Gå videre til innhold

Nyhetsarkiv

  • 7. september er den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel. Dessverre er luftforurensning fortsatt en av de største miljømessige helserisikoene vi har i verden i dag.  Foto: Christine F. Solbakken, NILU

    Den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel 7. september: Luftforurensing er fortsatt et stort problem

    7. september er den internasjonale dagen for ren luft og blå himmel. Det europeiske miljøbyråets temasenter for menneskelig helse og miljø (ETC HE) har nylig lansert en rapport der de rangerer 761 byer etter mengde luftforurensning. Av de nordiske hovedstedene er Oslo verstingen på en 66. plass, et godt stykke bak Stockholm på 10. og Reykjavik på 6. plass.

  • Klimaendringene fører til varmere temperaturer og tørrere forhold, og igjen til at skogbrannsesongen starter tidligere og slutter senere. Illustrasjonsfoto: Colourbox

    Store deler av Sør-Europa må forberede seg på skogbrann i sommer

    Skogbrannsesongen i Hellas er for lengst i gang, og ifølge sesongprognosen fra EFFIS vil både Balkan, Hellas og Sør-Frankrike sannsynligvis få en varm sommer med relativt lite nedbør. Basert på det antar skogbrannekspertene på NILU at det er økt risiko for skogbranner i de «klassiske områdene» i Sørøst-Europa og Frankrike.

  • I 1980 brukte verdens bønder 60 millioner tonn kommersielt produsert kunstgjødsel. Innen 2020 hadde landbrukssektorens forbruk steget 107 millioner tonn. Illustrasjonsfoto: Colourbox

    Lystgassutslippene økte med 40 prosent fra 1980 til 2020

    Ifølge en ny rapport fra Global Carbon-prosjektet fortsatte utslippene av lystgass – en klimagass som er omtrent 300 ganger kraftigere enn karbondioksid – med uforminsket styrke mellom 1980-2020. Landbruket sto for 74% av de menneskeskapte lystgassutslippene på 2010-tallet. Dette skyldes først og fremst bruk av kunst- og husdyrgjødsel på dyrket mark, ifølge «the Global Nitrous Oxide Budget 2024».

  • Svevestøv fra vei-, dekk- og bremseslitasje samt strøsand og singel dannes og bygger seg opp gjennom hele vinteren. Snø og is holder det nede, men når veiene blir bare frigjøres det grove svevestøvet og kan virvles opp fra veibanen. Foto: NILU

    Sol, småsko og svevestøv – det er vår!

    Våren har meldt sin ankomst, og snø og is forsvinner stadig raskere fra gater og veier. Samtidig begynner luftkvalitetskartene å blinke med røde og lilla varsler. Svevestøvet er her.

  • I 2022 tok forskerne prøver av jord, meitemark, gråtrostegg, brunrotte og brunskogsnegle i Oslo, og analyserte dem for miljøgifter. Foto: Colourbox

    Hvilke miljøgifter finner forskerne i ville Oslo-dyr?

    I et tiår har forskere fra NILU, NINA og NIVA analysert prøver fra jord, luft og dyr som bor i og rundt Oslo. I prøvene finner de et hundretall ulike miljøgifter – alt fra bly til "evighetskjemikaliene" PFAS. Denne miljøovervåkningen utføres på vegne av Miljødirektoratet og er unik i verden. Denne miljøovervåkningen utføres på vegne av Miljødirektoratet og er unik i verden.

  • Opphavet til vinterferieuken var å spare energi ved å slippe å varme opp skoler. Med dagens høye strømpriser er behovet for å spare energi fortsatt til stede. Men er vinterferien anno 2024 fortsatt et energisparingsfenomen?

    Hjelp, vi skal på vinterferie!

    Opphavet til vinterferieuken var å spare energi (og penger) ved å slippe å varme opp skoler. Med dagens høye strømpriser er behovet for å spare energi fortsatt til stede. Men er vinterferien anno 2024 fortsatt et energisparingsfenomen? NILU-forskerne Henrik, Susana og Miha har brukt telekomdata til å finne svaret.

  • Når det er så kaldt som det har vært på Østlandet i det siste fyrer mange i ovnen. Vedfyring betyr ikke nødvendigvis at luftkvaliteten blir dårligere, men vedfyring fører til høyere utslipp av det fine svevestøvet som kalles PM2,5. Foto: NILU

    Kaldt, sol og vindstille betyr mer luftforurensning

    De to første ukene av 2024 har budt på kaldt og klart vær med lite vind i store deler av landet. Samtidig har luftforurensningen økt. Ikke uvanlig, sier seniorforsker Susana Lopez-Aparicio fra NILU. Akkurat nå er det hovedsakelig fint svevestøv fra vedfyring som sørger for varslene om dårlig luftkvalitet.

  • Erling Fjelldal fra NIBIO Svanhovd (med scooterhjelm) og Geir Dahl-Hansen fra Akvaplan-niva tar sedimentprøver i Firkantvann. Foto: Tore Flatlandsmo Berglen, NILU

    Krigsetterlatenskaper kan fortsatt skade miljøet

    79 år etter andre verdenskrig ligger enorme mengder krigsetterlatenskaper fortsatt igjen i naturen i Øst-Finnmark. Når ammunisjon, eksplosiver, batterier og annet brytes ned kan miljøgifter lekke ut og gjøre skade på miljøet. Forskere fra NILU, NIBIO og Akvaplan-niva har tatt sedimentprøver i Firkantvann i Øst-Finnmark for å studere miljøgifter fra disse krigsetterlatenskapene.

  • Luftforurensning fra transport har generelt gått ned de siste tiårene på grunn av forbedrede drivstoff- og kjøretøyutslippsstandarder. Likevel er transport fortsatt en betydelig kilde til dårlig luftkvalitet i byer. Ill.foto: NILU

    Net4Cities: Et nettverk for sunnere byer

    Sperrefrist: Torsdag 7. desember kl. 09.00 Transportsektoren bidrar stort til skade på miljøet. I tillegg til å være en hovedkilde til luft- og støyforurensning, påvirker sektoren både økosystemer og menneskers helse negativt. Et nytt forskningsprosjekt, Net4Cities, skal overvåke og generere data som gjør det enklere å vurdere de relaterte helseeffektene.

Vis mer