Den norske klimagassovervåkningen for 2023 viser at luftkvaliteten blir bedre og bedre. Men renere luft kan også føre til varmere klima. Nøkkelordet er “aerosoler”. De er svært viktige for å blant annet danne skyer, som bidrar til å reflektere solstråling tilbake til verdensrommet. Når aerosolenes avkjølende effekt på atmosfæren går ned, må vi veie opp for det ved å kutte klimagassutslippene.
Den internasjonale Klimatilstandsrapporten ble publisert i dag. Den slår fast at for alt fra klimagasskonsentrasjoner og globale land- og havtemperaturer til havoverflatetemperaturer og skogbranner ble nye rekorder satt i fjor.
Den norske overvåkningen av klimagassene CO2, metan og lystgass viser nye rekordnivåer også for 2021. Særlig metan bekymrer forskerne: Metannivåene målt på Birkenesobservatoriet i Agder viste den høyeste økningen noensinne målt fra ett år til et annet.
Covid-19 og nedstengninger til tross: Den norske overvåkningen av klimagassene karbondioksid, metan og lystgass på Svalbard og Birkenes viste nye rekordnivåer også for 2020. Kurvene for klimagassene som overvåkes på norske observatorier peker stadig brattere oppover. Metan i atmosfæren gjorde sitt kraftigste hopp på ett år noensinne, forteller seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved NILU.
Nordmenn liker å ta ferien i Spania og Thailand, men flyturene våre dit dukker ikke opp i det norske CO2-regnskapet. Nå har forskere fra NILU funnet ut hvor mye CO2 vi faktisk slipper ut hver gang vi tar fri og reiser hjemmefra.
Fredag 1. oktober kunne Avinor fortelle at det var omtrent like mange som reiste til utlandet fra Oslo lufthavn, som de som skulle reise innenlands. Det var første
CO2 og metan ble målt til rekordhøye nivåer i atmosfæren over Norge også i 2019. For CO2 er det 19. året på rad, og metan hadde den høyeste årlige økningen siden overvåkningen startet. – Vi har observert nye CO2-rekorder på Zeppelin hvert eneste år siden 2001, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre fra NILU. – Så lenge vi slipper ut mer CO2 enn det som tas opp, vil konsentrasjonen fortsette å øke.
I Aust-Agder ligger Norges eldste atmosfæriske observatorium, Birkenes. Der har NILU – Norsk institutt for luftforskning målt langtransportert luftforurensning siden 70-tallet – men 11. september 2020 startet en ny æra. Da kom de første måleresultatene fra den splitter nye 75 meter høye masten, som også gjør Birkenesobservatoriet til del av ICOS-nettverket for atmosfærisk overvåkning.
I 2018 opplevde Europa en av de verste tørkeperiodene i det 21. århundre. En usedvanlig lang periode med høye temperaturer og lite nedbør førte til at planter og trær visnet og døde i stor skala. Det betød også at den europeiske vegetasjonen ikke tok opp noe CO2 fra atmosfæren det året.
Koronaeffekten på de samlede klimagassutslippene i 2020 vil være svært liten. CO2-nivåene kommer ikke til gå ned, kun øke litt mindre enn normalt. Reduksjonen i menneskeskapte utslipp globalt var på rundt 17%, men idet vi går inn i juni er vi på vei tilbake til en normal hverdag. For 2020 under ett vil dette sannsynligvis bety bare rundt 4-7% lavere menneskeskapte utslipp enn i et vanlig år.
Bærekraftighet og omstilling til et grønnere samfunn er stadig viktigere for Norge som turistmål. Det er bakgrunnen for et nytt Innovasjon Norge-prosjekt, som forskere fra NILU – Norsk institutt for luftforskning vant anbudskonkurransen for.
Også i 2018 fortsatte de fleste klimagassene som overvåkes i Sør-Norge og på Svalbard å stige til rekordhøye nivåer, i samsvar med de globale økningene rapportert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). På Svalbard var stigningen likevel uventet lav for en del gasser – men det viste seg å skyldes været.
Også i 2017 setter alle de viktigste klimagassene NILU – Norsk institutt for luftforskning måler på Svalbard og i Aust-Agder nye rekorder. Både CO2, metan og lystgass fortsetter å øke, og CO2 ser nå ut til å ha krysset «den magiske grensa» på 400 ppm for godt her i nord. Betydelige reduksjoner i både CO2 og metan må til for å nå målet om å begrense klimaoppvarmingen til to, eller helst 1,5 grader.