Gå videre til innhold
Studier har vist at marin luft, arktisk snø og sjøsprøyt og tåke alle inneholder og/eller transporterer atmosfærisk mikroplast. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Studier har vist at marin luft, arktisk snø og sjøsprøyt og tåke alle inneholder og/eller transporterer atmosfærisk mikroplast. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Pressemelding -

Havet og atmosfæren utveksler mikro- og nanoplast

Studier har vist at marin luft, snø, sjøsprøyt og tåke inneholder atmosfærisk mikroplast. I en ny studie fremhever 33 internasjonale eksperter viktigheten av å inkludere atmosfæren i det totale plastkretsløpet og lage en strategi for å håndtere plastforurensning.

Det marine miljøet dekker over 70% av planeten vår. Det danner en betydelig overflate der atmosfærisk mikro- og nanoplast (MnP) utveksles mellom luft- og vannmiljøene.

Forskning på det marine plastkretsløpet har først og fremst fokusert på tilførsel av mikroplast fra landbaserte kilder via avrenning fra elver, og i mindre grad på tilførsel via atmosfæren. Per i dag er det klart at atmosfæren er en viktig komponent i plastkretsløpet, og en potensielt betydelig kilde til mindre plastpartikler som transporteres til og fra havene.

Dr. Nikolaos Evangeliou og Dr. Sabine Eckhardt ved NILU har fokusert på modellering av atmosfærisk langtransport av mikroplast fra veistøv. I tillegg har de sett på kvantifisering av globale kilder til atmosfærisk mikroplast og mikrofibre.

Mikroplast reiser tusenvis av km

Atmosfærisk mikro- og nanoplast er små partikler, hovedsakelig under 500 mikron. En stor andel av partiklene er på eller under 10 mikrometer (µm), og er dermed små nok til å pustes inn. De faller innenfor partikkelstørrelsen som gir størst bekymring for levende organismer, økosystemet og menneskers helse. Derfor er det også viktig for å forstå folks eksponering av skadelige partikler å finne ut hva nivåene er i atmosfæren.

Den nylige Nature Reviews Earth and Environment-artikkelen "Plastic Pollution in the Arctic" fremhever omfanget av plastforurensningsproblemet, og illustrerer dets utbredelse selv i fjerne arktiske miljøer. De siste årene har studier påvist at marin luft inneholder atmosfærisk mikroplast, arktisk snø er iblandet atmosfærisk mikroplast, og at sjøsprøyt og tåke transporterer atmosfærisk mikroplast. Bemerkelsesverdige høye konsentrasjoner av atmosfærisk mikroplast og nanoplast er blitt kvantifisert, fra 0,06-1,37 MnP m-3 i havluft til 5700 m-3 i tett bebygde byområder. Forskerne har også og modellert hvordan mikro- og nanoplast fraktes fra hundre til tusenvis av kilometer gjennom atmosfæren – på tvers av land, kontinenter og hav.

Estimerer hav-atmosfæreutvekslingen

Artikkelen Microplastics and nanoplastics in the marine-atmosphere environment fører sammen internasjonale eksperter innen atmosfære, oseanografi og plastforurensning. Med støtte fra FNs Joint Group of Experts on the Scientific Aspects of Marine Environmental Protection (GESAMP) og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) fremhever de atmosfærens viktige rolle i det totale plastkretsløpet; at luft transporterer små plastpartikler over store avstander og potensielt til og fra det marine miljøet.

Verdenshavene dekker et betydelig område der atmosfærisk mikro- og nanoplast kan avsettes. I tillegg kan utvekslingen foregå motsatt vei, via de samme mekanismene som danner sjøsaltpartikler (bubble burst ejection). Artikkelen viser at havet kan være en kilde til atmosfæriske mikro- og nanoplastpartikler. Utvekslingen eller «fluksen» mellom hav og atmosfære estimeres til å ligge på mellom 0,013 – 25 millioner metriske tonn per år. Disse verdiene er dog svært usikre på grunn av den begrensede tilgangen til konsistente, sammenlignbare data.

Strategi for å håndtere plastforurensningen

For å minimere denne usikkerheten og sette søkelys på de globale mikro- og nanoplastfluksene som skjer mellom hav og atmosfære skisserer forskerne bak artikkelen en global observasjons- og forskningsstrategi. Strategien vil ikke bare danne et langsiktig observasjonsnettverk for atmosfærisk mikro- og nanoplast, men også bidra til å kvantifisere mikro- og nanoplastutvekslingen hav-atmosfære. I perspektivartikkelen fremheves de nåværende ukjente faktorene innen atmosfærisk mikro- og nanoplastforskning, så som offshore marin deponering og kildespesifikke MnP-utslippsrater. I tillegg presenteres løsninger for å adressere disse kunnskaps- og datahullene.

Den globale strategien forskerne beskriver i artikkelen vil bidra til å skape et sammenhengende, sammenlignbart datasett som lar oss overvåke atmosfæriske mikro- og nanoplastutveksling på samme måte som vi overvåker kvikksølv, aerosolpartikler eller CO2. Det vil gjøre det mulig å ikke bare kvantifisere utvekslingen mellom hav og atmosfære, og dermed påvirkningen på økosystem og menneskers helse, men også bidra til mer effektiv forebygging og/eller håndtering av plastforurensning.

Perspektivartikkelen fremhever også behovet for å snarest sette i gang et globalt mikro- og nanoplastobservasjonsnettverk, operasjonsprosedyrer og globalt sammenlignbare langsiktige observasjonsdatasett.

Mace Head-observatoriet i Irland er ett eksempel på mulige GAW-observasjonssteder. Foto: Chris Lunder, NILU

Related links

Emner

Kategorier


NILU – Norsk institutt for luftforskning er en uavhengig stiftelse etablert i 1969.

NILU skal gjennom sin forskning øke forståelsen for prosesser og effekter knyttet til atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet og miljøgifter. På bakgrunn av forskningen leverer NILU integrerte tjenester og produkter innenfor analyse, overvåkning og rådgivning. NILU er opptatt av å opplyse og gi råd til samfunnet om klimaendringer og forurensning og konsekvensene av dette.

NILU har en sterk posisjon nasjonalt og internasjonalt, og er blant de ledende fagmiljøer i verden innenfor flere av sine fagfelt.

Kontakter

  • sjosproyt_COLOURBOX
    sjosproyt_COLOURBOX
    Lisens:
    All rights reserved
    Filformat:
    .jpg
    Opphavsrett:
    Colourbox
    Størrelse:
    929 x 523, 136 KB
  • Mace_Head_Irland_foto_ChrisLunder_NILU
    Mace_Head_Irland_foto_ChrisLunder_NILU
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Opphavsrett:
    Chris Lunder, NILU
    Størrelse:
    800 x 502, 79.1 KB
    Last ned

Relatert innhold

  • De ca 2400 innbyggerne i Longyearbyen slipper hvert år ut like mange mikrofibre i havet som de 1,3 millionene som bor i storbyen Vancouver, Canada. Illustrasjonsbilde: Colourbox

    Millioner av mikrofibre strømmer fra Longyearbyen og ut i havet

    Hvert år sender hver av de ca 2400 innbyggerne i Longyearbyen omtrent 7,5 millioner små mikrofibre ut i Adventfjorden. Det er like mye som de 1,3 millionene som bor i storbyen Vancouver i Canada. De små samfunnene i Arktis er en stor kilde til denne typen fremmede partikler i det sårbare miljøet.

  • Forskerne testet villaks fra Sørfjorden utenfor Bergen, og fjellørret fra tre fjellvann i Rogaland. (Illustrasjonsfoto: Thomas Nilsen)

    Nye metoder avslørte mikroplast i filet og lever fra fisk

    I en ny studie fra NORCE, Havforskningsinstituttet og NILU kom forskerne frem til metoder som lot dem bestemme mikroplast i filet og lever av så vel oppdrettsfisk som villfisk og fjellørret. Samtidig understreker de at studien er for liten til å konkludere om gjennomsnittlig innhold av mikroplast i fisk generelt.

  • Mikroplast fra veitrafikk kan fly med vinden til avsidesliggende regioner som Arktis.

    ​Mikroplast fra veitrafikk flyr med vinden

    En ny vitenskapelig artikkel publisert i Nature Communications beskriver hvordan mikroplast fra veitrafikk kan fly til havs - og til fjerne regioner som Arktis. Det er kjent at elver fører mye mikroplast til havs. I denne nye studien viser forskere fra NILU, IIASA og Universitetet i Wien at en tilsvarende mengde mikroplastpartikler havner i havet som et resultat av atmosfærisk transport.

  • PARC skal utvikle neste generasjons risikovurdering av kjemikalier. Foto: Colourbox

    PARC: Et europeisk samarbeid for å forbedre kjemisk risikovurdering

    Det europeiske partnerskapet for risikovurdering av kjemikalier (PARC) ble lansert i Paris 11. mai. Partnerskapsprogrammet skal utvikle neste generasjons risikovurdering av kjemikalier, og bidra til å støtte EUs kjemikaliestrategi for bærekraft og den europeiske Grønne giv-avtalens ambisjon om null forurensning (Zero Pollution Plan).

  • Hva skal vi gjøre mens vi venter på at myndighetene skal forby miljøgiftene?

    Hva skal vi gjøre mens vi venter på at myndighetene skal forby miljøgiftene?

    Hva skal vi gjøre mens vi venter på at myndighetene skal forby miljøgiftene, spør forskerne fra NILU i denne kronikken. Det er miljøgifter i maten vår. Det er miljøgifter i lufta vi puster. Det er miljøgifter i tingene våre. Men vi kan ikke slutte å spise. Og vi kan ikke slutte å puste.

  • Store deler av den fine svevestøvforurensningen i Europa kommer fra forbrenning av ved og kull til oppvarming. Illustrasjonsfoto: Colourbox

    Antallet for tidlige dødsfall som følge av luftforurensning fortsetter å synke i EU

    Dårlig luftkvalitet, spesielt i urbane områder, påvirker fortsatt helsen til europeiske borgere. Ifølge EEAs siste estimater døde minst 238000 mennesker i EU for tidlig i 2020 på grunn av eksponering for PM2,5-forurensningsnivåer over WHOs retningslinjer på 5 µg/m3. Samme år førte NO2-forurensning til 49000 for tidlige dødsfall i EU.

  • Kos deg i sola, sier NILU-forsker Georg H. Hansen, men bruk solkrem og annen solbeskyttelse så du unngår å bli solbrent. Illustrasjonsfoto: Colourbox

    Sommer, sol og UV-stråling

    Skal du til Syden i år? Etter to år med «tvungen» norgesferie er det nok mange som ønsker seg noen uker med (nesten) garantert sol og skyfri himmel. – Ikke noe galt i det! Sol er sunt i passe porsjoner, sier seniorforsker Georg H. Hansen fra NILU. – Men det absolutt beste for huden din er å unngå å bli solbrent. Så husk solkrem, hatt, og sjekk UV-strålingen der du er på https://uv.nilu.no/.

  • Det er først og fremst UVB-strålene som gjør at vi blir solbrente. Så når ozonlaget stopper mange av akkurat disse strålene fra sola, fungerer ozonlaget nesten som en solkrem for hele kloden.

    Sommeren er her – husk solkrem!

    Visste du at UV-indeksen er et mål på hvor sterk UV-strålingen fra sola er, og at den er relatert til hvilken effekt UV-strålingen har på huden vår? Både UVA- og UVB-stråling fra sola er inkludert i UV-indeksen, men hvorfor har ozonlaget noe å si i sammenhengen? Les mer i denne sommersaken fra NILU!