Gå videre til innhold
Nord Stream-lekkasjene inntraff 26. september. Figuren viser metanutslippene NILU-forskerne har brukt i modellberegningene – i et gjennomsnitt for 26.-28. september. De er interpolert til 0,5 x 0,5 grader. Figur: NILU
Nord Stream-lekkasjene inntraff 26. september. Figuren viser metanutslippene NILU-forskerne har brukt i modellberegningene – i et gjennomsnitt for 26.-28. september. De er interpolert til 0,5 x 0,5 grader. Figur: NILU

Pressemelding -

Forbedrede estimater av Nord Stream-lekkasjene

NILU-forskere har lagt fram nye estimater av metan som slippes ut fra Nord Stream-lekkasjene. De nye estimatene antyder at mellom 56 000-155 000 tonn metan totalt ble sluppet ut til atmosfæren.

Estimatene av metan sluppet ut i atmosfæren fra Nord Stream-lekkasjene ble gjort ved hjelp av atmosfæriske observasjoner fra målestasjoner i ICOS-nettverket, i tillegg til målinger utført av NILU på Kjeller.

– Metoden bruker en modell for atmosfærisk transport for å knytte observasjonene av atmosfæriske konsentrasjoner til utslipp, sier seniorforsker Rona Thompson ved NILU.

Enestående mengde

De fire Nord Stream-lekkasjene skjedde på to lokasjoner 26. september 2022. Den første lekkasjen inntraff klokken 02.03 lokal tid (Nord Stream 2, rørledning A). Senere lekkasjer inntraff kl. 19.03 lokal tid (Nord Stream 1, rørledning A og B, Nord Stream 2, rørledning A) og skjedde over et lite område, angitt som en enkelt plassering i NILU-estimatene.

Brudd i tre rørledninger nær Bornholm i Danmark resulterte i praksis i seks separate seksjoner med ødelagt rørledning: tre kortere seksjoner på tysk side og tre lengre seksjoner mellom Bornholm til Russland.

Et første estimat av gassen som lekker fra rørledningen ut i sjøen kan anslås basert på starttrykket av gass i rørledningene.

– På NILU har vi studert naturlige og menneskeskapte metanutslipp fra havet i mange år; denne mengden er enestående, legger seniorforsker Ignacio Pisso til.

Etter å ha fått nye data fra Birkenes-observatoriet og så kjørt modellen på nytt basert på de første 3 dagene av lekkasjen, så han at mengden metan som lekket ut kunne komme opp i 155 000 tonn.

Figur 1 (t.v.) viser første estimat av utslippsraten til sjøen fra en enkelt rørledning. Utslippsraten er høyere i starten fordi trykket i rørledningen synker over tid, og fordi de kortere delene av den ødelagte rørledningen tømmes raskere. Dagene er regnet fra lekkasjen starter. Figur 2 (t.h.) viser trykket i de to seksjonene av ødelagt rørledning over tid. Trykket i den korte lengden av røret (på tysk side) er i god overensstemmelse med observasjonene, dvs. at trykket falt fra 105 til 7 bar over flere timer, mens trykket i den lengre delen sank mer gradvis. Kilde: NILU

Utfordrende estimater

Mengden som slippes ut til atmosfæren er imidlertid vanskeligere å kvantifisere, siden ikke all metan som slippes ut i havet når atmosfæren.

Ifølge seniorforsker og teamleder Bénédicte Ferré fra CAGE/UiT – Norges arktiske universitet, finnes det naturlig forekommende mikrober som lever av metan som kommer ut av havbunnen.

– Men i dette tilfellet er mengden metan langt større enn det som forekommer naturlig. Gassen frigjøres også med en slik kraft at mikrobene ikke har tid til å konsumere noe særlig av den, sier hun.

For å få et estimat på hvor mye som faktisk har nådd atmosfæren brukte forskere ved NILU atmosfæriske observasjoner.

– Disse estimatene er krevende å utføre, på grunn av usikkerheter i den modellerte atmosfæriske transporten av luften, forklarer Thompson. – Diameteren på utslippskildene er bare i størrelsesorden hundre meter, mens de atmosfæriske observasjonene ble utført opptil hundrevis av kilometer unna.

– Ulikheter mellom den faktiske og modellerte timingen samt hvordan metanskyen beveger seg påvirker utslippsestimatene våre. Strømninger i atmosfæren er kaotiske, og vi ser på en spesifikk hendelse, legger Ignacio Pisso til.

Ubetydelig klimapåvirkning

– Hvis vi sammenligner de 155 000 tonnene metan som antas å lekke ut av Nord Stream-rørene med de 22 000 tonnene metan som forventes å slippe ut fra havbunnen vest for Svalbard per år, ser vi at Nord Stream vil lekke mellom 2,5 og 7 ganger mer enn dette naturfenomenet på bare noen få dager, fortsetter Bénédicte Ferré. – Nord Stream-lekkasjen skjedde også på grunnere vann.

Selv om Nord Stream-lekkasjene var store, er den samlede klimapåvirkningen fortsatt ubetydelig. De mellom 56 000 og 155 000 tonnene som slapp ut representerer bare rundt 0,01-0,03 % av metanet som slippes ut globalt hvert år. Innvirkningen på havet er også liten, siden utslippene bare sto på i en kort periode.

– Det denne hendelsen understreker er sårbarheten til gasstransport og lagringsinfrastruktur samt den tilhørende klimarisikoen, sier seniorforsker Stephen M. Platt fra NILU. – Selv om naturgass som energikilde anses å ha en lavere klimapåvirkning sammenlignet med kull, vil denne fordelen gå tapt hvis betydelige mengder metan lekker ut.

Metan er en 30 ganger kraftigere klimagass enn CO2 over en hundreårsperiode, og har en relativt kort levetid i atmosfæren – omtrent 10 år.

– Dermed må reduksjon av metanutslipp være en global prioritet i dette tiåret hvis vi skal ha noen sjanse til å holde oppvarmingen under 1,5°C innen 2030, avslutter Rona Thompson.

Related links

Emner

Kategorier


NILU – Norsk institutt for luftforskning er en uavhengig stiftelse etablert i 1969.

NILU skal gjennom sin forskning øke forståelsen for prosesser og effekter knyttet til atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet og miljøgifter. På bakgrunn av forskningen leverer NILU integrerte tjenester og produkter innenfor analyse, overvåkning og rådgivning. NILU er opptatt av å opplyse og gi råd til samfunnet om klimaendringer og forurensning og konsekvensene av dette.

NILU har en sterk posisjon nasjonalt og internasjonalt, og er blant de ledende fagmiljøer i verden innenfor flere av sine fagfelt.

Kontakter

Stephen Matthew Platt

Stephen Matthew Platt

Forsker Atmosfære og klima 63 89 81 33
Rona L. Thompson

Rona L. Thompson

Seniorforsker 63 89 81 48
Christine Forsetlund Solbakken

Christine Forsetlund Solbakken

Pressekontakt Kommunikasjonssjef 63898077
Ignacio Pisso

Ignacio Pisso

Seniorforsker 63 89 81 03

Relatert innhold

NILU er Norges ledende forskningsinstitutt innen områdene atmosfære, luftkvalitet, klima og miljø.

NILU er et norsk, nonprofit og uavhengig klima- og miljøforskningsinstitutt stiftet i 1969.

Vi startet som et luftforskningsinstitutt, men har utvidet til å i dag forske på nær alle sider av hvordan mennesker, klima og miljø påvirker hverandre.

Vårt mål er bedre livskvalitet for alle! Det bidrar vi til gjennom vår forskning på atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet, miljøgifter, helseeffekter, bærekraftige systemer, sirkulærøkonomi og digitalisering. Til sammen muliggjør dette bærekraftige løsninger på aktuelle samfunns- og næringslivsutfordringer.

NILU
Instituttveien 18
2007 Kjeller
Norge