Gå videre til innhold

Nyhetsarkiv

  • NILU har fått ny logo og ny profil. Foto: Anne-Cathrine Nilsen, NILU

    NILU i ny drakt

    Vi har pusset opp! Velkommen til nye NILU, med «nytt» navn, ny logo og ny profil!

  • I Norge anslår Det europeiske miljøbyrået at henholdsvis 293 og 87 dødsfall ble tilskrevet langtidseksponering for henholdsvis fint svevestøv (PM2,5) og NO2. Kortvarig eksponering for bakkenært ozon sto for 79 dødsfall. Ill.foto: Colourbox

    Luftforurensningsnivåene er fortsatt for høye i Europa

    Det europeiske miljøbyrået (EEA) fastslår i ny rapport at 253 000 europeiske dødsfall kunne vært unngått hvis konsentrasjonen av fine svevestøvpartikler i lufta hadde oppfylt anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). I Norge anslår de at henholdsvis 293 og 87 dødsfall ble tilskrevet langtidseksponering for henholdsvis fint svevestøv (PM2,5) og NO2.

  • NILUs nye datterinstitutt «NILU Klimat- och miljöinstitutet» har hovedkontor i Gøteborg. Illustrasjonsfoto: Colourbox

    NILU etablerer seg i Sverige

    Fredag 1. september 2023 etablerer klima- og miljøinstituttet NILU et datterinstitutt i Gøteborg, Sverige. Med det går NILU fra å være norsk til å bli skandinavisk. Det faglige fokuset i Gøteborg vil i første omgang være på bærekraftig byutvikling, grønn omstilling, livssyklusvurdering og sirkulærøkonomi.

  • Det er først og fremst UVB-strålene som gjør at vi blir solbrente. Så når ozonlaget stopper mange av akkurat disse strålene fra sola, fungerer ozonlaget nesten som en solkrem for hele kloden.

    Sommeren er her – husk solkrem!

    Visste du at UV-indeksen er et mål på hvor sterk UV-strålingen fra sola er, og at den er relatert til hvilken effekt UV-strålingen har på huden vår? Både UVA- og UVB-stråling fra sola er inkludert i UV-indeksen, men hvorfor har ozonlaget noe å si i sammenhengen? Les mer i denne sommersaken fra NILU!

  • Figuren viser aktive branner (i rødt, fra MODIS og VIIRS satellittinstrumenter) og grå røykskyver 4. juni over Canada og USA. De hvite områdene er områder med skydekke. (Figur: NASA Worldview)

    Røyk fra Canada kommer fortsatt inn over Norge

    Oppdaterte beregninger utført av atmosfære- og klimaforskere ved NILU viser at røyk fra skogbrannene i Canada fortsatt svever inn over Norge. – Så lenge skogbrannene pågår kan vi regne med at noe av røyken vil nå Norge, sier seniorforsker Nikolaos Evangeliou. – I løpet av de neste dagene er det sannsynlig at røykskyen også vil nå landene lenger sør i Europa.

  • Røyk fra skogbranner i Canada når Norge

    Røyk fra skogbranner i Canada når Norge

    Forskere ved NILU har brukt modellen FLEXPART i prognosemodus for å forutsi hvordan røyken fra skogbrannene i Canada vil bevege seg gjennom atmosfæren. Modellen viser at røyken har beveget seg over Grønland og Island siden 1. juni før den når Norge i dag. Modellen er bekreftet med observasjoner ved Birkenesobservatoriet i Sør-Norge, som fanger opp økende konsentrasjoner av aerosoler.

  • I 50 år har Lilly Stanescu tatt nedbørsprøver for NILU. Som takk for sin lange tjeneste for luftkvaliteten fikk hun blomster og en inngravert vase. Foto: Rolf Haugen, NILU

    50 års tjeneste for luftkvaliteten

    I 50 år har Lilly Stanescu i Vatnedal i Aust-Agder tatt nedbørsprøver for luftforskerne på NILU. – At vi har sammenhengende luftforurensningsdata helt tilbake til begynnelsen av 1970-tallet er avgjørende for å kunne følge med på utviklingen, sier avdelingsdirektør Kjersti Tørnkvist. – Disse lange tidsseriene er arvesølvet vårt. Mye av det kan vi takke Lilly og de andre stasjonsholderne våre for.

  • Matproduksjon er fortsatt hovedårsaken til tap av biologisk mangfold, men hvor maten produseres har mye å si for hvor stor effekt varen har på det biologiske mangfoldet. Foto: Colourbox

    Kan vi unngå konflikt mellom jordbruk og biologisk mangfold?

    Data om 50 ulike landbruksprodukter i rundt 200 land har gitt forskere oversikt over hva slags «biologisk mangfolds-fotavtrykk» ulike matvarer har. Denne kunnskapen avslører hvor det kan bli konflikt mellom matproduksjon og bevaring av biologisk mangfold – men kan også føre til mer bærekraftige matvaner.

  • Det nye europeiske forskningsinfrastrukturkonsortiet ACTRIS ERIC er resultatet av en langsiktig innsats fra 17 europeiske land. Illustrasjon: ACTRIS

    ACTRIS ERIC – et europeisk forskningsinfrastrukturkonsortium for atmosfæriske forskningsdata og -tjenester

    I dag har EU-kommisjonen besluttet at forskningsinfrastrukturen ACTRIS kan etableres som et European Research Infrastructure Consortium, eller ERIC. I ACTRIS ERIC bidrar 17 europeiske land med ressurser for å skape en bærekraftig infrastruktur som støtter klima- og atmosfæreforskning. Sammen utgjør våre fasiliteter verdens største atmosfæriske forskningsinfrastruktur!

  • Hva skal vi gjøre mens vi venter på at myndighetene skal forby miljøgiftene?

    Hva skal vi gjøre mens vi venter på at myndighetene skal forby miljøgiftene?

    Hva skal vi gjøre mens vi venter på at myndighetene skal forby miljøgiftene, spør forskerne fra NILU i denne kronikken. Det er miljøgifter i maten vår. Det er miljøgifter i lufta vi puster. Det er miljøgifter i tingene våre. Men vi kan ikke slutte å spise. Og vi kan ikke slutte å puste.

  • Klima- og miljøminister Espen Barth Eide takket blant annet alle forskerne som har bidratt til å fremskaffe kunnskapsgrunnlaget som forslaget om å forby PFAS i hele Europa bygger på.

    På vei mot PFAS-forbud i Europa

    Tirsdag 7. februar la Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland fram et omfattende forslag om å forby alle typer PFAS-stoffer i EU og EØS. Seniorforsker Dorte Herzke er blant forskerne på NILU som stiller seg positiv til forbudet. HUn håper på et globalt forbud på sikt.

Vis mer