Økologisk dyrking i byen

Byen vår er som et stort grønnsaksbed; For at vi som bor i den skal vokse opp til å bli sunne vekster må den tilby et godt oppvekstmiljø og tilførsel av næring og kultur. En solvarm forsommerdag fant en liten håndfull menneskefrø hverandre på Geitmyra matkultursenter for barn, for å lære mer om hvordan de med enkle midler kan være med på å forvandle byen til et sted det produseres sunn og god mat. 

Tema for kveldskurset var Økologisk dyrking i byen. Geitmyras egen gartner, Liv Derås Bjørnstad, tok imot midt på Geitmyratunet. Moderne barn vet godt hva et frø er. De vet også godt hva som skjer når frøet settes i jorda og får en dusj vann innimellom.

«Det vokser opp til en plante, vel!» Kajsa på 6 1/2, som har fått med seg flere kveldskurs på Geitmyra det siste året, er ikke i tvil. Men når gartner Liv utfordrer barna på hvordan de kan gjøre det for å dyrke sine egne bønner, jordbær og gulrøtter i egen bakhage eller balkongkasse, blir de litt mer i tvil.

«Vi må lage et oppvekstmiljø for det lille spirende frøet som gjør den sterk og sunn», forteller Liv. «Det betyr at vi må ha god jord med litt sand i, et bed eller en kasse som gjør at jorda holdes passe fuktig, og ikke minst litt gjødsel, gjerne kompostert kumøkk.» («Æhæhæ, KUUUBÆSJ!») Liv forteller at i god, økologisk gjødsel finnes det meste av den næringen plantene trenger, og så kommer varme fra sola og drikke fra vanning og regn i tillegg.

Liv har satt fram noen store plastbøtter, store poser med jord og kompostert gjødsel, og en liten samling elektriske driller. «Skal vi borre selv?», spør Ebba på 5 1/2. «Ja, men dere må gjerne spørre om litt hjelp, kanskje mamma kan holde bøtta når du borrer?», spør Liv med et smil. Noe må jo
foreldrene bidra med her også! Barna får nå beskjed om å borre hull rundt hele bøtta, ca 10 centimeter over bunnen og 10 centimeter mellom hvert hull. «Da renner jo vannet ut, da jo?», spør Ingrid. «Nja, først skal vi fylle opp bøtta opp til over hullene med steiner og lecakuler, og så skal vi ha jord og gjødsel over det. Da vil jorda holde på fuktigheten, samtidig som at det vannet som
blir for mye kan renne ut. Og så står det jo litt vann mellom steinene i bunnen, og da kan planterøttene suge opp vann derfra når jorda begynner å bli litt tørr.» Liv forteller, og barna ser på henne og tenker: «Hun der er ganske smart, hun.»

Da steiner, jord og gjødsel har fylt bøtta nesten til randen, er det dags å så: På det store utebordet ligger et helt arsenal av økologiske frø. At de er økologiske betyr at plantene de kommer fra ikke har
blitt sprøytet med gifter, men har fått vokse på naturlig måte. «Nå kan dere få velge selv hva dere vil så: her er forskjellige bønner, markjordbærplanter, spinat, gulrøtter og mye mer. Husk å skrive merkelapper som dere stikker i jorda like ved frøet, så husker dere hva dere har sådd! Helt forskjellige planter kan se utrolig like ut når det er små spirer.»

Barna skriver, barna sår, barna henter vannslangen og klarer det meste selv. «Se, det er bare å stikke fingeren ned i jorda, og så pluppe frøet nedi.» Sacha har valgt gulrøtter, spinat og jordbær. «Ja, og du kan også bruke fingeren til å kjenne om jorda trenger mer vann,» sier Liv, «det er bare å stikke den ned i jorda og kjenne etter. Men ikke akkurat der frøet ligger og spirer seg, for det tåler ikke så mye den første tiden!» Barna dusjer med vannsprederen, det er gøy! «Når dere ser at det pipler ut av hullene, er det nok vann», sier Liv.

Liv forteller at det er nødvendig at mikrolivet i jorda er bra; det er ikke bare plantene som skal leve, men bittesmå organismer og bakterier er viktig for at jorda skal holde seg god. I stedet for å gå til
angrep på det vi ikke vil ha i jorda, kan vi da heller gi næring til dette mikrolivet, for da klarer jord og planter å holde seg friske uten sprøytemidler. Liv viser fram en flaske økologisk næring. «Det er jo akkurat som tran for jorda!», sier Ebba. Hun forteller at hun liker å plante og så hjemme. «Jeg også», sier Kajsa og ler, «og nå har jeg sådd bønner  som skal vokse opp til en sky, for det har jeg lest et eventyr om!»

Liv viser henne hvordan hun kan bruke en pinne for å støtte bønneplanten når den kommer. «Den må nok ha litt støtte for å klare å vokse så høyt!», sier hun.

Barna får med seg hver sin bøtte med spirende liv hjem. For å så mer!

Tekst/foto: Erik Røed