19. januar 2021 ønsker NILU velkommen til den nye luftkvalitetsportalen «Måledata for luftkvalitet». Her får du oversikt over luftkvaliteten i Norge akkurat nå, basert på måledata fra målestasjonene i Norge. Innsamlede data viser om luftkvaliteten er god, moderat, dårlig eller svært dårlig. «Måledata for luftkvalitet» gir oversikt over luftkvaliteten time for time, 365 dager i året.
Er koronaen bra for luftkvaliteten? Mange av oss sitter nå på hjemmekontor, i stedet for å kjøre til og fra jobb hver dag. Det har en positiv innvirkning på utslippene fra trafikken. Men dersom det at vi er mer hjemme fører til mer vedfyring i de kommende vintermånedene, kan den positive effekten av lavere trafikkutslipp oppheves av økte svevestøvutslipp fra vedfyring.
Bedre luftkvalitet har ført til en betydelig nedgang i antallet for tidlige dødsfall i løpet av det siste tiåret i Europa. Imidlertid viser Det europeiske miljøbyråets (EEA) siste offisielle data at luftforurensning fører til om lag 400 000 for tidlige dødsfall over hele kontinentet. I Norge forårsaket PM2,5-forurensning 1400 for tidlige dødsfall i 2018.
Tiltakene for å bremse Covid-19-viruset varierte fra land til land i Europa denne våren. Det som var felles for dem var at de grep kraftig inn i folks hverdag, og hadde en del «tilleggseffekter» foruten å bremse smitten. Bedre luftkvalitet var en slik effekt.
CO2 og metan ble målt til rekordhøye nivåer i atmosfæren over Norge også i 2019. For CO2 er det 19. året på rad, og metan hadde den høyeste årlige økningen siden overvåkningen startet. – Vi har observert nye CO2-rekorder på Zeppelin hvert eneste år siden 2001, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre fra NILU. – Så lenge vi slipper ut mer CO2 enn det som tas opp, vil konsentrasjonen fortsette å øke.
I en ny studie fra NORCE, Havforskningsinstituttet og NILU kom forskerne frem til metoder som lot dem bestemme mikroplast i filet og lever av så vel oppdrettsfisk som villfisk og fjellørret. Samtidig understreker de at studien er for liten til å konkludere om gjennomsnittlig innhold av mikroplast i fisk generelt.
Lystgass (N2O) er en klimagass som er 300 ganger kraftigere enn CO2, og forblir i atmosfæren i mer enn 100 år. En økende bruk av nitrogengjødsel i matproduksjon øker konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren. Hvis bruken ikke reduseres, vil det kreve langt større reduksjoner i CO2-utslipp enn ellers for å klare å begrense den globale oppvarmingen til mindre enn 2°C over før-industrielt nivå.
I Aust-Agder ligger Norges eldste atmosfæriske observatorium, Birkenes. Der har NILU – Norsk institutt for luftforskning målt langtransportert luftforurensning siden 70-tallet – men 11. september 2020 startet en ny æra. Da kom de første måleresultatene fra den splitter nye 75 meter høye masten, som også gjør Birkenesobservatoriet til del av ICOS-nettverket for atmosfærisk overvåkning.
16. september er det Den internasjonale ozondagen. Fra forskerne oppdaget ozonhullet på 80-tallet og fram til i dag har det skjedd mye – men det er fortsatt lenge til vi kan erklære ozonlaget for reparert. Samtidig vil vi aldri kunne «gjenskape» atmosfæren slik den var på 80-tallet, sier seniorforsker Georg H. Hansen fra NILU - Norsk institutt for luftforskning.
I 2018 opplevde Europa en av de verste tørkeperiodene i det 21. århundre. En usedvanlig lang periode med høye temperaturer og lite nedbør førte til at planter og trær visnet og døde i stor skala. Det betød også at den europeiske vegetasjonen ikke tok opp noe CO2 fra atmosfæren det året.
En ny vitenskapelig artikkel publisert i Nature Communications beskriver hvordan mikroplast fra veitrafikk kan fly til havs - og til fjerne regioner som Arktis. Det er kjent at elver fører mye mikroplast til havs. I denne nye studien viser forskere fra NILU, IIASA og Universitetet i Wien at en tilsvarende mengde mikroplastpartikler havner i havet som et resultat av atmosfærisk transport.
Koronaeffekten på de samlede klimagassutslippene i 2020 vil være svært liten. CO2-nivåene kommer ikke til gå ned, kun øke litt mindre enn normalt. Reduksjonen i menneskeskapte utslipp globalt var på rundt 17%, men idet vi går inn i juni er vi på vei tilbake til en normal hverdag. For 2020 under ett vil dette sannsynligvis bety bare rundt 4-7% lavere menneskeskapte utslipp enn i et vanlig år.
