Nye estimater av metanutslippene fra Nord Stream: En historisk viktig begivenhet

Siden Nord Stream-lekkasjen i september 2022 har forskere forsøkt å fastslå den nøyaktige mengden metan som ble sluppet ut i atmosfæren.

– Nord Stream-metanlekkasjen førte til den største registrerte mengden metan sluppet ut fra en enkelt hendelse. Likevel, med den mengden vi nå har beregnet tilsvarer det fortsatt bare 0,1 % av de totale menneskeskapte metanutslippene for 2022, sier seniorforsker Ignacio Pisso fra klima- og miljøinstituttet NILU.

En dramatisk hendelse

Hvis det utgjør en så liten del av totalen, hvorfor prøver forskerne fortsatt å finne ut nøyaktig hvor mye metan som ble frigjort?

Bruddet på rørledningene førte til at gass boblet opp gjennom havet, og i en ukes tid skapte flere hundre meter i diameter store kupler av skummende sjøvann.

– Det var en helt unik, svært dramatisk og veldig synlig hendelse. Når slike enestående mengder metan ble sluppet ut ville vi selvfølgelig prøve å forstå hvordan det potensielt kan påvirke klimaet, forklarer Pisso.

Fra et vitenskapelig synspunkt er det nødvendig å fastslå omfanget av lekkasjen, ikke bare for å forstå potensialet for klimapåvirkning. Det er også viktig for fremtiden å forstå hvor store lekkasjer som faktisk kan følge av slike hendelser.

Nytt og høyere overslag

I en ny studie publisert i Nature 15. januar 2025 har et internasjonalt team av forskere samarbeidet for å finne ut nøyaktig hvor mye av den komprimerte metangassen fra rørledningene som havnet i atmosfæren.

Ifølge estimatene deres var det rundt 500 kilotonn (kt) metan i Nord Stream-rørledningene idet de brast. Mengden er utledet fra volumetriske beregninger og simuleringer basert på rørledningenes fysiske parametere, samt informasjon fra rørledningsoperatører.

Det nye anslaget er at mellom 445 og 485 kt metan nådde atmosfæren, noe som er betydelig høyere enn de 75-230 kt som ble estimert i en første rapport fra februar 2023.

Bred tilnærming

Forskernes konklusjon er basert på innledende modellering av de atmosfæriske utslippene fra lekkasjen så lenge den varte, samt en syntese av flere forskjellige metoder: Målinger fra fly, satellitter som tar bilder av spesifikke punktkilder på jorda og kumulative utslippsestimater med utgangspunkt i satellitt- og tårnobservasjoner.

NILU-forskerne bidro med et estimat av lekkasjen basert på inversjonsmodellering. I inversjonsmodellering kjenner de konsentrasjonen av stoffet i atmosfæren fra før. Så beregner de seg tilbake for å finne ut hva det originale utslippet var.

Etter å ha gjort dette ble det første estimatet av lekkasjen oppdatert så det i større grad matchet de høye tårnobservasjonene.

– Ved bruk av ICOS-data og NILUs egne instrumenter ga vi et overslag som viste seg å være veldig likt den opprinnelige modellerte lekkasjen. Vi var til og med i stand til å forutsi nøyaktig når metangassen ville nå fram Zeppelin-observatoriet på Svalbard flere dager senere, sier seniorforsker Stephen M. Platt.

Vil vi noen gang få vite de nøyaktige tallene?

Basert på disse tallene nådde mellom 55 og 15 kt metan aldri atmosfæren.

– Den metangassen som ikke nådde overflaten vil ha løst seg opp i havet. Deretter ville gassen blitt spist av bakterier og omdannet til karbondioksid. Noe av metangassen kan også ha blitt tatt av havstrømmer og deretter steget opp fra havet et stykke fra lekkasjestedet, forklarer Platt.

Per nå er dette sannsynligvis den beste utslippsvurderingen av metan fra Nord Stream-lekkasjene. Platt synes det er fascinerende å tenke på at involverte aktører muligens allerede kjenner til de nøyaktige mengdene, og at de en dag vil bli offentliggjort. Da blir det interessant å se hvor nøyaktige estimatene deres var.

Les mer

Den vitenskapelige artikkelen Methane emissions from the Nord Stream subsea pipeline leaks gir et avansert innblikk i relevante målemetoder og bruksområdene deres. Den viser også nytten av å benytte ulike ovenfra-og-ned-metoder for metan-kvantifisering til støtte for Global Methane Pledge.