Med koronaen kom blå himmel over storbyer i Kina, Europa og USA. Både fly- og biltrafikken ble drastisk redusert, og Zoom, Teams og Hangout Meet ble dagligdags. Har du lurt på hva som skjedde med luftkvaliteten da hjemmekontor ble regelen? På CIENS frokostwebinar 27. mai bød forskere fra NILU på korte innblikk i ulike sider av luftkvalitetsproblematikken før og under koronatiltakene.
Miljøgiftene kjent som siloksaner er i sjampoen, hudkremen og deodoranten din. Siloksaner er luktfrie og usynlige, og kan være giftige for vannlevende dyr. De er også strengt regulert i kroppspleieprodukter som skylles av. Presis overvåkning er en nøkkelfaktor for å finne ut om regelverket fungerer, og forskere fra NILU og Stockholms Universitet har nå funnet en måte å forbedre siloksanmålingene.
Det arktiske ozonhullet ligger nå over Skandinavia, og fra søndag 5. april vil vi trolig ha nokså lave ozonverdier over store deler av Norge. Hvis du er et sted med både fint vær og snø er det viktig å smøre seg godt med solkrem, ellers kan du fort bli solbrent. Slik varselet fra NASA/GSFC ser ut nå vil ozonverdiene være ned mot 230 Dobson-enheter, mot normalt ca 400 for denne tiden av året.
For tiden er det et uvanlig stort hull i ozonlaget over Arktis, og nå beveger det seg mot Skandinavia. Atmosfæreforskerne på NILU antar ozonhullet kommer inn over Norge tirsdag 31. mars. Fram til 3. april vil hullet stort sett ligge over Nord-Skandinavia, men fom. 3. april kommer det innover Vestlandet og dekker det meste av landet. Det forventes å trekke seg tilbake nordover igjen fra 7. april.
Siden fredag 13. mars har koronatiltakene ført til en kraftig nedgang i trafikken. Likevel registrerer målestasjoner langs norske veier tidvis luftforurensning på rødt nivå – hvorfor det? Samtidig som koronatiltakene ble iverksatt ble det tørt og forholdvis fint vær på Østlandet. Det gir gode forhold for svevestøvforurensning, i form av det forskerne kaller PM10.
Satellitter fra NASA har oppdaget et uvanlig stort hull i ozonlaget over Arktis. Ozonhullet henger sammen med de vakre perlemorskyene vi har sett en del av i vinter. Men når temperaturen stiger, en naturlig følge at vi stadig får mer sol her oppe i nord, vil ozonhullet lukkes ganske raskt. Inntil videre følger atmosfæreforskere over hele kloden med på satellittbildene fra NASA Ozone Watch.
Forskere ved NILU og TØI har på oppdrag fra Statens Vegvesen gjennomført en studie der de vurderer effekten av miljøfartsgrensen i Oslo. Studien viser at miljøfartsgrense fører til mer reisetid, men også til mindre forurensning, mindre støy og færre trafikkulykker. Alt i alt viser studien at den forventede nytten kan utgjøre så mye som ni millioner kroner mer enn ulempene.
Når land stenger grensene går flytrafikken ned – og med hjemmekontor er det også færre biler på veiene. Siden fredag 13. mars har ulike koronatiltak ført til at utslipp fra transportsektoren har gått ned med med opptil 40 prosent, ifølge beregninger gjort på NILU.
Klimaetaten i Oslo kommune har siden 1998 gitt tilskudd til utskifting av gamle vedovner med nye rentbrennende vedovner. Forskere ved NILU – Norsk institutt for luftforskning evaluerte i 2019 effekten av ordningen på oppdrag fra Oslo kommune, og deres beregninger viser ingen signifikant gevinst. Dermed anbefaler Klimaetaten å avvikle ordningen.
Januar på Østlandet har så langt vært forholdsvis mild, og snøen og isen har for lengst forsvunnet til fordel for bare veier. Det fører også til tidvis høye nivåer av svevestøv langs veiene i flere byer på Østlandet. Støv som har samlet seg opp gjennom vinteren virvles nå opp av forbipasserende biler.
Har du sett perlemorskyer på himmelen i det siste? Disse vakre skyene er flotte å se på, men visste du at de ofte bidrar til kraftig ozonnedbrytning? På overflaten av perlemorskyene skjer kjemiske reaksjoner slik at det dannes klorgass (Cl2). Fra juni til august er det mørketid i Antarktis, men når sola er tilbake splitter sollyset klorgassen til klorradikaler som bryter ned ozon.
En smarttelefon kan inneholde over 40 ulike metaller. Noen av disse er såkalte sjeldne jordartsmetaller - helt avgjørende for det grønne skiftet. Ifølge forskerne på NILU utgjør disse gamle smarttelefonene en veritabel gullgruve, og om vi på verdensbasis hadde vært like flinke til å resirkulere dem som nordmenn er til å pante flasker kunne vi spart oss for mye miljøbelastende gruvedrift.
