Gå videre til innhold
I løpet av våren og den rekordvarme sommeren 2023 brant omtrent 37 millioner dekar over hele Canada. Illustrasjonsfoto: Colourbox
I løpet av våren og den rekordvarme sommeren 2023 brant omtrent 37 millioner dekar over hele Canada. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Pressemelding -

Rapport om klimaets tilstand bekrefter nye klimarelaterte rekorder i 2023

Klimagasskonsentrasjoner, globale land- og havtemperaturer, havoverflatetemperaturer og skogbranner: Flere klimarelaterte rekorder ble slått i fjor.

Den 34. årlige «State of the Climate report» eller «Klimatilstandsrapporten» slår fast at i 2023 var de registrerte klimagasskonsentrasjonene de høyeste noensinne. Den gjennomsnittlige årlige globale havoverflatetemperaturen i 2023 nådde også rekordnivå. I tillegg var fjoråret det varmeste året siden registreringene startet sent på 1800-tallet.

Rekordstore skogbranner

I løpet av våren og den rekordvarme sommeren brant omtrent 37 millioner dekar over hele Canada. Det tilsvarer et område som er mer enn dobbelt så stort som Irland, og dessuten mer enn dobbelt så stort som den tidligere rekorden fra 1989. Omtrent 232 000 mennesker ble evakuert. Røyk fra skogbrannene var ikke bare merkbar i hele Canada, den la seg også tungt over de tett befolkede byene New York City og Chicago. 7. juni meldte klima- og miljøforskningsinstituttet NILU at røyken hadde nådd Norge og andre områder i Vest-Europa.

Det brant også kraftig andre steder i verden i fjor.

Fra midten av august til begynnelsen av september var Alexandroupolis kommune i Hellas åsted for den største skogbrannen siden EU begynte å registrere skogbranner tilbake i år 2000. Brannen la øde nesten 232 000 dekar. Alt i alt var det totale arealet som brant i Hellas i 2023 mer enn fire ganger det langsiktige gjennomsnittet.

I Australia var august til oktober 2023 den tørreste tremånedersperioden siden år 1900. I Northern Territory ble millioner av hektar herjet av bush-branner i løpet av september og oktober.

– Rekordhøy varme fører ofte til rekordstore skogbranner. For å forebygge slike branner er det viktig å fjerne biomassen, for eksempel ved å tenne kontrollerte branner i skogen for å redusere mengden brennbart materiale på bakken. Hvis en brann da skulle oppstå sprer den seg ikke så raskt, og den er lettere å håndtere, sier seniorforsker Johannes Kaiser ved klima- og miljøforskningsinstituttet NILU.

Kaiser leder utviklingen av Global Fire Assimilation System-programvaren som Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) bruker til å beregne brannutslippsdata. Han er også hovedforfatter av kapittelet om global biomasseforbrenning i Klimatilstandsrapporten.

Forbrenning av biomasse

Forskere tilknyttet CAMS har i over ti år bidratt til Klimatilstandsrapporten. Ved hjelp av CAMS-reanalysedata leverer de en analyse av aerosoler, biomasseforbrenning og karbonmonoksid. I 2023 var de tre parameterne sterkt påvirket av de enorme skogbrannene i Canada.

I tillegg til Johannes Kaiser bidro professor Dolors Armenteras fra Universidad Nacional de Colombia og seniorforsker Mark Parrington fra CAMS / European Centre for Medium-range Weather Forecasts (ECMWF) til å fremskaffe dataene om forbrenning av biomasse.

Globalt ligger forbrenningen av biomasse i 2023 nær gjennomsnittet for 2003-2020, men at opp mot 20 % av utslippene fra globale skogbranner for året kan tilskrives brannene i Canada er unikt. De presset det globale gjennomsnittsutslippet fra biomasseforbrenning opp med omtrent 25 % i 2023 sammenliknet med året før. Uten de kanadiske skogbrannene ville de totale globale utslippene fra forbrenning av biomasse fortsatt ligget under gjennomsnittet sett over tid.

– De kanadiske skogbrannene i 2023 skiller seg virkelig fra alt vi har sett før. De er de mest betydningsfulle på 21 år med CAMS-dataregistrering, og det har neppe oppstått tilsvarende branner på flere tiår. Våre prognoser spådde fenomenet i god overensstemmelse med observasjoner, og reanalyse-dataene er et sentralt bidrag til den årlige klimatilstandsrapporten, sier Mark Parrington.

Skogbrannene i Canada slapp ut fem ganger mer karbon enn gjennomsnittet for 2003-2020, og tre ganger mer enn den forrige rekorden.

Regionale tidsserier for månedlig (linjer i Tg C måned-1) og årlig (symboler i Tg C yr-1) biomasseforbrennings-aktivitet. Det øverste panelet illustrerer det unike omfanget av de kanadiske skogbrannene, mens det midterste panelet illustrerer den langsiktige nedgangen i biomasseforbrenning i savanneregioner. Det nederste panelet illustrerer den blandede effekten av på den ene side tørke forårsaket av El Niño og på den annen side brannforebyggende retningslinjer, spesielt i Indonesia. Figur: BAMS State of the Climate / CAMS

CAMS-analysen viser en viktig grad av variasjon mellom regioner og årstider om man sammenligner fra år til år, men også en klar trend mot flere av skogbranner på høyere breddegrader de siste årene.

Andre interessante funn fra den internasjonale Klimatilstandsrapporten er blant annet:

Klimagasskonsentrasjoner

Karbondioksid, metan og lystgass – de viktigste klimagassene i jordas atmosfære – nådde nok en gang rekordhøye konsentrasjoner i 2023.

Årlig vekst i global gjennomsnittlig CO2 har økt fra 0,6±0,1 ppm yr−1 på begynnelsen av 1960-tallet til et gjennomsnitt på 2,5 ppm yr−1 i løpet av det siste tiåret av 2014-2023. Veksten fra 2022 til 2023 var 2,8 ppm, den fjerde høyeste registrert siden 1960-tallet.

Rekordtemperaturer over hele kloden

En rekke vitenskapelige analyser indikerer at den årlige globale overflatetemperaturen var 0,55 til 0,60 av en grad Celsius over gjennomsnittet for 1991-2020. Dette gjør 2023 til det varmeste året siden registreringene startet fra midten til slutten av 1800-tallet. Det slår også den forrige rekorden fra 2016 med 0,13 til 0,17 grader Celsius. At Stillehavet gikk fra en La Niña ved begynnelsen av året til en sterk El Niño mot slutten av året bidro til rekordvarmen.

Alle de syv store globale temperaturdatasettene som ligger til grunn for analysene i rapporten viser at de siste ni årene (2015-2023) er de ni varmeste noensinne registrert. Den årlige globale gjennomsnittlige overflatetemperaturen har økt med en gjennomsnittlig hastighet på 0,08 til 0,09 av en grad Celsius per tiår siden 1880. Siden 1981 er hastigheten mer enn dobbelt så høy.

El Niño bidro til rekordhøye havoverflatetemperaturer

El Niño-forholdene i det ekvatoriale Stillehavet oppsto i løpet av den boreale våren 2023 og ble forsterket gjennom året. Den gjennomsnittlige årlige globale havoverflatetemperaturen i 2023 var rekordhøy, og overgikk den forrige rekorden fra 2016 med 0,13 grader Celsius. Hver eneste måned fra juni til desember var rekordvarm. Tirsdag 22. august ble den høyeste globale gjennomsnittlige daglige hav-overflatetemperaturen noensinne registrert, på 18,99 grader Celsius.

Havet satte en ny global gjennomsnittsrekord på 116 marine hetebølgedager i 2023. Dette er langt mer enn den forrige rekorden på 86 dager i 2016. Samtidig ble det satt en ny rekord på kun 13 marine kuldedager, såkalte «marine cold spell days», langt færre enn den forrige rekorden på 37 dager i 1982.


Fargekorrigert refleksjonsbilde av røyk fra kanadiske skogbranner idet den nådde Portugal og Spania 27. juni 2023. Dette bildet ble hentet av Visible Infrared Imaging Radiometer Suite (VIIRS) ombord på den felles NASA/NOAA NOAA-20-satellitten. Foto: NASA / NOAA, https://www.earthdata.nasa.gov/worldview/worldview-image-archive/canadafiresovereurope-27june2023

Faktaboks:

State of the Climate Report – rapporten om klimaets tilstand

State of the Climate-rapporten, på norsk «Klimatilstandsrapporten», er en internasjonal årlig gjennomgang av verdens klima. Arbeidet ledes av forskere fra de nasjonale sentrene for miljøinformasjon underlagt National Oceanic and Atmospheric Administration i USA. Rapporten er basert på bidrag fra mer enn 590 forskere i rundt 59 land, og gis ut av det vitenskapelige tidsskriftet Bulletin of the American Meteorological Society.

Rapporten gir den mest omfattende oppdateringen av jordens klimaindikatorer, bemerkelsesverdige værhendelser og andre data som samles inn ved hjelp av miljøovervåkingsstasjoner og instrumenter på land, vann, is og i verdensrommet.

Klimatilstandsrapporten er en fagfellevurdert serie. Den blir gitt ut hvert år, som et spesielt tillegg til Bulletin of the American Meteorological Society. Hele rapporten er åpent tilgjengelig på internett.

Related links

Emner

Kategorier


NILU er et norsk, nonprofit og uavhengig klima- og miljøforskningsinstitutt stiftet i 1969.

Vi startet som et luftforskningsinstitutt, men har utvidet til å i dag forske på nær alle sider av hvordan mennesker, klima og miljø påvirker hverandre.

Vårt mål er bedre livskvalitet for alle! Det bidrar vi til gjennom vår forskning på atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet, miljøgifter, helseeffekter, bærekraftige systemer, sirkulærøkonomi og digitalisering. Til sammen muliggjør dette bærekraftige løsninger på aktuelle samfunns- og næringslivsutfordringer.

Kontakter

  • CanadaSmokeoverEurope_27Jun2023_foto_NASA-NOAA.jpg
    CanadaSmokeoverEurope_27Jun2023_foto_NASA-NOAA.jpg
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Opphavsrett:
    NASA / NOAA
    Størrelse:
    800 x 382, 260 KB
    Last ned
  • Biomass_burning_activity_ill_SotC_CAMS.png
    Biomass_burning_activity_ill_SotC_CAMS.png
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .png
    Opphavsrett:
    BAMS State of the Climate / CAMS
    Størrelse:
    400 x 465, 71.7 KB
    Last ned

Relatert innhold

  • Klimaendringene fører til varmere temperaturer og tørrere forhold, og igjen til at skogbrannsesongen starter tidligere og slutter senere. Illustrasjonsfoto: Colourbox

    Store deler av Sør-Europa må forberede seg på skogbrann i sommer

    Skogbrannsesongen i Hellas er for lengst i gang, og ifølge sesongprognosen fra EFFIS vil både Balkan, Hellas og Sør-Frankrike sannsynligvis få en varm sommer med relativt lite nedbør. Basert på det antar skogbrannekspertene på NILU at det er økt risiko for skogbranner i de «klassiske områdene» i Sørøst-Europa og Frankrike.

  • Figuren viser aktive branner (i rødt, fra MODIS og VIIRS satellittinstrumenter) og grå røykskyver 4. juni over Canada og USA. De hvite områdene er områder med skydekke. (Figur: NASA Worldview)

    Røyk fra Canada kommer fortsatt inn over Norge

    Oppdaterte beregninger utført av atmosfære- og klimaforskere ved NILU viser at røyk fra skogbrannene i Canada fortsatt svever inn over Norge. – Så lenge skogbrannene pågår kan vi regne med at noe av røyken vil nå Norge, sier seniorforsker Nikolaos Evangeliou. – I løpet av de neste dagene er det sannsynlig at røykskyen også vil nå landene lenger sør i Europa.

  • Røyk fra skogbranner i Canada når Norge

    Røyk fra skogbranner i Canada når Norge

    Forskere ved NILU har brukt modellen FLEXPART i prognosemodus for å forutsi hvordan røyken fra skogbrannene i Canada vil bevege seg gjennom atmosfæren. Modellen viser at røyken har beveget seg over Grønland og Island siden 1. juni før den når Norge i dag. Modellen er bekreftet med observasjoner ved Birkenesobservatoriet i Sør-Norge, som fanger opp økende konsentrasjoner av aerosoler.

  • 7. september er den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel. Dessverre er luftforurensning fortsatt en av de største miljømessige helserisikoene vi har i verden i dag.  Foto: Christine F. Solbakken, NILU

    Den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel 7. september: Luftforurensing er fortsatt et stort problem

    7. september er den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel. Det europeiske miljøbyråets temasenter for menneskelig helse og miljø (ETC HE) har nylig lansert en rapport der de rangerer 761 byer etter mengde luftforurensning. Av de nordiske hovedstedene er Oslo verstingen på en 66. plass, et godt stykke bak Stockholm på 10. og Reykjavik på 6. plass.

  • Aerosoler, det vil si små partikler i lufta, er svært viktige for å blant annet danne skyer. Skyene er igjen med på å reflektere solstråling tilbake til verdensrommet. Foto: Christine F. Solbakken, NILU

    Renere luft betyr varmere klima

    Den norske klimagassovervåkningen for 2023 viser at luftkvaliteten blir bedre og bedre. Men renere luft kan også føre til varmere klima. Nøkkelordet er “aerosoler”. De er svært viktige for å blant annet danne skyer, som bidrar til å reflektere solstråling tilbake til verdensrommet. Når aerosolenes avkjølende effekt på atmosfæren går ned, må vi veie opp for det ved å kutte klimagassutslippene.