Ingen tegn til oppbremsing: Klimagassnivåene i nord når rekordhøye nivåer for det 21. året på rad

Den norske overvåkningen av klimagassene CO₂, metan og lystgass viser nye rekordnivåer også for 2021. Særlig metan bekymrer forskerne: Metannivåene målt på Birkenesobservatoriet i Agder viste den høyeste økningen noensinne målt fra ett år til et annet.

Den nye årsrapporten for Miljødirektoratets overvåkningsprogram for klimagasser på Svalbard og Birkenes i Agder ble lansert fredag 25. november.

Den viser at fra 2020 til 2021 steg middelverdien for metankonsentrasjon målt på Birkenesobservatoriet i Agder med hele 16,4 deler per milliard (parts per billion, ppb). Dette er den høyeste økningen noen gang registrert på ett år. Også på Zeppelinobservatoriet på Svalbard er økningen fra 2020 til 2021 betydelig, hele 12,7 ppb.

Årlig middelkonsentrasjon av CO₂ økte med henholdsvis 3,2 deler per million (parts per million, ppm) på Zeppelinobservatoriet og 2,5 ppm på Birkenesobservatoriet.

Årlig middelverdi for karbondioksid (CO₂) på Zeppelin (oransje stolper) og Birkenes (blå), sammenlignet med global middelverdi fra Verdens meteorologiorganisasjon, WMO (svarte stolper). Sammenliknet med de globale middelverdiene fra WMO ligger middelverdiene for klimagassene her i nord enda litt høyere. Kilde: NILU / Miljødirektoratet

– Nivåene av klimagasser i atmosfæren er normalt litt høyere i nordområdene enn det globale snittet, sier seniorforsker Stephen Matthew Platt ved NILU. – Det er fordi landområdene er større på den nordlige halvkule, det bor flere mennesker der, og det foregår mer aktivitet som kan føre til forurensende utslipp.

Klimagassmålingene utføres av klima- og miljøinstituttet NILU, og inngår i et globalt nettverk som overvåker utviklingen av klimagasser i atmosfæren.

Hvor kommer metanet i atmosfæren fra?

Metan er den nest viktigste klimagassen etter CO₂, med rundt 30 ganger høyere evne til oppvarming av atmosfæren. Forskerne regner med at metan alene har stått for 0,5°C av oppvarmingen av klimaet siden førindustriell tid (1850-1900).

Naturlige kilder som bl.a. våtmarker, innsjøer, vulkaner, termitter, skogbrann og tining av permafrost står for ca. 40% av metanutslippene til atmosfæren. Menneskeskapte kilder som forbrenning av kull, olje, gass og biomasse, lekkasjer fra olje- og gassinstallasjoner, samt utslipp fra drøvtyggere, rismarker og avfallsdeponier står for de andre 60 prosentene.

– At metanmengden i atmosfæren øker er ikke så overraskende, sier Stephen M. Platt. – Den trenden startet allerede i 2005-2007. Det som forundrer oss er hastigheten – vi er usikre på hvorfor mengden metan plutselig øker så raskt.

For å finne ut hvilke kilder som slipper ut hvor mye metan ser forskerne på isotopsignaturer, det vil si hvordan metanets atomkjerne er satt sammen. Metan fra fossile kilder som olje- og gassinstallasjoner har for eksempel en annen isotopsignatur enn metan fra våtmarker i Arktis.

Ved å kombinere isotopsignaturene med måledata og modeller kan forskerne finne ut hvilke metankilder som står for den kraftige økningen de siste årene.

– Isotopdataene tilsier at det har skjedd en forskyvning i balansen mellom de kildene som slipper ut metan og de naturlige prosessene som fjerner metan fra atmosfæren, sier Platt. – Endringen ser ut til å i hovedsak skyldes økte utslipp fra våtmarker, men endringer i andre naturlige kilder kan også spille inn.

Naturlige metanutslipp utfordrer Parisavtalen

Parisavtalen er en internasjonal avtale som forplikter verdens land til å begrense temperaturstigningen på jorda til mindre enn 2 grader – aller helst 1,5 grad. Målet er å hindre at den globale oppvarmingen gjør uopprettelig skade på natur og samfunn.

– De økte metanutslippene utgjør en risiko for at vi ikke klarer å nå dette målet, sier Stephen M. Platt. – Når metannivåene i atmosfæren stiger, må vi kutte klimagassutslippene enda mer for å få regnskapet til å gå opp.

Han forklarer videre at metanutslipp fra naturlige kilder er vanskelig å redusere, nettopp fordi de er naturlige. De påvirkes også av sine omgivelser; et varmere og våtere klima kan bidra til at våtmarker og tinende permafrost slipper ut enda mer metan. Dette vil igjen føre til høyere temperatur – og så har vi en selvforsterkende loop gående.

Vi må ta tak i de menneskeskapte kildene

– Samtidig har vi en fordel i at metan bare har en levetid på ti år i atmosfæren, sier Platt. – Det betyr at hvis vi tar grep og reduserer metanutslipp fra de kildene vi faktisk kan kontrollere, ser vi effekten ganske raskt.

Risikoen som følger av mer metan i atmosfæren, og den raske gevinsten ved å redusere metanutslippene, er også bakgrunnen for det internasjonale politiske initiativet «Global Methane Pledge». Det har som målsetning å redusere menneskeskapte metanutslipp med 30% innen 2030 i forhold til 2020-nivåene.

Per i dag ser det ikke lyst ut for metanløftet. Figuren under viser data fra de norske observatoriene og de globale dataene fra Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). De siste 15 årene har metankonsentrasjonen i atmosfæren økt kraftig, og forskerne ser ingen tegn til oppbremsing.

Årlig middelverdi for metan (CH₄) på Zeppelin (oransje stolper) og Birkenes (blå), sammenlignet med global middelverdi fra Verdens meteorologiorganisasjon, WMO (svarte stolper). Kilde: NILU / Miljødirektoratet

Hendelser som Nord Stream-lekkasjen i september 2022 bidrar heller ikke positivt. Klimaforskerne på NILU-forskerne beregnet at opptil 155 gigatonn slapp ut fra rørledningene. Hendelsen er ikke tatt med i klimagassrapporten for 2021, men Stephen M. Platt forsikrer at den vil bli grundig presentert i neste års rapport.

Faktaboks: Hovedpunkter

Overvåkningsrapporten «Monitoring of greenhouse gases and aerosols at Svalbard and Birkenes in 2021» inneholder klimadata fra de norske observatoriene Zeppelin på Svalbard og Birkenes i Agder.

Alle de viktigste klimagassene (CO₂, metan og lystgass) økte til nye rekordhøye nivåer i 2021. Det er ingen tegn til utflating for noen av disse gassene.

Metan fortsetter med rekordrask økning, den største vi har registrert siden målingene på Birkenesobservatoriet startet.

Ozonødeleggende klorfluorkarbongasser (KFK-er) fortsetter nedgangen, mens erstatningsgassene øker raskt.