkring hvordan det aktuelle samfunnsfaglige temaet kan tas opp og arbeides med i barnehagen. Temaer
Skolens oppgave er ikke bare å sikre elever et målbart læringsutbytte. Skolen er også et sted der mennesker skal leve sammen og utvikle seg. Ett av fire kompetanseområder som er lagt til grunn for Fagfornyelsen er kompetanse i å kommunisere, samhandle og å delta.
Det relasjonelle aspektet inngår som en sentral del i dette. I en årrekke har professor emeritus Ingrid Helleve forsket på og formid
Dødshjelp er et følelsesmessig og ideologisk minefelt der meningene er sterke. Hovedårsaken til temperaturen rundt dette temaet er trolig at det dreier seg om noe så kontroversielt og problematisk som å ta liv. I denne boka forsøker forfatteren å komprimere et nærmest uoverkommelig tema på få sider. Dødshjelpfeltet er preget av mye uklarhet og mange misforståelser om fundamentale skillelinjer og b
Med denne tredje utgaven er Ungdomskunnskap: hverdagslivets kulturelle former på vei inn i sitt tredje tiår. Den har vært brukt i en rekke utdanninger opp gjennom årene, både lærerutdanning, samfunnsfaglige utdanninger, sosialarbeiderutdanninger og kulturstudier.
Det nye med denne utgaven er at A. Camilla Wiig og Willy Aagre ved Universitetet i Sørøst-Norge har samarbeidet om å redigere bo
Fra 1. juli i år skjer det store endringer i straffeprosessloven, og denne helt ferske utgaven av Ørnulf Øyens «Straffeprosess», er en av de mest oppdaterte bøkene innen fagfeltet. Boken bygger på hvordan rettstilstanden vil være når endringsloven er trådt i kraft.
Hvor ofte lurer du på hvor de ulike matvarene du legger i handlekurven din, kommer fra? En stor del av de matvarene vi spiser, har sin opprinnelse et helt annet sted i verden. Men hvordan har de funnet veien til oss, og hvilken spennende reise har de gjort? I boken Reisene som endret våre matvaner tar Wenche Frølich oss med på flere av disse reisene.
Fagbokforlagets lærebokstipend tildeles seks ulike lærebokprosjekter for høyere utdanning våren 2022.
I sterk konkurranse med en stor menge søkere, fordeles Fagbokforlagets lærebokstipend våren 2022 på seks ulike prosjekter. Mottakerne vil alle skrive nyttige og nyskapende lærebøker som studenter vil få nytte av i årene som kommer. Her er listen:
Leidulf Melve (UiB) og Eivind Heldaas Selan
Hvilke politiske ideer har formet og fortsetter å forme vårt samfunn? Hvordan har politisk tenkning i Vesten påvirket norske politiske forhold? I denne nye boken tar forfatter og statsviter Andreas Hvidsten for seg utviklingen av politiske ideer fra Machiavelli til Gro Harlem Brundtland.
Politiske ideer handler om idégrunnlaget for moderne politikk i Vesten og hvordan disse ideene har kommet ti
Er det rettspraksis eller grunnloven som skal legge grunnlaget for rettskildelæren? I Norge har det i flere tiår vært vanlig å legge rettspraksis til grunn, men er det riktig? Dersom det er feil i hvordan rettspraksisen er anvendt, vil dette følge videre til nye saker. Jurist og forfatter Svein Eng diskuterer i boken «Rettskildelærens grunnlag» hva som egentlig er riktig.
