Gå videre til innhold
Store deler av den fine svevestøvforurensningen i Europa kommer fra forbrenning av ved og kull til oppvarming. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Store deler av den fine svevestøvforurensningen i Europa kommer fra forbrenning av ved og kull til oppvarming. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Pressemelding -

Antallet for tidlige dødsfall som følge av luftforurensning fortsetter å synke i EU

EU, 24. november 2022: Luftkvaliteten i Europa blir stadig bedre, og antallet mennesker som dør for tidlig eller som utsettes for sykdom på grunn av luftforurensning er på vei ned. Men ifølge Det europeiske miljøbyråets nyeste analyser er luftforurensning fortsatt den største miljømessige helserisikoen i Europa. Mer ambisiøse tiltak er dermed nødvendige for å oppfylle de helsebaserte retningslinjene til Verdens helseorganisasjon (WHO).

Torsdag 24. november publiserer Det europeiske miljøbyrået (EEA) sin rapport «Air Quality in Europe 2022». I den presenterer de status for luftkvaliteten i Europa, vurderer virkningene av luftforurensning på helse og økosystemer, og identifiserer kilder til utslipp til luft.

Ifølge EEAs analyser fortsetter luftforurensning å utgjøre en betydelig europeisk helserisiko, som forårsaker både kronisk sykdom og for tidlig død. I 2020 ble 96% av EUs bybefolkning eksponert for konsentrasjoner av fine partikler (PM2,5) over WHOs retningslinjer på 5 mikrogram per kubikkmeter (µg/m3) luft. Luftforurensning skader også landbruksavlinger, skog det biologiske mangfoldet, og forårsaker store økonomiske tap.

Minst 238 000 for tidlige dødsfall i EU skyldes fine partikler

Dårlig luftkvalitet, spesielt i urbane områder, påvirker fortsatt helsen til europeiske borgere. Ifølge EEAs siste estimater døde minst 238 000 mennesker i EU for tidlig i 2020 på grunn av eksponering for PM2,5-forurensning (fint svevestøv) over WHOs retningslinjer på 5 µg/m3. Samme år førte nitrogendioksidforurensning og eksponering for bakkenært ozon til henholdsvis 49 000 og 24 000 for tidlige dødsfall i EU.

Luftforurensning fører ikke bare til for tidlig død. Luftforurensning forårsaker også dårlig helse, og medfører betydelige kostnader for helsesektoren. For eksempel førte eksponering for PM2,5 i 30 europeiske land i 2019 til 175 702 år levd med funksjonshemming på grunn av kronisk obstruktiv lungesykdom.

Merk: Som oppgitt i tidligere års rapporter bør helseeffektene av ulike typer luftforurensning ikke legges sammen, for å unngå dobbelttelling på grunn av noe overlapping av data. Dette gjelder for både dødelighet og sykdom.

Fra 2005 til 2020 falt antallet tidlige dødsfall i EU som følge av eksponering for fint svevestøv (PM2,5) med 45%. Hvis denne trenden fortsetter, ser det ut til at EU kan innfri Handlingsplanen for nullforurensnings mål om 55% reduksjon i for tidlige dødsfall innen 2030.

Det vil likevel være behov for ytterligere innsats for å oppfylle nullforurensningsvisjonen for 2050. Den har som mål å redusere luftforurensning til nivåer som ikke lenger anses som helseskadelige.

Tap av biologisk mangfold samt skader på skog og avlinger

Luftforurensning skader også land- og vannøkosystemer. I 2020 ble det oppdaget skadelige nivåer av nitrogenavsetning i 75% av EUs totale økosystemområde. Dette representerer en reduksjon på 12% siden 2005. Målet angitt i EUs Handlingsplan for null forurensning er å nå en reduksjon på 25% innen 2030.

EEAs analyser oppgir at 59% av skogkledde arealer og 6% jordbruksareal i Europa ble utsatt for skadelige nivåer av bakkenært ozon i 2020. De økonomiske tapene som følge av bakkenært ozons effekt på hveteavlingen utgjorde totalt ca. 1,4 milliarder euro i 35 europeiske land i 2019. De største tapene forekom i Frankrike, Tyskland, Polen og Tyrkia.

Mer enn halvparten av PM2,5-utslippene kommer fra energibruk i bygninger

Hovedkilden til den fine svevestøvforurensningen i Europa er forbrenning av brensel i bolig-, nærings- og institusjonssektoren, ifølge EEAs rapport. Disse utslippene er hovedsakelig knyttet til forbrenning av fast brensel som ved og kull, for å varme opp bygninger. I 2020 sto sektoren for 44% av PM10-utslippene og 58% av PM2,5-utslippene. Industri, veitransport og landbruk er andre betydelige kilder til svevestøvforurensningen.

Landbruk sto også for det størstedelen av ammoniakkutslippene (94%) og mer enn halvparten av metanutslippene (56%). For nitrogenoksider var hovedkildene veitransport (37%), landbruk (19%) og industri (15%).

Samlet sett fortsatte utslippene av alle viktige luftforurensninger i EU å synke i 2020. Denne trenden har fortsatt siden 2005 til tross for den betydelige økningen i EUs brutto nasjonalprodukt i samme periode, fastslår EEA i rapporten.

Bakgrunnsinformasjon:

Om Europas grønne giv og EUs Handlingsplan for nullforurensning

Europas grønne giv (European Green Deal) har som mål å forbedre luftkvaliteten. Samtidig skal denne strategien føre EUs luftkvalitetsstandarder nærmere WHOs oppdaterte retningslinjer for luftkvalitet. Visjonen for EUs Handlingsplan for nullforurensning er å redusere luft-, vann- og jordforurensning til nivåer som ikke lenger anses som skadelige for helse og naturlige økosystemer innen 2050.

I oktober 2022 foreslo EU-kommisjonen en revisjon av luftkvalitetsdirektivet. Revisjonen inkluderer strengere terskler for forurensning, styrket rett til ren luft – herunder potensielle bestemmelser som gir innbyggere rett til å kreve erstatning for helseskader på grunn av luftforurensning, strengere regler for luftkvalitetsovervåkning, og bedre offentlig informasjon.

Merknad angående oppdaterte WHO-retningslinjer for luftkvalitet

EEA har estimert dødelighet som følge av eksponering for luftforurensning siden 2014. Frem til 2021 brukte EEA WHOs rapportanbefalinger fra 2013 som grunnlag for å anslå helserisiko ved luftforurensning. I årets vurdering tar EEA for første gang i bruk WHOs nye anbefalinger for helseeffekter, fra retningslinjene for luftkvalitet oppdatert i 2021.

På grunn av metodeendringen er det estimerte antallet dødsfall forårsaket av PM2,5 lavere enn før. EEA har derfor oppdatert sine tidligere estimater for å konsekvent overvåke fremgang og relativ endring i forhold til målene i Handlingsplanen for nullforurensning.

Enkelte studier indikerer at helseeffekter, inkludert for tidlige dødsfall, kan oppstå allerede ved lave nivåer av luftforurensning. EEA har estimert disse betydelig økte helseeffektene i en spesifikk «sensitivitetsanalyse», oppsummert i orienteringen om helseeffekter.

Related links

Emner

Kategorier


NILU – Norsk institutt for luftforskning er en uavhengig stiftelse etablert i 1969.

NILU skal gjennom sin forskning øke forståelsen for prosesser og effekter knyttet til atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet og miljøgifter. På bakgrunn av forskningen leverer NILU integrerte tjenester og produkter innenfor analyse, overvåkning og rådgivning. NILU er opptatt av å opplyse og gi råd til samfunnet om klimaendringer og forurensning og konsekvensene av dette.

NILU har en sterk posisjon nasjonalt og internasjonalt, og er blant de ledende fagmiljøer i verden innenfor flere av sine fagfelt.

Kontakter

  • Cesky_Krumlov_COLOURBOX_16-9
    Cesky_Krumlov_COLOURBOX_16-9
    Lisens:
    All rights reserved
    Filformat:
    .jpg
    Opphavsrett:
    Colourbox
    Størrelse:
    1800 x 1012, 720 KB
  • vedfyring Oslo_foto Stein Manø NILU
    vedfyring Oslo_foto Stein Manø NILU
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Opphavsrett:
    NILU
    Størrelse:
    1200 x 500, 95.7 KB
    Last ned

Relatert innhold

  • 96% av Europas urbane befolkning er utsatt for helsefarlige luftforurensningsnivåer

    96% av Europas urbane befolkning er utsatt for helsefarlige luftforurensningsnivåer

    Hele 96 prosent av byboerne i Europa ble utsatt for høyere nivåer av fint svevestøv enn det Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler. Det slår Det europeiske miljøbyrået (EEA) fast i en luftkvalitetsvurdering publisert i dag. Vurderingen er utarbeidet som et samarbeid mellom EEA og Det europeiske temasenteret for human helse og miljø (ETC/HE), som ledes av NILU.

  • Europas bybefolkning blir fortsatt utsatt for helseskadelige nivåer av luftforurensning

    Europas bybefolkning blir fortsatt utsatt for helseskadelige nivåer av luftforurensning

    Det store flertallet av europeere som bor i byer blir utsatt for luftforurensningsnivåer som overskrider de nye retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Hele 97% av bybefolkningen I de 27 EU-medlemslandene blir utsatt for fint svevestøv-nivåer som er over retningslinjene til WHO. Det skriver Det europeiske miljøbyrået i sin nyeste rapport "Air Quality in Europe 2021".

  • Great Smoky Mountains i USA kan ha fått navnet sitt fra nettopp terpener. Foto: National Park Service

    Forskerne forklarer: Blå røyk fra skog og sagbruk

    Har du lurt på hvor den blå røyken eller disen som av og til stiger opp fra skog eller sagbruk skyldes? Blåfargen kommer fra en gruppe kjemiske forbindelser som kalles terpener.

  • Studier har vist at marin luft, arktisk snø og sjøsprøyt og tåke alle inneholder og/eller transporterer atmosfærisk mikroplast. Illustrasjonsfoto: Colourbox

    Havet og atmosfæren utveksler mikro- og nanoplast

    Forskning på det marine plastkretsløpet har først og fremst fokusert på tilførsel av mikroplast til havet via elver fra landbaserte kilder. Det vært mindre fokus på tilførsel via atmosfæren - men nå er det klart at atmosfæren både er en viktig komponent i plastkretsløpet, og en potensielt betydelig kilde til mikro- og nanoplastpartikler som transporteres til og fra havene.

  • Det nye europeiske forskningsinfrastrukturkonsortiet ACTRIS ERIC er resultatet av en langsiktig innsats fra 17 europeiske land. Illustrasjon: ACTRIS

    ACTRIS ERIC – et europeisk forskningsinfrastrukturkonsortium for atmosfæriske forskningsdata og -tjenester

    I dag har EU-kommisjonen besluttet at forskningsinfrastrukturen ACTRIS kan etableres som et European Research Infrastructure Consortium, eller ERIC. I ACTRIS ERIC bidrar 17 europeiske land med ressurser for å skape en bærekraftig infrastruktur som støtter klima- og atmosfæreforskning. Sammen utgjør våre fasiliteter verdens største atmosfæriske forskningsinfrastruktur!