Champagnenes champagne

Hvis du spør en champagnekjenner hvilken champagne du bør ha i kjelleren, vil vedkommende neppe referere til verken gule enker eller gamle munker, men til et ungt ektepar. Nærmere bestemt ekteparet Angelique og Damien Coutelas, som produserer champagne av eksepsjonell kvalitet.

I de to første artiklene om familiedrevne vinhus har vi besøkt henholdsvis Donnafugata på Sicilia og Tommasi i Veneto. Denne gangen tar vi turen over alpene til Champagne, der vi skal besøke A.D. Coutelas, en favoritt blant norske champagneelskere.

Tøff kjærlighet

Det var Damien Coutelas’ tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar, Louis Victor Coutelas, som startet champagnehuset A.D. Coutelas i Dizy nær Epernay i 1809. Årstallet 1809 er for øvrig å finne på etiketten til en av husets mest eksklusive champagner, der druer fra de eldste druestokkene på familiegården velges ut av Damien personlig og lagres individuelt på små eikefat, før de settes sammen for å lage Cuvée A.D. Coutelas 1809.

Da Damien skulle overta etter sin far i 2005, så han frem til å jobbe sammen med ham om å lage champagne som høstet stadig mer anerkjennelse blant kjennere over hele Europa. Men faren ville det annerledes og overlot alt ansvaret til Damien for å gi ham full frihet til å skape sin egen stil. Damien tok utfordringen og skapte Cuvée Origin, som er en flott inngangsport for alle som er nysgjerrige på hvordan god champagne kan og bør smake.

Går sine egne veier

Filosofien til A.D. Coutelas er enkel: De vil lage champagne som er annerledes enn den naboene deres lager, og er ikke redde for å eksperimentere og prøve ut nye teknikker. Blant annet har de alltid gjødslet med norsk tang, noe som gir spesielt de chardonnaybaserte champagnene deres en karakteristisk saltmineralitet.

Om det er den norske tangen som har gjort at spesielt norske champagneelskere har omfavnet A.D. Coutelas, skal være usagt. Sant er det i alle fall at de selger så mye som førti prosent av sin totale produksjon til Norge. Deres Cuvée Louis Victor Fût de Chéne Brut var faktisk landets mest solgte champagne i 2016. I dag kan vi varmt anbefale etterfølgeren Louis Victor Solera Brut, som er vanskelig å beskrive som noe annet enn et kupp.

Solera og lang lagring på bunnfall

Apropos sistnevnte champagne, så vil den oppmerksomme champagneentusiast legge merke til at det står «solera» i navnet. Solera er en komplisert og arbeidskrevende metode (kjent fra sherryproduksjon), et system hvor det tilsettes ny fersk vin fra hver årgang, og tappes ut en tilsvarende mengde. På denne måten blir Champagnen ikke bare annerledes men også svært rik og kompleks. Metoden er uvanlig når det gjelder champagneproduksjon, men så er da også A.D. Coutelas en uvanlig champagneprodusent.

Noe annet som er uvanlig med A.D. Coutelas, er at de lagrer vinene lenge på bunnfall, som regel i åtte–ni år. Dette, i kombinasjon med at de utelukkende bruker økologisk dyrkede druer fra gamle vinstokker og lagrer de fleste champagnene på store eikefat, er med på å skape den kompleksiteten og gode balansen i smaksbildet som får vinanmelderne til å ønske seg en syvende side på terningene sine.

Rebell-champagnen

I et champagnehus der det uvanlige er vanlig, er det ikke overraskende at det også finnes en opprører, en champagne med det passende navnet Cuvée Rebel. Den ble introdusert som versjon 1.0 i 2007 og var basert på hundre prosent chardonnaydruer og hadde ikke gjennomgått malolaktisk gjæring. I tillegg var den lagret i ti år på bunnfall. Cuvée Rebel ble en umiddelbar sensasjon med sin nesten frekke friskhet. I dag får du kjøpt versjon 3.0 på polet (2.0 er utsolgt) og 3.0 er produsert i 860 eksemplarer. Så om du skal ha noe helt spesielt til samlingen ...

Noen vil kanskje mene at vi tar munnen for full når vi i overskriften kaller champagnene fra A.D. Coutelas for champagnenes champagne. I så tilfelle er det sannsynligvis fordi de aldri har hatt munnen full av champagne fra A.D. Coutelas.