Gå videre til innhold
Sigrid Husjord og Emil Johnsen gir liv til mora  og eg-personen i Ei kvinnes kampar og forvandlingar. Foto: Monica Tormassy/Det Norske Teatret.
Sigrid Husjord og Emil Johnsen gir liv til mora og eg-personen i Ei kvinnes kampar og forvandlingar. Foto: Monica Tormassy/Det Norske Teatret.

Pressemelding -

Édouard Louis kjem til premieren på teaterstykket om mora

Édouard Louis’ mor blei verande i eit destruktivt ekteskap heile oppveksten hans. Kvifor? I romanen En kvinnes frigjøring skildrar Louis hennar veg ut. No blir dette teater i regi av Kjersti Horn.

EI KVINNES KAMPAR OG FORVANDLINGAR

av Édouard Louis
PREMIERE 17. FEBRUAR KL. 19.30
SCENE 2

SAMTALE MED ÉDOUARD LOUIS OG KJERSTI HORN PÅ PREMIEREDAGEN KL. 19.00

Scenograf Sven Haraldsson har skapt ein scenografi som består av eit lite miniatyrkjøkken. Her lever mor til eg-personen Édouard Louis (Sigrid Husjord), livet sitt. Ho lagar mat, kokar kaffi, ryddar og vaskar. Dette er hennar jobb, hennar verd og fengsel. Ho tek vare på hus, mann og barn, men er statist i eige liv, underkua av ein valdeleg ektemann og eit samfunn som har plassert henne lågast på rangstigen. Sonen (Emil Johnsen) fortel moras historie for henne.

Fleire som Louis´ mor

Ei kvinnes kampar og forvandlingar (boktittel: En kvinnes frigjøring) er den fjerde romanen av Louis som har blitt teater i Kjersti Horns regi. I boka skildrar Édouard Louis mor si som ei utsett og undertrykt kvinne som oppdrog fem barn i fattigdom. Ei kvinne han i oppveksten skamma seg over, prøvde å skjule, lurte til å ikkje komme på foreldremøter, slik at folk skulle sjå kven ho var. Og kven han var. Men nett som sonen har gjort, bryt mora opp. I godt vaksen alder skapar ho seg eit nytt liv, og med det kjem mor og son nærare kvarandre. Det er eit ømt morsportrett, men samstundes kastar det lys over alle som liknar mor hans, men som ikkje får moglegheit til å bryte ut.

Édouard Louis insisterer på at det personlege er politisk. Les heile artikkelen her.

Forfattar med suksess

Édouard Louis entra den litterære scenen med eit brak i 2014. I ein alder av 22 år tok han eit oppgjer med sin eigen oppvekst, familie og klassebakgrunn i Farvel til Eddy Belleguele. Romanen skapte både begeistring og debatt, og plasserte Louis som ein viktig meiningsberar i europeisk samtidslitteratur. Avslører han dei sosiale forskjellane i Europa, eller forsterkar han stereotypiane?

Førre Louis-bok som blei sett opp som teater ved Det Norske Teatret var romanen om den brutale faren. Ein far han hata, men som han også meiner er øydelagd av eit usunt maskulint ideal og fattigdom. Louis´ suksessoppskrift er eit enkelt språk som loddar djupt, og ein sylskarp samfunnskritikk. Under overflata ligg likevel ein sår og vond skam, som han meiner dei på botnen av samfunnet både er påført av omverda, men også påfører seg sjølve.

SAMTALE MED ÉDOUARD LOUIS OG KJERSTI HORN

I forkant av urpremieren inviterer vi publikum til eit møte med forfattaren og regissøren.

Related links

Emner

Kategorier



Det Norske Teatret er Noregs største teater for refleksjon, oppleving og underhaldning. Teateret ligg sentralt i hovudstaden i eit moderne teaterbygg frå 1985 med 3 faste scenar, og over 250.000 publikummarar årleg.

Kontakter

Ida Michaelsen

Ida Michaelsen

Pressekontakt Informasjonssjef 414 45 345
Åsne Dahl Torp

Åsne Dahl Torp

Pressekontakt Informasjonskonsulent 986 23 573

Relatert innhold

Refleksjon, oppleving og underhaldning

Det Norske Teatret har sidan starten i 1913 vakse fram som ein av dei viktigaste og mest særeigne teaterorganisasjonar i Norden. Vi har som mål å vere eit teater for refleksjon, oppleving og underhaldning. Med nynorsk som scenespråk og ei medviten haldning til samfunnet rundt oss, skapar vi nye uttrykk og når eit stort publikum. Det Norske Teatret ligg sentralt i hovudstaden i eit moderne teaterbygg frå 1985 med 3 faste scenar i sentrum i tillegg til ein scene på Rommen Kulturhus i Groruddalen. Teateret har over 220.000 publikummarar årleg.

Det Norske Teatret
Kristian IVs gate 8
0164 Oslo
Norge