Diskrimineringsnemnda og EAA: Kommunens plikt til universell utforming

Blogginnlegget er skrevet av Tor-Arne Lie Jensen, gründer og adm.dir. i Procon Digital og folkevalgt siden 2007.

EUs tilgjengelighetsdirektiv (EAA) trådte i kraft 28. juni 2025, og markerer en betydelig endring for offentlig sektor. Direktivet er ikke bare en formalitet, men en juridisk forpliktelse som sikrer at alle innbyggere har lik tilgang til offentlige tjenester, uavhengig av funksjonsevne. Dette stiller nye krav til kommunale løsninger, spesielt for selvbetjeningssystemer. For å unngå juridiske konsekvenser, er det avgjørende at kommuner forstår kravene og velger løsninger som oppfyller dem.

Kulturdepartementet arbeider nå med å få EAA innført i norsk lovverk. Diskrimineringsnemnda har full fokus på dette basert på lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Forstå kravene til tilgjengelighet

EAA pålegger offentlige instanser å tilpasse sine tjenester for å unngå diskriminering. For selvbetjeningsløsninger betyr dette at de må være utformet slik at de kan brukes av personer med ulike funksjonsnedsettelser. De primære kravene omfatter tilpasninger for:

• Synshemmede: Det må tilbys alternativer til visuell informasjon, som taleutgang og tekstforstørrelse i digitale løsninger.
• Motoriske utfordringer: Grensesnittet må være tilgjengelig for personer som har problemer med finmotorikk, for eksempel ved bruk av taktile elementer eller berøringsfølsomhet som er tilpasset brukerne.
• Hørselsutfordringer: Løsningen må tilby visuelle alternativer til lydbasert informasjon, som tekst-til-tale-funksjoner.

Å overholde disse kravene er ikke bare en etisk forpliktelse, men blir et lovpålagt krav som sikrer rettferdig tilgang for alle innbyggere.

Slik kan kravene løses i praksis

For å oppfylle kravene i EAA, må kommuner investere i teknologi som har tilgjengelighet som en integrert del av designet. En effektiv måte å løse dette på, er å implementere moderne selvbetjeningskiosker som er spesielt utviklet for å møte tilgjengelighetsstandardene.

Slike løsninger bidrar til å unngå kostbare og tidkrevende oppgraderinger i fremtiden, siden de er bygget for å overholde lovverket fra dag én. De frigjør også kommunalt ansatte fra rutineoppgaver, slik at de kan fokusere på mer komplekse saker. Dette fører til økt effektivitet og lavere driftskostnader på lang sikt.

Samtidig kan kommuner spare omlag kr 1 mill. årlig ved å digitalisere besøksmottaket.

Procon Digital som en løsning

For kommuner som søker en konkret løsning som oppfyller de nevnte kravene, har Procon Digital utviklet en rekke løsninger sammen med kommuner siden 1999 innen produktgruppen Procon DigitalKommune. Procon Digital KommuneVert er et godt eksempel der en selvbetjeningskiosk er designet for å sikre EAA-overholdelse. Procon Digital KommuneVert inneholder funksjoner som er direkte tilpasset kravene, deriblant:

• Høykontrastskjermer og tekstforstørrelsesmuligheter for å støtte personer med synshemninger.
• Taktile og visuelle grensesnitt som gjør kioskene tilgjengelige for personer med motoriske utfordringer.
• Taleutgang og tekst-til-tale-funksjoner som sikrer at informasjon er tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsevne.

Ved å velge en løsning som allerede har disse funksjonene, kan kommunen sikre at de unngår juridisk risiko og samtidig leverer en rettferdig og effektiv tjeneste for alle innbyggere.

Vi lanserte også nylig Procon Talk, som er en digital besøksløsning for personer med synshemming, og som allerede er valgt av flere kommuner for å tilfredsstille krav til løsning for denne innbyggergruppen - se vår pressemelding om Procon Talk.

Konklusjon

EAA-direktivet representerer en viktig milepæl for offentlig service, men som samtidig har vært et krav i Norge i flere år og som håndteres av Diskrimineringsnemnda. For kommuner er det viktig å sikre at tjenestene er tilgjengelige for alle. Å velge en ferdig tilpasset løsning som eksempelvis Procon Digital sine ulike selvbetjeningskiosker og -løsninger er en måte å møte disse utfordringene på, samtidig som man sikrer fremtidig kostnadseffektivitet og bygger tillit blant innbyggerne.