Blogginnlegg -
Fiskemoro på Geitmyra Kristiansand
– Det er ikke lov å røyke før man er atten, roper én av elevene. Fisk kan du røyke, svarer Helene Gjesteland og setter brettet med laks inn i røykeovnen. På forhånd er fisken speket med salt og sukker av elevene. Nå skal den bli deilig pålegg.
Laksen – og all annen fisk – er barna med og henter på fiskebrygga. Der står Marcus, fiskeentusiast og “verdensmester” i filetering, og hjelper dem. I dag skal de få med seg noe helt spesielt, rogn og melke. Noe Marcus spiser hver dag.
Her i Kristiansand får barna en hel uke sammen på Geitmyra og vi har fått lov til å være med som flue på veggen. I denne uka handler skoleundervisningen om maten vi spiser, hvor den kommer fra og hva den gjør med oss, med kloden vår og hvordan valgene vi tar har konsekvenser. – Denne uka fyller vi til randen med kunnskap, forteller Nicolai Brenna Ertzeid. – Men det er viktig at det er gøy også, legger han til. I friminuttene er det lek og quiz som står på timeplanen. At barna får være sammen om matlaging og måltider i en hel uke, gjør noe med klassemiljøet.
På Geitmyra Kristiansand spiser elevene sjømat hver dag. I tillegg til røkelaks lager de fiskekaker, klippfiskgrateng, fiskesuppe, blåskjell og krabbesalat. De rister smør, lager yoghurt, kremost og prim. De lager brød, lærer om kornsorter og bruker både tang, råkost og insektsmel i brødene. På torsdagen står det koldtbord på menyen og det er skikkelig stas. Da skal alt barna har laget gjennom uka, på bordet. Og det er ikke lite.
Her er vi opptatt av hvor maten kommer fra og hva som er sunt og godt for kroppen. Elevene lærer om næringsstoffer. Om raske og langsomme karbohydrater, om mettet og umettet fett og om proteiner. Men mat er mer enn mat. Mat er historie, geografi, matte, språk og kjemi.
Apropos kjemi. En del av undervisningen handler om ulike konserveringsmetoder og mattradisjoner. Helt siden steinalderen har vi røyket mat. Den viktigste hensikten med røyking er er å få maten til å holde seg spiselig lenge. Og så smaker det skikkelig godt. I tillegg til å speke og røyke laksen, lærer elevene om salting, syrning, tørking og sylting.
I løpet av uka blir elevene godt kjent med råvarene. Hele fisken skal dissekeres og de går gjennom hele næringskjeden. – Hva er egentlig bærekraft? Vi må gjøre det så konkret som mulig, forklarer Nicolai. På Geitmyra utnytter vi hele råvaren. I tillegg til at vi tørker fiskeskinnet og bruker det som snacks, bruker vi fiskebeina til kraft og har loddtrekning om hvem som får lov til å spise fiskeøyet. Det er mange som hiver seg med i konkurransen. – Vi må utfordre sansene våre og pirre nysgjerrigheten. Barn tør å smake og de synes det er morsomt, fortsetter han. Ved siden av står Elise (12) og steker rogn og melke. – Hvem vil smake, roper hun. Det viser seg at elevene er langt tøffere enn de voksne. Nok en gang.
På timeplanen står også matsvinnkonkurranse og kunnskap om matmerking og forbrukermakt. Nicolai forteller om danske forbrukere som velger bort egg fra burhøns. Det har myndighetene lyttet til og iverksatt en total utfasing av buregg. Også norske barn slo knyttneven i kjøkkenbordet i kampen mot palmeolje i sjokoladepålegget. Historiene gjør tydelig inntrykk. Også fortellingen om all plasten som finnes i havet, skaper engasjement. Ved inngangspartiet kan elevene også se Geitmyras egen plast i havet-utstilling. Hvert år havner mellom 8 og 12 millioner tonn plast i havet. Alle som har vært med på strandrydding vet at dette er et stort problem, også i Norge.
Gjennom hele uka er det fokus på matglede, bærekraft og folkehelse – med en levende og praktisk tilnærming. Dette er en uke som elevene garantert vil huske.
– Hva er stjerneanus, roper en av elevene i det vi sniker oss ut døra for å rekke toget tilbake til Oslo. Det er fortsatt litt igjen å lære – heldigvis.
