En rekke kunstnerorganisasjoner la i dag frem "Alternativ Kunstnermelding" – en kommentarutgave til "Kunstnarkår", Meld. St. 22 (2022–2023). Meldingen ble overrakt Grunde Almeland, leder i Stortingets familie- og kulturkomité. Kunstnere krever ikke bedre rettigheter enn andre, men like rettigheter. Den alternative meldingen peker på mangler i kunnskapsgrunnlaget og behovet for konkrete tiltak.
Norske kunstnere tar saken i egne hender og lanserer "Alternativ Kunstnermelding" – en respons til "Kunstnarkår", Meld. St. 22 (2022–2023). Torsdag 18. januar kl. 08.30-09.30 presenteres den på Kunstnernes Hus i Oslo. Politikere, kulturaktører, kunstnere og media er invitert. Dette er en mulighet til å diskutere kunstnernes utfordringer, foreslå løsninger og sette kunstnerpolitikk på dagsordenen.
Norsk Komponistforening er positiv til auken i Kulturbudsjettet og spesielt til at det kjem 44 nye heimlar for kunstnarstipend. Foreininga registrerer at institusjonane på musikk- og scenekunstfeltet får ei sterk vekst i sine midlar. Det er positivt, men NKF set føre at når ein gjev så mange ekstra millionar til institusjonane må ein større del av tilskotet gå til nyskaping på musikkfeltet.
Mer enn noen gang trengs kunst og kultur for å binde mennesker og nasjoner sammen i et større fellesskap. Komponistene hadde håpet å få bidra til et kulturelt løft ut av en vanskelig og skremmende tid, sier nestleder Martin Hirsti-Kvam i Norsk Komponistforening. Dette er rett og slett ikke et budsjett for den skapende delen av kulturfeltet! Det er et budsjett som ikke tar i bruk kulturens kraft.
Denne våren vedtok Stortinget ny åndsverklov, som trådte i kraft 1. juli. I den nye åndsverkloven har Stortinget økt antall rettighetshavere med rett til kompensasjon for privat kopiering betydelig, og samtidig innført rett til rimelig vederlag. Men da Kulturbudsjettet for 2019 ble lagt frem, var det uten nye midler til å kompensere med. I praksis betyr dette et kutt i den eksisterende ordningen.