Skip to main content

Ukesrapport fra Norsk Juleindeks, uke 51/52

Nyhet   •   des 23, 2015 09:52 CET

Dette er Norsk Juleindeks

Norsk juleindeks er historiens første nasjonale måling av julestemning. På norskjuleindeks.no kan man følge julestemningen i Norge dag for dag, hvordan den utvikler seg og hva som påvirker den gjennom hele førjulstiden. Norsk Juleindeks er en tjeneste levert av MatPrat i samarbeid med Opinion, Google, Retriever og Tidal

Er det mulig å måle julestemning? Se video med ekspertpanelet her.

JULESTEMNINGEN I NORGE DENNE UKEN

  • Kildehenvisning: Norsk Juleindeks
  • Tekstene kan brukes som sitater
  • Statistikken leveres av Opinion Analyse
  • John Lauring Pedersen, adm. dir. +47 91 73 33 59 john@opinion.no

Tredje uken i advent (uke 51) tjuvstartet med et brak søndag 13. desember. Kombinasjonen av Lucia, advent og tjenlig kaldt vær i deler av landet ga en rekordmåling – som vi siden bare har kunnet drømme om. To tredjedeler (66%) av Norges befolkning var i julestemning den tredje helgen i advent – et nivå vi ikke har vært i nærheten av å matche siden. Siste søndag i advent (20. desember) representerer således kun en mild bris til sammenligning, med 57% julestemning på landsbasis.

Det blir spennende å se hva som skjer med julestemningen de siste dagene inn mot jul, og særlig siste måling i år – som blir gjort på lille julaften. Tidligere har vi målt at minst 80% av befolkningen trodde de ville komme i julestemning i løpet av adventstiden. Er lille julaften dagen som skal få ut det siste potensialet?

Uken har ellers budt på noen interessante observasjoner, et par sammenhenger som ikke lenger viste seg å være like solide, foruten en rekke ekstra julespørsmål, som kastet lys over tidligere mørke felter innenfor juleforskningen.

Hva er blitt motbevist?

  • Vi trodde det var jevnt over bedre julestemning i Nord-Norge enn ellers i landet, basert på de første to ukene av prosjektet. Det viste seg ikke å være tilfellet i uke 51, hvor det var varierende hvilken landsdel som viste best julestemning.
  • Vi så også at ukens måling i Sverige heller ikke viste, som forventet, høyere julestemning i Nord-Sverige. Ergo må vi nok modifisere hypotesen om at mørke alene skaper høy julestemning – bildet er formodentlig enda mer nyansert enn som så.
  • Vi trodde julestemningen blant menn, som jo er systematisk lavere enn hos kvinner, tålte mandagen bedre enn kvinnenes julestemning – noe vi målte de første to ukene. Uke tre var dette imidlertid ikke tydelig, og vi har derfor ikke grunn til å tro at menns julestemning er mer upåvirket av ukekalenderen enn kvinners.

Hva har vi fått bekreftet?

  • Også i uke 3 av målingene har det vært en sammenheng mellom kjønn og julestemning, som nevnt over. Dette er altså juleindeksens aller sikreste funn: Kvinner har mer julestemning enn menn.
  • Det er ingen sammenheng mellom alder og julestemning – vi har sett dette variere tilfeldig fra dag til dag – noen dager er det de yngste som sier at de er i best julestemning, noen dager er det de eldste – og noen dager er det de midt i mellom. Det synes i liten grad å være noe forklar bart mønster i dette.
  • Det er like mye julestemning i Norge og Sverige – vi hadde felles måling torsdag uke 51, og julestemningen var akkurat like høy i Norge som i Sverige: 58%.

I tillegg til å spørre om julestemningen, har vi har stilt en rekke, spennende spørsmål til det norske folk denne uken. Her følger en oppsummering av våre beste funn:

Det er færre tradisjoner knyttet til middag lille julaften enn julaften

  • 52% av de spurte hadde på tidspunktet for vårt spørsmål (søndag 20.12) ikke planlagt hva de skal spise på lille julaften.
  • For de som har planlagt dette, er det i stor grad julemat (25%) og beslektet rett (grøt – 12%) som gjelder.
  • Vi ser i liten grad spor av Grandiosa eller andre retter hos de som har bestemt seg, men det kan jo være at store deler av de som ikke har planlagt middag ennå, havner nettopp i denne kategorien.

Det er sammenheng mellom langrennprestasjoner og julestemning

  • Vi har kartlagt sammenhengen mellom julestemning i Sverige og idrettsprestasjoner i langrennssporet – og kan slå fast at det for mange, både i Norge og Sverige, er en slik sammenheng.
  • Går de svenske langrennhåpene bra, vil julestemningen bli bedre i Sverige, om man skal tro befolkningen både i Norge og Sverige. Nå ble det jo ikke noen strålende svensk innsats i Toblach i helgen, så vi får håpe at dette ihvertfall ikke førte til noe dårligere julestemning hos broderfolket.

Sokker under treet

  • Vi har hatt gleden av å kartlegge sokkenes betydning som julegave for det norske folk, og kan fastslå at givere og mottakere av sokker er to vidt forskjellige grupper. En gruppe som kjøper/strikker og en som får.
  • En typisk sokkegiver er en eldre kvinne, bosatt i Midt-Norge, mens de som tror eller frykter de får sokker (av den eldre kvinnen fra Midt-Norge) er en ung mann, bosatt hvor som helst i landet.

I rute med julegavene

  • Mandag 14. desember spurte vi om hvordan folk var i rute med julegaveinnkjøpene, og observerte at flertallet, nesten 2 av 3, enten var ferdige eller nesten ferdige med innkjøpene.
  • Kun 15% hadde ikke kjøpt en eneste julegave, og her fant vi en ikke uventet sammenheng med kjønn – menn utgjør største delen av denne gruppen, til glede for landets smykkehandlere denne uken.
  • Vi så også at livserfaring (eller tid?) gir et forsprang når det gjelder innkjøp. I den eldste gruppen var 3 av 4 ferdige eller nesten ferdige, mens det for de yngste var “bare” 55% i denne heldige situasjonen.

Noen toppnoteringer (merk at vi spør om FOREGÅENDE 24 timer, prosenten angir tidspunkt for når vi stilte spørsmålet), så stemningen som er målt er da foregående døgn):

Julestemningen Norge totalt:

(Spm: Har du vært i julestemning de siste 24 timer)

Ukens høyeste: Søndag 13/12: 66%
Høyeste julestemning blant kvinner: Søndag 13/12: 78%
Høyeste julestemning blant menn: Søndag 13/12: 55%

Julestemningen i Nord-Norge:

Gjennomsnittstemning denne uken: 59%
Ukens høyeste: Mandag: 77%
Ukens laveste: Torsdag: 34%



Julestemningen i Midt-Norge:

Gjennomsnittstemning denne uken: 57%
Ukens høyeste: Søndag 13/12: 69%
Ukens laveste: Tirsdag: 43%

Julestemningen på Vestlandet:

Gjennomsnittstemning denne uken: 63% (høyeste gjennomsnitt)
Ukens høyeste: Søndag 13/12: 75%
Ukens laveste: Onsdag: 51%

Julestemningen på Østlandet eks. Oslo:

Gjennomsnittstemning denne uken: 56%
Ukens høyeste: Søndag 13/12: 64%
Ukens laveste: Mandag: 48%

Julestemningen i Oslo:

Gjennomsnittstemning denne uken: 55%
Ukens høyeste: Søndag: 67% (Snøvær i Oslo)
Ukens laveste: Søndag 13/12: 49%

Julestemningen på Sørlandet inkl. Telemark:

Gjennomsnittstemning denne uken: 59 %
Ukens høyeste: Tirsdag: 79% - høyeste enkeltmåling gjennom hele prosjektet.
Ukens laveste: Torsdag: 37%


JULEMAT

  • Kildehenvisning: Norsk Juleindeks / MatPrat
  • Tekstene kan brukes som sitater
  • Statistikken leveres av MatPrat
  • Anja Johansen, kommunikasjonssjef +47 90 58 78 58 anja.johansen@matprat.no

Hver måned besøker over en million nordmenn matprat.no for inspirasjon, kunnskap og oppskrifter. Her er en oversikt på hva nordmenn har vært mest opptatte av i matveien den andre uken i desember.

Historisk har tredje uka i advent vært preget av interesse for den mest tradisjonelle julematen – ribbe, karamellpudding, pinnekjøtt med rotmos og kokosmakroner. Unntaket i fjor var reinsdyrskav med tyttebærrømme, som faktisk tok 1. plassen over de mest populære oppskriftene på matprat.no den tredje adventsuken i 2014. I tillegg har vi i tidligere år sett at kalkunoppskriftene har begynt å snike seg inn på topplistene i uke 51/52.

Tredje uken i advent 2015: Med unntak av Sarah Bernard som stadig er en ettertraktet oppskrift, er topp 15 listen på matprat.no fullstendig dominert av juleoppskrifter. Til og med pannekakene, som hittil har klamret seg fast, er nå helt ute av topplisten (ref. forrige ukes rapport). Ukens nykommer på topplisten hos MatPrat.no er artikkelen med de 10 mest stilte ribbe-spørsmålene. Det er tydelig at folk virkelig er i gang med matforberedelsene.

Hva kan vi vente oss videre i julen? Oppskriften på «hvordan steke ribbe», er ikke overraskende den desidert mest populære på matprat.no på julaften og de neste dagene. Waldorfsalat endte på en god 2. plass i fjor, og vi forventer det samme i år. Basert på tidligere år venter vi også at kalkunoppskriftene kommer som en rakett inn på topplistene disse dagene, og videre inn mot nyttårsaften.

Ukens fem mest populære oppskrifter på matprat.no:

  • 1.Risboller
  • 2.Kokosmakroner
  • 3.Ribbe
  • 4.Krumkaker
  • 5.Pinnekjøtt med rotmos

DETTE HAR SKJEDD PÅ GOOGLE

  • Kildehenvisning: Norsk Juleindeks
  • Tekstene kan brukes som sitater
  • Statistikken leveres av Google Norge
  • Vidar Falkenberg, Industry Analyst +47 40 23 53 53 vidarf@google.com

Siste innspurt før jul: Vi er nå forbi toppene for søk etter julebord (4. desember), for julemarked (5. desember), for julekort (16. desember) og for julekonsert (19. desember). Hva kan vi vente oss i dagene frem mot jul og inn i romjulsuken?

Julekakene: Noen har nok vært tidlig ute med baksten, men i dagene før jul øker antall søk etter oppskrifter på julekaker. Hva som regnes som 'de syv slag' kan diskuteres, men de mest søkte småkakene i november/desember de siste fem årene er kokosmakroner, pepperkaker, krumkaker, serinakaker, brune pinner, delfiakake og kransekake. Mange av de tradisjonelle kommer på plassene etter: havreflarn, berlinerkranser, smultringer og sandkaker.

Julegavene: Det kan være vanskelig å finne den rette gaven, og mange går til nettet for å finne inspirasjon og tips. Ser vi på søk som inneholder 'julegave', toppes det av til kjæresten, til han, til henne, til far, til mor og til venninne. Innimellom disse kommer de mer generiske 'julegavetips' og 'årets julegave 2015'. Det er åpenbart lettere å finne gaver til barn, for man skal langt ned på listen før de dukker opp.

Julegavesøkene som har økt mest den siste tiden er av en annen karakter: julegave opplevelse, julegave med mening, leger uten grense julegave og veldedig julegave. Er det på grunn av tidsnød, eller blir vi faktisk litt mer altruistiske når julen nærmer seg?

Julesangene: Jo nærmere vi kommer julaften, jo mer søker vi etter julesanger. Det gjør vi både for å lytte til dem og for å finne tekstene. De tradisjonelle som 'Musevisa', 'Deilig er jorden' og 'På låven sitter nissen' holder stand, men nyere sanger om 'En stjerne skinner i natt', 'Nordnorsk julesalme' og 'Fairytale of new york' vinner popularitet.

Romjulen: På samme måte som førjulssøkene har et fast mønster er det mange søk vi kommer til å gjøre etter jul. Vi er opptatt av julenøtter og brettspill som en fast romjulsaktivitet, og mange steder er julecup en fast tradisjon. Vi går også raskt over til å forberede nyttårsfeiringen, og på menyen den kvelden er vi langt mer enige enn for julaften: det er kalkun som gjelder. Den siste resten av julefeiringen er for mange juletrefesten, og etter den er vil tilbake til hverdagen med varetelling og januarsalg. Godt det bare er et år til neste jul!


FRA MUSIKKENS VERDEN

  • Kildehenvisning: Norsk Juleindeks
  • Tekstene kan brukes som sitater
  • Statistikken leveres av Tidal
  • Sveinung Rindal, Head of Editorial +47 48 25 37 04 sveinung.rindal@tidal.com

Det er ikke hvert år vi går inn i julen med en ny julehit på toppen av listene, men i år har Freddy Kalas klart det. Med den folkelige og uhøytidelige juleslageren ”Hey Ho” følger han opp ”En pinne for landet” som herjet listene tidligere i år. Nå har han igjen inntatt førsteplassen. Allikevel, den tradisjonelle julemusikken følger tett i tett, fra ”Nå tennes tusen julelys” til ”Nordnorsk julesalme”.

Albumlisten er rett og slett klistret med julestemning, der hele femten av plassene på Topp 20 er julemusikk. Det er sjeldent lite ny julemusikk å spore på albumlistene, og bortsett fra den vakre juleplaten til Familien Akselsen er det få utgivelser som har markert seg i år. Uansett, julestemningen sitter i veggene i TIDAL når vi går inn i selve høytiden. Over 60% av musikken som spilles i TIDAL er nå julemusikk (etter opptelling av de 1000 mest spilte låtene).

Mest spilte julelåter i desember 2015:

  • 1.Freddy Kalas – Hey Ho
  • 2.Kurt Nilsen – Himmel på jord
  • 3.Marcus & Martinus – Alt jeg ønsker meg
  • 4.Kurt Nilsen – Winter Wonderland
  • 5.Oslo Gospel Choir – Nordnorsk julesalme

Mest spilte julelåter i desember 2015:

  • 1.Diverse artister – TIDAL presenterer: Forever Christmas
  • 2.Kurt Nilsen & Kringkastingsorkesteret – Have Yourself A Merry Little Christmas
  • 3.Diverse artister – TIDAL presenterer: Barnas Jul 2015
  • 4.Diverse artister – TIDAL presenterer: Norsk Jul
  • 5.Michael Bublé – Christmas

Visste du at:

  • Kurt Nilsen er den aller mest spilte artisten i TIDAL (og tidligere WiMP) siden oppstarten i 2010?
  • At det spilles stadig mer norskspråklig julemusikk desto nærmere vi kommer julaften?
  • På julaften er blir av de mest spilte låtene i TIDAL sunget på tsjekkisk? Det er filmmusikken til «Tre nøtter til askepott».
  • De siste årene har forskjellige versjoner av «Nordnorsk julesalme» blitt mer og mer populære. I løpet av noen få år har den blitt en etablert julelåt hos det norske folk, med god hjelp av blant annet Moddi, Maria Haukaas Mittet og Christel Alsos.


JULEN I REDAKSJONELLE OG SOSIALE MEDIER

  • Kildehenvisning: Norsk Juleindeks
  • Statistikken leveres av Retriever
  • Sara Samina Sørlie +47 91 76 20 16 sara.sorlie@retriever.no

I de aller siste dagene før jul ser vi at Jul, Julaften og Julegaver er de heteste juletemaene i norske medier. Det fortsatt Telemarksavisa som er den mest julete, tett fulgt av Hamar Arbeiderblad og Oppland Arbeiderblad, som til sammen utgjør de tre avisene som skriver mest om julen. På landsoversikten er det lokalavisene i Hordaland som skriver mest om jul, tett fulgt av Nordland som fylke nummer to. Derfra er det et lite hopp ned til resten av lista, der Østfold leder an. Oslo er fortsatt fylket med desidert minst julestoff i avisene. På matfronten er det ribbe, pepperkaker, grøt, pinnekjøtt og gløgg som er synligst i de redaksjonelle mediene. I klassikeren ribbe versus pinnekjøtt, er det ribba som går av med seieren i mengde omtale i denne perioden.

Av underholdning, ser vi at oppussingen av den tsjekkiske klassikeren Tre nøtter til Askepott, har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. I sosiale medier har man nå startet å ønske hverandre god jul. Snart jul er også en frase som går igjen. Selv om ord som Julestria og julestress har begynt å komme noe mer på banen, forekommer det fortsatt langt sjeldnere enn positivt ladede ord som julekos, julehygge og julestemning. Det kan altså virke som at man beholder roen der ute selv om julen er rett rundt hjørnet.

Ser vi til Sverige, så legger vi merke til at Julklappar er mye mer omtalt i sosiale medier enn julegaver er i Norge, mens julenissen og jultomten er omtrent like populære i hvert sitt land. I den sjarmerende julehilsenen fra Den amerikanske ambassaden, smaker ansatte ved ambassaden på ulike typer norsk tradisjonsmat, som smalahove, cabaret, lutefisk, ribbe og pinnekjøtt. Denne videoen har blitt mye delt i sosiale medier, og generelt har omtalen av julemat som ribbe og pinnekjøtt økt fra forrige uke. I det historiske avisarkivet Atekst ser vi at søkeordet jul går igjen i disse dager. Det gjør også bok og bøker, kanskje fordi man leter etter bokanmeldelser til julegavetips.