Suitene oppkalt etter norske fyr

De største suitene på kystruteskipene til Havila Kystruten er oppkalt etter fyr langs norskekysten. Nå offentliggjøres navnene på fyrsuitene på Havila Polaris og Havila Pollux.

Kystruteskipene til Havila Kystruten er oppkalt etter stjerner på himmelen som sjøfarere gjennom alle tider har navigert etter. Fyrene langs norskekysten har også vært viktig for sjøsikkerheten her til lands, og derfor har rederiet valgt å kalle opp sine største suiter om bord etter disse landemerkene.

- Vi har ønsket å løfte frem og gi honnør til hardtarbeidende kvinner og menn langs den værharde norskekysten, sier Hege Sævik Rabben, styremedlem i Havila Kystruten og ansvarlig for utsmykningen om bord.

- Disse menneskene har bygget hjem, arbeidsplasser og lokalsamfunn og med det vært med på å skape Norge som havnasjon og en internasjonal maritim stormakt.

I tillegg til navnevalgene er det lokale fotokunstnere som har bidratt til utsmykningen av fyrsuitene på kystruteskipene til Havila Kystruten.

Det er Kystverket som eier og forvalter de fleste fyrene i Norge.

– Vår oppgave er å ta vare på sikkerheten og fremkommeligheten for sjøfarende langs kyste av Norge. Fyrene har vært, og er fremdeles en viktig del av dette. Fyrstasjonene er også en viktig del av den norske kystkulturen som vi jobber for å ta vare på. Det er derfor stas at Havila Kystruten gir navn til suitene sine etter kjente fyr langs kysten vår, sier kystdirektør Einar Vik Arset.

HAVILA POLARIS
Om bord på Havila Polaris har suitene fått navnene Runde og Landegode.

Runde fyr
Dette er et av de eldste fyrene i Norge. Det klamrer seg til fjellsiden, vender seg mot havet og sender ut stråler av lys for å veilede sjøfarende til trygghet. Langt under dem vitner utallige skipsvrak om havets forræderske natur og de mange livene som har gått tapt her.

Det finnes mange lokale ordtak og stedsnavn på Runde som refererer til penger, gull og skatter fra skip som har sunket her. En sommerdag i 1972 fant tre dykkere en av de største skattene fra et sunket skip i Europa rett her, ikke langt fra Runde fyr.

De tre dykkerne fant restene av et nederlandsk handelsskip som sank utenfor kysten av Runde i 1725. De plukket opp kanoner og broderisakser, beltespenner og krittpiper fra sjøbunnen - sammen med rundt 57 000 mynter. Mer enn 6 000 av myntene var laget av gull.

Rundt ti år etter dette dramatiske skipsforliset, der 200 mennesker mistet livet, ble det bygget et fyr på Runde. Ideen kom fra en privat entreprenør som så de økonomiske mulighetene i et fyr som kunne kreve avgifter fra passende skip. Fyret ble fullført i 1767 og var i utgangspunktet en stor jernpotte plassert på fjellsiden for å holde en ovn.

Runde fyr har gjennom sin 250 år lange historie sett mange endringer og forbedringer. Først ble jernpotten flyttet til en mer synlig plassering. Deretter ble det reist et 10 meter høyt tårn tidlig på 1800-tallet, og i 1858 ble det bygget et 27 meter høyt tårn av støpejern. I 1935 ble lyset flyttet fra det klassiske fyret til det betongbygget som fortsatt står på Runde fyr i dag.

Landegode fyr
Når den enorme, ville Vestfjorden raste som mest, kunne mange fiskere puste lettet ut når de kom inn i le av den store øya på vei mot Bodø. Dette er hvordan øya fikk navnet Landegode - det gode landet, der ingenting dårlig kunne skje.

Øya er en av de største i Norge og har skjermede viker med hvite sandstrender og vakre fjellformasjoner, der det høyeste fjellet er over 800 meter over havet. Like nord for øya ligger den lille øya Eggløysa. Her sender et 29 meter høyt støpejernstårn sine stråler av lys nordover over Vestfjorden og ut over havet. Fra tårnet kan du se Lofoten-veggen i all sin prakt og ut mot det som er en av de mest beryktede strekningene med hav i Nordland.

Da Norge fikk sin første kontinuerlige gods- og passasjerrute langs kysten, kystruten, seilte det skip dag og natt, selv om vinteren. Dette betydde at de trengte lys for å navigere. Derfor var det skipskapteinene og sjømennene på kystrutens skip som først kontaktet Fyr- og Merkevesenet med en forespørsel om å sikre innseilingen til Bodø med et fyr.

Fyrstasjonen ble fullført i 1902. I tillegg til det høye tårnet ble det også bygd et stort, solid fyrvokterhus med hjemmekomfort for fyrvokteren og hans familie. Dette inkluderte et vaskerom og et spiskammer. Det var også en stue, kjøkken og soverom for fyrvokterens assistent.

HAVILA POLLUX
Om bord på Havila Pollux har suitene fått navnene Vardø og Sletringen.

Vardø fyr
Dette er Norges østligste fyr, og veileder skip inn til Vardø eller videre østover mot Russland. I århundrer har mange båter og skip trafikkert Pomor-handelen med Russland langs Finnmarkskysten. Vardø var også tidligere en viktig fiskeby, og allerede på midten av 1800-tallet ønsket samfunnet å etablere et fyr her, selv om fyret faktisk ikke ble bygget før i 1896. Det ble reist på det høyeste punktet på Hornøya, Norges østligste øy, litt over en kilometer fra Vardø.

Fyret var et enkelt «familiefyr», med lykten plassert på veggen utenfor stuen. Etter noen år druknet fyrvokteren, og en ny familie tok over fyret. Etter hvert som en, og deretter to, assistenter ble med i fyrvokterfamilien, måtte fyrstasjonen utvides med boliger for assistentene.

Under andre verdenskrig ble fyret skadet, og etter krigen måtte lykten bygges opp igjen. Et fyrtårn ble lagt til, og det står fortsatt intakt i dag. Det er et firkanttårn av en type som det bare finnes to eksemplarer av langs hele den norske kysten. Med en høyde på 20 meter er Vardø fyr det nest høyeste i Norge, og lykten lyser sine viktige stråler over hele 23 nautiske mil ut over Barentshavet.

Sletringen fyr
Mot nord, utenfor Kristiansund, kommer gigantiske bølger dundrende mot tusenvis av rev og småøyer, selv på en vakker og vindstille sommerdag. Likevel har dette vært rike fiskegrunner i århundrer, og allerede på midten av 1800-tallet ønsket man seg et fyr i dette ville sjøområdet.

Etter nesten 50 års press fra fiskere, lossekapteiner, skippere og lokale politikere ble det endelig bygget et første fyr. Det ble reist på Sletringen, en småøy med bare stein, klipper og salt-sprøytede skrenter, med høyeste punkt på bare tre meter over havet.

En tykk mur ble bygget før de reiste et tømmerhus på muren og fyrtårnet på taket. Dette gjorde at lyset kunne spres over havet fra en høyde av 20 meter.

Last ned bilder og video under.