Nye globale adopsjonstrender

Global adopsjonsstatistikk er tydelig: Internasjonal adopsjon er i nedgang, særlig i USA. Men land som tar imot større barn og barn med særskilte omsorgsbehov, har mindre nedgang.

USA har alltid vært verdens største mottakerland. Fra toppåret 2004 med 22 884 utenlandsadopsjoner, har antallet imidlertid sunket til bare 12 129 i 2010. Antallet adopsjoner til Europa har ikke falt så mye som i USA – fra 19 509 i 2004 til 14 487 i 2010, men dette er ikke jevnt fordelt. Italia er minst rammet av nedgangen og har faktisk økt antallet adopsjoner de siste årene. Landet kom veldig seint på banen overfor Kina og opplevde dermed ikke virkningen av den store opp- og nedturen der. Italia har også en lang tradisjon for adopsjon av større barn og barn med helseutfordringer eller andre særskilte omsorgsbehov.

Flere og flere land ratifiserer Haag-konvensjonen om internasjonal adopsjon. Dette styrker kontrollen, og flere barn får familie i sitt eget hjemland. I India ble for eksempel antallet innenlandsadopsjoner mer enn doblet fra 2409 i 2006 til 5693 I 2010. Samme tendens ser vi i land som Kina. Utviklingen er bra for barna fordi de får familie raskere. Samtidig blir stadig færre tilgjengelig for internasjonal adopsjon – spesielt de minste. Dermed forlenges adopsjonskøene og med dem, ventetiden.

I USA var det en del motstand da landet ratifiserte Haagkonvensjonen fra 1. april 2008. Før dette hadde landet hatt et mylder av lovverk og adopsjonsformidlere i ulike delstater. Alle adopsjonsformidlere må nå godkjennes av den amerikanske sentralmyndigheten som ligger i Utenriksdepartementet. Flere aktører valgte å pakke sammen, og noen gikk også konkurs på grunn av innstrammingen i regelverket. Samtidig er USA et opprinnelsesland. Det er særlig en del afroamerikanske barn som adopteres fra USA til Canada og land i Europa

Mindre nedgang i Europa
Italia ratifiserte Haag-konvensjonen fra 1. mai 2000, men det er et problem at landet har over 70 adopsjonsformidlere. Bare to av disse har sluttet seg til de etiske retningslinjene som kreves for å bli medlem av EurAdopt. EurAdopt er en sammenslutning av 27 adopsjonsforeninger fra tolv land i Europa, hvor alle de nordiske adopsjonsforeningene er medlemmer. EurAdopt stiller høyere krav til etisk standard enn det Haag-konvensjonen og lovverket setter som minstestandard. For å bli medlem av EurAdopt må adopsjonsformidlerne også dokumentere at de setter barnas rettigheter i fokus – foran søkernes ønsker.

Spania kom seint på banen når det gjelder internasjonal adopsjon. Fram til midten av 1990-tallet hadde landet få internasjonale adopsjoner. Landet har en stygg forhistorie med tvilsom adopsjonspraksis innenlands under Francos diktatur fram til 1975, og som fortsatte flere år etterpå.  Spania har over 100 godkjente adopsjonsformidlere og bare to av disse er med i EurAdopt. Fra 2004 til 2007 var Spania nest største mottakerland i verden for utenlandsadopsjoner – etter USA. Spania tillater også mange såkalte private eller «uavhengige» adopsjoner utenom de godkjente adopsjonsformidlere.

Kritikk av Frankrike
Frankrike er likevel det europeiske landet som får mest kritikk for sin adopsjonspraksis. Cirka 41 prosent av landets adopsjoner er såkalt «uavhengige», og gjennomføres ved at søkerne får et papir på at de er godkjent av myndighetene. Så reiser de ut på egen hånd i jakten på et barn de kan adoptere. Uten en organisasjon i ryggen er risikoen for at det gjøres formelle feil store, og faren for at det betales noe som ikke burde betales underveis øker. For å dempe den internasjonale kritikken er det startet en «halvstatlig» forening for disse søkerne, men i følge Païda – den eneste franske foreningen som er medlem av EurAdopt – følger den halvstatlige foreningen ikke opp søkerne i særlig grad. De resterende cirka 40 adopsjonsformidlerene i Frankrike er ikke medlemmer av EurAdopt.

Franske myndigheter legger ofte betydelig politisk press på opprinnelseslandene for at de skal ta imot flere søknader, og har egne adopsjonsattacheer på mange av sine ambassader, i følge EurAdopt/Païda. Franske myndigheter tillater også at samme søknad kan sendes til flere land samtidig. Dermed overbelastes opprinnelseslandene ofte med langt flere søknader enn de har behov for.

De nordiske landene har i forhold til folketallet hatt flest adopsjoner i verden. Norge har hatt størst nedgang i antall adopsjoner blant disse. Dette kan ha sammenheng med at norske myndigheter har vært noe mer restriktive med godkjenning av samarbeidsland, og at det norske systemet ikke åpner for at familier kan få forhåndsgodkjenning for adopsjon av barn med særskilte omsorgsbehov. Dermed taper Norge i konkurransen med andre land som gir slik godkjenning, og dermed gjør adopsjonsprosessen enklere i denne typen saker.

Kina – snudd på hodet
Kina har vært opprinnelseslandet med flest adopsjoner i verden de siste 20 årene. Før 2006 ble de aller fleste barna på kinesiske barnehjem adoptert til utlandet. Etter at Kina ratifiserte Haag-konvensjonen fra 1. januar 2006, er adopsjonsbildet snudd på hodet. Selv om kinesiske myndigheter ikke offentliggjør detaljert statistikk, sank antallet adopsjoner til utlandet fra cirka 14 500 i år 2005 til cirka 5500 i 2010. En økende andel er barn med særskilte omsorgsbehov og det er snart like mange gutter som jenter som adopteres til utlandet.  I følge kinesiske myndigheter får cirka 80 prosent av barna som adopteres ny familie i sitt eget land.

Cirka 58 prosent av alle barn som ble adoptert internasjonalt i 2010 kom fra land som ennå ikke har sluttet seg til Haag-konvensjonen. Dette gjelder viktige opprinnelsesland som Etiopia, Russland, Haiti, Vietnam, Sør-Korea, Ukraina, og Kasakhstan. Vietnam har nå fått en ny adopsjonslov og sluttet seg til Haag-konvensjonen fra 1. februar 2012. Guatemala var i en kort periode nest største opprinnelsesland fram til landet vedtok ny adopsjonslov i 2007 og ble et Haag-land i 2008. Deretter ble det bråstopp i adopsjonstallene – til tross for sterk motstand fra en lokal advokatlobby og amerikanske adopsjonsformidlere.

Artikkelen er basert på datamateriale innhentet av Adopsjonsforum og forskning gjennomført de siste årene av Dr Peter Selman, School of Geography, Politics & Sociology, Newcastle University (UK). Selman kan besvare spørsmål på e-post: pfselman@yahoo.cSo.uk. Se også denne lenken til Selmans forskning.

Foto: Kate B. Dixon