Emner: Nye publikasjoner

  • Forskerne så etter, og fant, PFAS i prøver fra blant annet ulv, elg, oter (bildet), måker, ørn og isbjørn. Både rovdyr og planteetere utsettes for PFAS i norsk natur. Foto: Eldbjørg S. Heimstad, NILU

    Forskerne lette etter PFAS-varianter i ville dyr i Norge og på Svalbard. De fant flere enn forventet.

    Evighetskjemikaliene PFAS er menneskeskapte, og brytes ikke ned i miljøet. Dyr som lever på det norske fastlandet og Svalbard får i seg langt flere ulike PFAS-forbindelser enn forskerne tidligere har vært klar over. Særlig oter er utsatt, viser en ny studie utført av forskere ved klima- og miljøinstituttet NILU, Örebro universitet, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk polarinstitutt.

  • Store deler av den fine svevestøvforurensningen i Europa kommer fra forbrenning av ved og kull til oppvarming. Illustrasjonsfoto: Colourbox

    Antallet for tidlige dødsfall som følge av luftforurensning fortsetter å synke i EU

    Dårlig luftkvalitet, spesielt i urbane områder, påvirker fortsatt helsen til europeiske borgere. Ifølge EEAs siste estimater døde minst 238000 mennesker i EU for tidlig i 2020 på grunn av eksponering for PM2,5-forurensningsnivåer over WHOs retningslinjer på 5 µg/m3. Samme år førte NO2-forurensning til 49000 for tidlige dødsfall i EU.

  • Studier har vist at marin luft, arktisk snø og sjøsprøyt og tåke alle inneholder og/eller transporterer atmosfærisk mikroplast. Illustrasjonsfoto: Colourbox

    Havet og atmosfæren utveksler mikro- og nanoplast

    Forskning på det marine plastkretsløpet har først og fremst fokusert på tilførsel av mikroplast til havet via elver fra landbaserte kilder. Det vært mindre fokus på tilførsel via atmosfæren - men nå er det klart at atmosfæren både er en viktig komponent i plastkretsløpet, og en potensielt betydelig kilde til mikro- og nanoplastpartikler som transporteres til og fra havene.

  • Den omfattende hetebølgen og tørken i 2018 hadde negativ innvirkning på vegetasjonen over hele Vest- og Nord-Europa. Foto: Colourbox

    Tørken i 2018 stanset det naturlige CO2-opptaket i Europa

    I 2018 opplevde Europa en av de verste tørkeperiodene i det 21. århundre. En usedvanlig lang periode med høye temperaturer og lite nedbør førte til at planter og trær visnet og døde i stor skala. Det betød også at den europeiske vegetasjonen ikke tok opp noe CO2 fra atmosfæren det året.

Fyll ut e-postadressen din for å følge NILU

Når du velger å følge et nyhetsrom og opprette en brukerkonto vil dine personopplysninger bli benyttet av oss og av nyhetsrommets eier for å sende deg nyheter og oppdateringer i henhold til dine varslingsinnstillinger.

For mer informasjon, les vår Personvernspolicy, som gjelder for vår bruk av dine personopplysninger, og vår Personvernspolicy for Contacts, som gjelder for nyhetsrommets eiers bruk av dine personopplysninger.

Vær oppmerksom på at våre Brukervilkår gjelder for all bruk av våre tjenester.

Du kan trekke tilbake ditt samtykke når som helst ved å melde deg ut eller slette din konto.
Sjekk innboksen din

E-post sendt til __email__. Klikk på lenken i e-posten for å følge NILU .

Ok