I en ny studie publisert i Nature 15. januar 2025 har forskere samarbeidet for å finne ut nøyaktig hvor mye metan fra Nord Stream som havnet i atmosfæren. Ifølge estimatene deres var det rundt 500 kt metan i Nord Stream-rørledningene idet de brast. Det nye anslaget er at mellom 445 og 485 kt metan nådde atmosfæren, noe som er betydelig mer enn de 75-230 kt som ble estimert i en rapport fra 2023.
Den norske klimagassovervåkningen for 2023 viser at luftkvaliteten blir bedre og bedre. Men renere luft kan også føre til varmere klima. Nøkkelordet er “aerosoler”. De er svært viktige for å blant annet danne skyer, som bidrar til å reflektere solstråling tilbake til verdensrommet. Når aerosolenes avkjølende effekt på atmosfæren går ned, må vi veie opp for det ved å kutte klimagassutslippene.
Den internasjonale Klimatilstandsrapporten ble publisert i dag. Den slår fast at for alt fra klimagasskonsentrasjoner og globale land- og havtemperaturer til havoverflatetemperaturer og skogbranner ble nye rekorder satt i fjor.
Ifølge en ny rapport fra Global Carbon-prosjektet fortsatte utslippene av lystgass – en klimagass som er omtrent 300 ganger kraftigere enn karbondioksid – med uforminsket styrke mellom 1980-2020. Landbruket sto for 74% av de menneskeskapte lystgassutslippene på 2010-tallet. Dette skyldes først og fremst bruk av kunst- og husdyrgjødsel på dyrket mark, ifølge «the Global Nitrous Oxide Budget 2024».
I dag har EU-kommisjonen besluttet at forskningsinfrastrukturen ACTRIS kan etableres som et European Research Infrastructure Consortium, eller ERIC. I ACTRIS ERIC bidrar 17 europeiske land med ressurser for å skape en bærekraftig infrastruktur som støtter klima- og atmosfæreforskning. Sammen utgjør våre fasiliteter verdens største atmosfæriske forskningsinfrastruktur!
Den norske overvåkningen av klimagassene CO2, metan og lystgass viser nye rekordnivåer også for 2021. Særlig metan bekymrer forskerne: Metannivåene målt på Birkenesobservatoriet i Agder viste den høyeste økningen noensinne målt fra ett år til et annet.
Prosjektet ACTRIS-Norway, som skal videreutvikle ACTRIS’ datasenter og NILUs database EBAS, skal til kontraktsforhandlinger hos Norges forskningsråd. NILU og partnerne CICERO og Meteorologisk institutt har søkt om 52,7 millioner. Målet med ACTRIS-Norway er bl.a. å gjøre deling av klima- og luftforurensningsdata enklere og mer brukervennlig.
Covid-19 og nedstengninger til tross: Den norske overvåkningen av klimagassene karbondioksid, metan og lystgass på Svalbard og Birkenes viste nye rekordnivåer også for 2020. Kurvene for klimagassene som overvåkes på norske observatorier peker stadig brattere oppover. Metan i atmosfæren gjorde sitt kraftigste hopp på ett år noensinne, forteller seniorforsker Cathrine Lund Myhre ved NILU.
Nordmenn liker å ta ferien i Spania og Thailand, men flyturene våre dit dukker ikke opp i det norske CO2-regnskapet. Nå har forskere fra NILU funnet ut hvor mye CO2 vi faktisk slipper ut hver gang vi tar fri og reiser hjemmefra.
Fredag 1. oktober kunne Avinor fortelle at det var omtrent like mange som reiste til utlandet fra Oslo lufthavn, som de som skulle reise innenlands. Det var første
Hans Majestet Kongen har utnevnt tidligere klimaforhandler Harald Dovland til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, for hans innsats for klima og miljø.
CO2 og metan ble målt til rekordhøye nivåer i atmosfæren over Norge også i 2019. For CO2 er det 19. året på rad, og metan hadde den høyeste årlige økningen siden overvåkningen startet. – Vi har observert nye CO2-rekorder på Zeppelin hvert eneste år siden 2001, sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre fra NILU. – Så lenge vi slipper ut mer CO2 enn det som tas opp, vil konsentrasjonen fortsette å øke.
Lystgass (N2O) er en klimagass som er 300 ganger kraftigere enn CO2, og forblir i atmosfæren i mer enn 100 år. En økende bruk av nitrogengjødsel i matproduksjon øker konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren. Hvis bruken ikke reduseres, vil det kreve langt større reduksjoner i CO2-utslipp enn ellers for å klare å begrense den globale oppvarmingen til mindre enn 2°C over før-industrielt nivå.
I Aust-Agder ligger Norges eldste atmosfæriske observatorium, Birkenes. Der har NILU – Norsk institutt for luftforskning målt langtransportert luftforurensning siden 70-tallet – men 11. september 2020 startet en ny æra. Da kom de første måleresultatene fra den splitter nye 75 meter høye masten, som også gjør Birkenesobservatoriet til del av ICOS-nettverket for atmosfærisk overvåkning.
Også i 2018 fortsatte de fleste klimagassene som overvåkes i Sør-Norge og på Svalbard å stige til rekordhøye nivåer, i samsvar med de globale økningene rapportert av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). På Svalbard var stigningen likevel uventet lav for en del gasser – men det viste seg å skyldes været.
Nairobi, 13. mars 2019: FNs Miljøprogram lanserer i dag sin sjette Global Environment Outlook-rapport «GEO-6: Healthy Planet, Healthy People». I den samles kunnskap om miljøets tilstand per i dag, og det trekkes linjer og skisseres scenarioer for hvordan tilstanden kan og bør utvikle seg framover.
Også i 2017 setter alle de viktigste klimagassene NILU – Norsk institutt for luftforskning måler på Svalbard og i Aust-Agder nye rekorder. Både CO2, metan og lystgass fortsetter å øke, og CO2 ser nå ut til å ha krysset «den magiske grensa» på 400 ppm for godt her i nord. Betydelige reduksjoner i både CO2 og metan må til for å nå målet om å begrense klimaoppvarmingen til to, eller helst 1,5 grader.