Skip to main content

Vi bruker uttrykk vi ikke vet hva betyr

Nyhet   •   feb 20, 2017 10:50 CET

Gris og svin blir hyppig brukt i det norske språket, og da gjerne i negativ forstand. – Vi bruker mange av begrepene helt feil. For eksempel vet ikke 9 av 10 hva ‹svetter som en gris betyr›, sier tidligere språkspaltist.

Din gris, ditt svin eller svetter som en gris. Det er flust med eksempel på ord og uttrykk som på en eller annen måte bruker grisen på nedsettende vis i det norsk språk. Det ironiske er at vi ofte bruker begrepene feil.

I en undersøkelse fra YouGov på vegne av MatPrat svarer nesten 90 prosent feil når de blir spurt om hva den egentlige betydningen av ‹svetter som en gris› er. Kun 7 prosent vet hva det å kalle noen for et svin egentlig betyr.

– Svin og gris brukes både positivt og negativt, så dette er et svært krevende språklig terreng å bevege seg i. Men vi bruker uttrykk vi ikke vet hva betyr. Over 9 av 10 aner ikke at det å kalle noen et svin betyr at den personen er heldig, sier tidligere journalist i Aftenposten og språkspaltist Per Egil Hegge.

– Men vi bruker også grisen positivt. Grisens år er et av de mer lykkebringende år i den kinesiske 12-års-syklusen. Grisen regnes for være både et klokt og intelligent dyr, og de som er født i grisens år, kan regne med lykke og velstand, særlig det siste. Det henger formodentlig sammen med at en familie som hadde en gris eller tre, kunne regne med at hungersnød var noe de kunne berge seg unna. Her ser man en mulig sammenheng med ord som heldiggris og griseflaks, fortsetter Hegge.

Vil bedre grisens rykte

MatPrat har gått løs på jobben med å bedre den norske svinets omdømme, og ser som en del av dette på hvordan det brukes i språket.

– Vi mener at språk er en dårlig måte å bruke svin på, mens mat derimot er en flott måte, sier samfunnsanalytiker i MatPrat Anne Zondag.

Og når det gjelder språket så er det en overflod av begreper som brukes feil om det tradisjonelle norske husdyret.

– Begrepet ‹svetter som en gris› er for eksempel totalt misvisende. En gris svetter faktisk ikke. Grisen mangler nemlig evnen til å kvitte seg med overskuddsvarme gjennom svetting. Den avkjøler seg heller på andre måter – akkurat som elefanten. Dermed vil uttrykket ‹varm som en gris› vært et mer korrekt begrep å bruke, sier kommunikasjonssjef i Norsvin, Marte Heieraas Evju.

– Selv om grisen ikke svetter, sier 3 av 10 at de ofte bruker uttrykket ‹å svette som en gris›. Problemet er at 90 prosent av den norske befolkningen tror at det betyr å svette mye, noe som ikke stemmer.

– Grisen er blant de mest renslige husdyrene vi har. Den både rer sin egen seng og går vekk for å gjøre fra seg, forteller Marte Heieraas Evju i Norsvin.

Det er ikke bare ord og uttrykk vi bruker feil. Det finnes også begreper som vi knapt kjenner bakgrunnen til og hvor de stammer fra.

– La oss ta begrepet ‹svin på skogen›, som har en samfunnsøkonomisk bakgrunn. Når skattefuten kom på inspeksjon, hendte det at bøndene sendte grisene ut i skogen slik at de ikke kunne telles. Overført har uttrykket fått betydningen å ha noe å skjule, i den hensikt å skaffe seg fordeler som er eller grenser mot lovovertredelse, avslutter språkspaltist Per Egil Hegge.

Om undersøkelsen:

Undersøkelsen er gjennomført av analyseinstituttet YouGov, på vegne av MatPrat. Det er i perioden 2/2 - 9/2 gjennomført til sammen 1001 CAWI-intervjuer med personer 18-74 år