Antallet for tidlige dødsfall som følge av luftforurensning fortsetter å synke i EU

EU, 24. november 2022: Luftkvaliteten i Europa blir stadig bedre, og antallet mennesker som dør for tidlig eller som utsettes for sykdom på grunn av luftforurensning er på vei ned. Men ifølge Det europeiske miljøbyråets nyeste analyser er luftforurensning fortsatt den største miljømessige helserisikoen i Europa. Mer ambisiøse tiltak er dermed nødvendige for å oppfylle de helsebaserte retningslinjene til Verdens helseorganisasjon (WHO).

Torsdag 24. november publiserer Det europeiske miljøbyrået (EEA) sin rapport «Air Quality in Europe 2022». I den presenterer de status for luftkvaliteten i Europa, vurderer virkningene av luftforurensning på helse og økosystemer, og identifiserer kilder til utslipp til luft.

Ifølge EEAs analyser fortsetter luftforurensning å utgjøre en betydelig europeisk helserisiko, som forårsaker både kronisk sykdom og for tidlig død. I 2020 ble 96% av EUs bybefolkning eksponert for konsentrasjoner av fine partikler (PM_2,5) over WHOs retningslinjer på 5 mikrogram per kubikkmeter (µg/m³) luft. Luftforurensning skader også landbruksavlinger, skog det biologiske mangfoldet, og forårsaker store økonomiske tap.

Minst 238 000 for tidlige dødsfall i EU skyldes fine partikler

Dårlig luftkvalitet, spesielt i urbane områder, påvirker fortsatt helsen til europeiske borgere. Ifølge EEAs siste estimater døde minst 238 000 mennesker i EU for tidlig i 2020 på grunn av eksponering for PM_2,5-forurensning (fint svevestøv) over WHOs retningslinjer på 5 µg/m³. Samme år førte nitrogendioksidforurensning og eksponering for bakkenært ozon til henholdsvis 49 000 og 24 000 for tidlige dødsfall i EU.

Luftforurensning fører ikke bare til for tidlig død. Luftforurensning forårsaker også dårlig helse, og medfører betydelige kostnader for helsesektoren. For eksempel førte eksponering for PM_2,5 i 30 europeiske land i 2019 til 175 702 år levd med funksjonshemming på grunn av kronisk obstruktiv lungesykdom.

Merk: Som oppgitt i tidligere års rapporter bør helseeffektene av ulike typer luftforurensning ikke legges sammen, for å unngå dobbelttelling på grunn av noe overlapping av data. Dette gjelder for både dødelighet og sykdom.

Fra 2005 til 2020 falt antallet tidlige dødsfall i EU som følge av eksponering for fint svevestøv (PM_2,5) med 45%. Hvis denne trenden fortsetter, ser det ut til at EU kan innfri Handlingsplanen for nullforurensnings mål om 55% reduksjon i for tidlige dødsfall innen 2030.

Det vil likevel være behov for ytterligere innsats for å oppfylle nullforurensningsvisjonen for 2050. Den har som mål å redusere luftforurensning til nivåer som ikke lenger anses som helseskadelige.

Tap av biologisk mangfold samt skader på skog og avlinger

Luftforurensning skader også land- og vannøkosystemer. I 2020 ble det oppdaget skadelige nivåer av nitrogenavsetning i 75% av EUs totale økosystemområde. Dette representerer en reduksjon på 12% siden 2005. Målet angitt i EUs Handlingsplan for null forurensning er å nå en reduksjon på 25% innen 2030.

EEAs analyser oppgir at 59% av skogkledde arealer og 6% jordbruksareal i Europa ble utsatt for skadelige nivåer av bakkenært ozon i 2020. De økonomiske tapene som følge av bakkenært ozons effekt på hveteavlingen utgjorde totalt ca. 1,4 milliarder euro i 35 europeiske land i 2019. De største tapene forekom i Frankrike, Tyskland, Polen og Tyrkia.

Mer enn halvparten av PM_2,5-utslippene kommer fra energibruk i bygninger

Hovedkilden til den fine svevestøvforurensningen i Europa er forbrenning av brensel i bolig-, nærings- og institusjonssektoren, ifølge EEAs rapport. Disse utslippene er hovedsakelig knyttet til forbrenning av fast brensel som ved og kull, for å varme opp bygninger. I 2020 sto sektoren for 44% av PM₁₀-utslippene og 58% av PM_2,5-utslippene. Industri, veitransport og landbruk er andre betydelige kilder til svevestøvforurensningen.

Landbruk sto også for det størstedelen av ammoniakkutslippene (94%) og mer enn halvparten av metanutslippene (56%). For nitrogenoksider var hovedkildene veitransport (37%), landbruk (19%) og industri (15%).

Samlet sett fortsatte utslippene av alle viktige luftforurensninger i EU å synke i 2020. Denne trenden har fortsatt siden 2005 til tross for den betydelige økningen i EUs brutto nasjonalprodukt i samme periode, fastslår EEA i rapporten.

Bakgrunnsinformasjon:

Om Europas grønne giv og EUs Handlingsplan for nullforurensning

Europas grønne giv (European Green Deal) har som mål å forbedre luftkvaliteten. Samtidig skal denne strategien føre EUs luftkvalitetsstandarder nærmere WHOs oppdaterte retningslinjer for luftkvalitet. Visjonen for EUs Handlingsplan for nullforurensning er å redusere luft-, vann- og jordforurensning til nivåer som ikke lenger anses som skadelige for helse og naturlige økosystemer innen 2050.

I oktober 2022 foreslo EU-kommisjonen en revisjon av luftkvalitetsdirektivet. Revisjonen inkluderer strengere terskler for forurensning, styrket rett til ren luft – herunder potensielle bestemmelser som gir innbyggere rett til å kreve erstatning for helseskader på grunn av luftforurensning, strengere regler for luftkvalitetsovervåkning, og bedre offentlig informasjon.

Merknad angående oppdaterte WHO-retningslinjer for luftkvalitet

EEA har estimert dødelighet som følge av eksponering for luftforurensning siden 2014. Frem til 2021 brukte EEA WHOs rapportanbefalinger fra 2013 som grunnlag for å anslå helserisiko ved luftforurensning. I årets vurdering tar EEA for første gang i bruk WHOs nye anbefalinger for helseeffekter, fra retningslinjene for luftkvalitet oppdatert i 2021.

På grunn av metodeendringen er det estimerte antallet dødsfall forårsaket av PM_2,5 lavere enn før. EEA har derfor oppdatert sine tidligere estimater for å konsekvent overvåke fremgang og relativ endring i forhold til målene i Handlingsplanen for nullforurensning.

Enkelte studier indikerer at helseeffekter, inkludert for tidlige dødsfall, kan oppstå allerede ved lave nivåer av luftforurensning. EEA har estimert disse betydelig økte helseeffektene i en spesifikk «sensitivitetsanalyse», oppsummert i orienteringen om helseeffekter.