I en ny studie publisert i Nature 15. januar 2025 har forskere samarbeidet for å finne ut nøyaktig hvor mye metan fra Nord Stream som havnet i atmosfæren. Ifølge estimatene deres var det rundt 500 kt metan i Nord Stream-rørledningene idet de brast. Det nye anslaget er at mellom 445 og 485 kt metan nådde atmosfæren, noe som er betydelig mer enn de 75-230 kt som ble estimert i en rapport fra 2023.
Den norske klimagassovervåkningen for 2023 viser at luftkvaliteten blir bedre og bedre. Men renere luft kan også føre til varmere klima. Nøkkelordet er “aerosoler”. De er svært viktige for å blant annet danne skyer, som bidrar til å reflektere solstråling tilbake til verdensrommet. Når aerosolenes avkjølende effekt på atmosfæren går ned, må vi veie opp for det ved å kutte klimagassutslippene.
Den norske overvåkningen av klimagassene CO2, metan og lystgass viser nye rekordnivåer også for 2021. Særlig metan bekymrer forskerne: Metannivåene målt på Birkenesobservatoriet i Agder viste den høyeste økningen noensinne målt fra ett år til et annet.
NILU-forskere har lagt fram nye estimater av metanet fra Nord Stream-lekkasjene. De nye estimatene antyder at mellom 56 000-155 000 tonn metan totalt ble sluppet ut til atmosfæren. De nye estimatene ble gjort ved hjelp av atmosfæriske observasjoner fra målestasjoner i ICOS-nettverket, i tillegg til NILUs egne målinger på Kjeller.
Covid-19 og nedstengninger til tross: Den norske overvåkningen av klimagassene karbondioksid, metan og lystgass på Svalbard og Birkenes viste nye rekordnivåer også for 2020. Kurvene for klimagassene som overvåkes på norske observatorier peker stadig brattere oppover. Metan i atmosfæren gjorde sitt kraftigste hopp på ett år noensinne, forteller seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved NILU.
CO2 og metan ble målt til rekordhøye nivåer i atmosfæren over Norge også i 2019. For CO2 er det 19. året på rad, og metan hadde den høyeste årlige økningen siden overvåkningen startet. – Vi har observert nye CO2-rekorder på Zeppelin hvert eneste år siden 2001, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre fra NILU. – Så lenge vi slipper ut mer CO2 enn det som tas opp, vil konsentrasjonen fortsette å øke.
I Aust-Agder ligger Norges eldste atmosfæriske observatorium, Birkenes. Der har NILU – Norsk institutt for luftforskning målt langtransportert luftforurensning siden 70-tallet – men 11. september 2020 startet en ny æra. Da kom de første måleresultatene fra den splitter nye 75 meter høye masten, som også gjør Birkenesobservatoriet til del av ICOS-nettverket for atmosfærisk overvåkning.
Også i 2018 fortsatte de fleste klimagassene som overvåkes i Sør-Norge og på Svalbard å stige til rekordhøye nivåer, i samsvar med de globale økningene rapportert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). På Svalbard var stigningen likevel uventet lav for en del gasser – men det viste seg å skyldes været.
Også i 2017 setter alle de viktigste klimagassene NILU – Norsk institutt for luftforskning måler på Svalbard og i Aust-Agder nye rekorder. Både CO2, metan og lystgass fortsetter å øke, og CO2 ser nå ut til å ha krysset «den magiske grensa» på 400 ppm for godt her i nord. Betydelige reduksjoner i både CO2 og metan må til for å nå målet om å begrense klimaoppvarmingen til to, eller helst 1,5 grader.