Havet og atmosfæren utveksler mikro- og nanoplast

Studier har vist at marin luft, snø, sjøsprøyt og tåke inneholder atmosfærisk mikroplast. I en ny studie fremhever 33 internasjonale eksperter viktigheten av å inkludere atmosfæren i det totale plastkretsløpet og lage en strategi for å håndtere plastforurensning.

Det marine miljøet dekker over 70% av planeten vår. Det danner en betydelig overflate der atmosfærisk mikro- og nanoplast (MnP) utveksles mellom luft- og vannmiljøene.

Forskning på det marine plastkretsløpet har først og fremst fokusert på tilførsel av mikroplast fra landbaserte kilder via avrenning fra elver, og i mindre grad på tilførsel via atmosfæren. Per i dag er det klart at atmosfæren er en viktig komponent i plastkretsløpet, og en potensielt betydelig kilde til mindre plastpartikler som transporteres til og fra havene.

Dr. Nikolaos Evangeliou og Dr. Sabine Eckhardt ved NILU har fokusert på modellering av atmosfærisk langtransport av mikroplast fra veistøv. I tillegg har de sett på kvantifisering av globale kilder til atmosfærisk mikroplast og mikrofibre.

Mikroplast reiser tusenvis av km

Atmosfærisk mikro- og nanoplast er små partikler, hovedsakelig under 500 mikron. En stor andel av partiklene er på eller under 10 mikrometer (µm), og er dermed små nok til å pustes inn. De faller innenfor partikkelstørrelsen som gir størst bekymring for levende organismer, økosystemet og menneskers helse. Derfor er det også viktig for å forstå folks eksponering av skadelige partikler å finne ut hva nivåene er i atmosfæren.

Den nylige Nature Reviews Earth and Environment-artikkelen "Plastic Pollution in the Arctic" fremhever omfanget av plastforurensningsproblemet, og illustrerer dets utbredelse selv i fjerne arktiske miljøer. De siste årene har studier påvist at marin luft inneholder atmosfærisk mikroplast, arktisk snø er iblandet atmosfærisk mikroplast, og at sjøsprøyt og tåke transporterer atmosfærisk mikroplast. Bemerkelsesverdige høye konsentrasjoner av atmosfærisk mikroplast og nanoplast er blitt kvantifisert, fra 0,06-1,37 MnP m^-3 i havluft til 5700 m^-3 i tett bebygde byområder. Forskerne har også og modellert hvordan mikro- og nanoplast fraktes fra hundre til tusenvis av kilometer gjennom atmosfæren – på tvers av land, kontinenter og hav.

Estimerer hav-atmosfæreutvekslingen

Artikkelen Microplastics and nanoplastics in the marine-atmosphere environment fører sammen internasjonale eksperter innen atmosfære, oseanografi og plastforurensning. Med støtte fra FNs Joint Group of Experts on the Scientific Aspects of Marine Environmental Protection (GESAMP) og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) fremhever de atmosfærens viktige rolle i det totale plastkretsløpet; at luft transporterer små plastpartikler over store avstander og potensielt til og fra det marine miljøet.

Verdenshavene dekker et betydelig område der atmosfærisk mikro- og nanoplast kan avsettes. I tillegg kan utvekslingen foregå motsatt vei, via de samme mekanismene som danner sjøsaltpartikler (bubble burst ejection). Artikkelen viser at havet kan være en kilde til atmosfæriske mikro- og nanoplastpartikler. Utvekslingen eller «fluksen» mellom hav og atmosfære estimeres til å ligge på mellom 0,013 – 25 millioner metriske tonn per år. Disse verdiene er dog svært usikre på grunn av den begrensede tilgangen til konsistente, sammenlignbare data.

Strategi for å håndtere plastforurensningen

For å minimere denne usikkerheten og sette søkelys på de globale mikro- og nanoplastfluksene som skjer mellom hav og atmosfære skisserer forskerne bak artikkelen en global observasjons- og forskningsstrategi. Strategien vil ikke bare danne et langsiktig observasjonsnettverk for atmosfærisk mikro- og nanoplast, men også bidra til å kvantifisere mikro- og nanoplastutvekslingen hav-atmosfære. I perspektivartikkelen fremheves de nåværende ukjente faktorene innen atmosfærisk mikro- og nanoplastforskning, så som offshore marin deponering og kildespesifikke MnP-utslippsrater. I tillegg presenteres løsninger for å adressere disse kunnskaps- og datahullene.

Den globale strategien forskerne beskriver i artikkelen vil bidra til å skape et sammenhengende, sammenlignbart datasett som lar oss overvåke atmosfæriske mikro- og nanoplastutveksling på samme måte som vi overvåker kvikksølv, aerosolpartikler eller CO₂. Det vil gjøre det mulig å ikke bare kvantifisere utvekslingen mellom hav og atmosfære, og dermed påvirkningen på økosystem og menneskers helse, men også bidra til mer effektiv forebygging og/eller håndtering av plastforurensning.

Perspektivartikkelen fremhever også behovet for å snarest sette i gang et globalt mikro- og nanoplastobservasjonsnettverk, operasjonsprosedyrer og globalt sammenlignbare langsiktige observasjonsdatasett.