​Derfor kalles den havets casanova - 7 ting du kanskje ikke visste om skrei

Lofotfisket er i gang og den fantastiske skreien er på alles bord. Men visste du at den også ble brukt til å spå været? Her er syv ting du kanskje ikke visste om havets vandrer.

1) Bare skrei er skrei

Er all torsk egentlig skrei? Ordet kommer fra det norrøne “skrida”, som betyr å vandre. Det vil si at det er torsk fra den nordøst-arktiske stammen som tar den 1800 kilometer lange svømmeturen, som kalles for skrei. Skreien er ofte lengre og slankere enn kysttorsk. Forbrukere som kjøper skrei med kvalitetsmerke, kan være sikre på at den er behandlet på beste vis fra sjark til bord.

2) Finnes ikke bare i Lofoten

Du trodde kanskje at skreien bare svømmer med Lofoten for øye? All skrei forlater riktignok barndomshjemmet i Barentshavet og legger ut på vandring, men på veien sørover forlater noen strømmen.

- Endel stopper i Vest-Finnmark, andre utenfor Senja. Noen velger å utelate hele Lofoten og svømmer istedet til Trøndelag og Mørekysten - eller helt ned til Stad, forteller forsker Eirik Berg ved Havforskningsinstituttet.

3) Skreien er en ekte casanova

Den som venter, venter på noe godt - også blant skreien. Hannskreien svømmer hele veien sammen med hunnskreien. Men de klarer fint å vente med å parre seg til de kommer fram. Skreien er nemlig veldig nøye med at temperatur og saltholdighet i vannet er riktig. Og damene velger ikke hvem som helst blant frierne.

- Hunnskreien foretrekker de største individene, de som har levd lengst og er mest livsdyktig, sier forskeren. En hannskrei kan parre seg opp til 15 ganger i sesongen, med flere forskjellige partnere.

4) Skreien kan bli gammel

Skreien starter den årvisse og farefulle vandringen fra femårsalderen. Denne turen kan de ta mange ganger, og de kan bli opp til 40 år. 

- De er jo store, kraftige individer, og få dør underveis til gyteplassene, så lenge de ikke havner i garnet, sier forskeren.

5) En gang var havet svart

Lofotfisket har gitt umåtelig rikdom hvert eneste år. Men én periode var det stille. På slutten av 1500-tallet, den delen av historien som kalles den lille istid, var det svart hav. Nedskrevne kilder viser at fangsten uteble.

- Kanskje fant gytinga sted lenger fra land. Vi vet at de ikke hadde båter eller utstyr som var bygget for å dra så langt ut, opplyser Pål Christensen, professor i fiskerihistorie ved UiT Norges arktiske universitet.

6) Kongetorsk spådde været

Mytene om den ekstremt sjeldne kongetorsken er mange. Det er en mutert utgave av skreien, en genfeil som gir et deformert utseende. Men i tidligere tider betydde det lykke å få denne torsken i garnet. Den folkelige fortellingen sa at det var nettopp han som ledet troppene fra Barentshavet til Lofoten.

- Kongetorsken ble hengt opp i en ulltråd i rorbua og brukt til å spå været. Endringer i luftfuktigheten gjorde at tråden svingte på bestemte måter, og fiskerne kunne derfor forutse hva som ville skje på havet, sier fiskerihistorikeren.

7) Skrei setter rekorder

Salget av skrei øker, og i fjor solgte Norge 7000 tonn kvalitetsmerket skrei til utlandet. Historien om den lange veien skreien tar for å gyte, fenger i land som Spania, Tyskland og Frankrike - noen av de viktigste markedene for skrei. Men aller mest spises her hjemme, og for mange har det blitt tradisjon å servere kjærlighetsmåltidet skrei på Valentinsdagen den 14. februar.